søndag 21. mars 2010

Vårlig i stua

Etter to blomsterinnlegg utendørs, må vi vel krype til korset som det heter og ta turen innomhus igjen. Foreløpig er det ikke så mye spennende å by på ute, så det gjelder å skape seg noen koselige blikkfang inne. Som et forsøk på å ta våren med meg inn, har jeg tatt inn en bukett kvister fra plommetreet vårt og satt i ei emaljert kanne i glassverandaen.





Se, nå kom jo sola også! Plommekvistene står lyst og solrikt her, så jeg håper de etterhvert vil komme med små, hvite blomster.
Glassverandaen er et veldig kjært rom i huset vårt. Det er et av de rommene som det har vært nedlagt mest jobb med, og som i årevis ventet på restaurering. Om du har lyst til å kikke litt mer på glassverandaen vår, kan du jo ta en titt her.





Kløverplanta fra ei venninnes oldemor har vært på bloggen min før. I år er den større og frodigere enn noensinne, og allerede nå byr den på blomster. Det er faktisk nesten en måned før den fikk sin første blomst i fjor. Det kjennes ekstra kjærkomment med noen få spede blomster når man har passet på, stelt og overvintret planta gjennom en lang og kald vinter. Jeg tar blomstene tas som et tegn på belønning for omsorgen.




Om jeg skal ha noe særlig mer blomstring å glede meg over, blir jeg nødt til å kjøpe litt nå. Jeg har så glede av å ha blomster rundt meg, og vårblomstene finner sted til hjemmet mitt en etter en for tiden.
Ranunkler har jeg faktisk aldri hatt før, så det var på tide! Nydelige var disse, og de var koselige å komme hjem og pynte til helg med.


Jeg klippet av en og satte i en liten vase og vasen står på en nydelig keramikkbrikke, egentlig ment for å beskytte duken for kaffe- eller tesøl. Mine nyervervede koppbrikker har nydelige pioner i urne som dekor, og de franske ordene Maison des Jardins som betyr husets hage, synes jeg passer ganske bra.






Så ble det helgefint med ny blomst på bordet! Men det var for to uker siden... Til tross for omhyggelig påpass, så måtte jeg til slutt gi tapt. Ranunkler er ei plante som trenger mye vann og tåler ikke tørke. Det har jeg iallefall lært.





I skrivende stund ser det slik ut på stuebordet. Jeg skar av noen stilker fra ei fylt flittig lise som jeg har klart å holde liv i denne vinteren, men som har godt av å forgreine seg mer. Mitt håp er jo også at disse stiklingene skal få røtter, men jeg har ikke hjerte til å fjerne blomster og knopper, slik man egentlig bør da. Jeg håper på ja takk, begge deler - både blomster og røtter!









Et hjemmelagd reir med litt dun og egg i er en av påskens pynt her i huset. Et skikkelig vårsymbol, så enkelt, men også jordnært og trivelig. Kvistene og de brunprikkete eggene blir herlig kontrastfylt mot krystall, glass og prismer.







Nå ser jeg frem til påske. Det skal bli koselig. Ha ei riktig god uke alle dere som leser min blogg! Klem fra Trine

mandag 15. mars 2010

Vår- og forsommermimring - del 2

Her kommer fortsettelsen på blomstermimringen min fra hagen de tre siste årene. Jeg har ganske mye å by på av blomsterbilder egentlig, men tanken var å begrense litt og vise vår- og forsommerhagen fra april, mai og juni. Jeg har ingen typisk vårhage, men synes hagen vår er finest fra andre halvdel av juni og en måneds tid fremover. Det er da pionene og rosene blomstrer i hagen, samt mange av staudene og prydbuskene som jeg setter pris på.
Jeg bor på østlandet i herdighetsområdet H4-H5 og hagen ligger sørvendt til. Min kjære trofaste leser Britt fra Trondheim spurte meg om dette og det er muligens andre også som synes det er interessant å vite litt mer om hagen. Jeg har omtrent 1,5 mål å boltre meg på i hagen, mens selve det lille småbruket vårt er 7,6 mål.
Som jeg skrev i det forrige innlegget, så gleder jeg meg enormt til hagelivet setter inn igjen. Det er virkelig herlig å kjenne hvordan sola varmer og merke snøen må vike for vårens inntog. Men ennå ligger hagen med et hvitt dekke, og det er godt å finne frem noen bilder og drømme seg bort litt. Skjønner det er flere som har behov for slikt. Takk for alle koselige meldinger fra forrige innlegg. :-)
Jeg sluttet del 1 av mimreinnleggene med vårblomsten forglem-meg-ei og lammeøre. Her er lammeøre sammen med en annen herlig vårblomst som jeg har flere steder i hagen min, nemlig skogsymre. En blid og florlett blomst på tynne stilker som liker å frøså seg og bli mange. Gjerne for meg!








Skulle ønske jeg hadde det slik ved inngangspartiet akkurat nå. Herlige narsisser og blå stemor i ei slitt trekasse. Litt tålmodighet nå, så kan man snart starte plantingen av noen slike hardhauser som tåler noen minusgrader.




Ah, skjønn stemor med helt nydelig blåfarge!









Blodbeger er det noen år siden jeg hadde. Det er jo egentlig ei herlig plante med lange ranker av mørke røde blomster. Kan fint plantes ute i hagen og klatre i et klatrestativ også.








Se så fin den er! Jeg lurer på om jeg har noen frø i kjøleskapet, og de kan sås nå. De trenger litt tid for å spire.





Jeg er kjempeglad i mine akeleier! Jeg vet ikke navnet på alle disse sortene, og mulig noen av dem har krysset seg også, slik akeleier har lett for å gjøre. Her er iallefall minst fire ulike sorter, både hvite og mørke røde (nesten svarte), blå med hvit rand ytterst og rosa med hvit rand ytterst.






Her er akeleien Nora Barlow som jeg også har sådd selv. Jeg synes de er utrolig koselige blomster! Kjenner jeg gleder meg til gjensynet med disse!





Fylte hvite petunia, kjøpt på jentetur til Kjøbenhavn. Skulle tatt frø fra disse, vet du, så hadde jeg kunne hatt dem i år også. Vel, som en trøst får jeg si at noen planter er til for å nytes der og da. Kanskje jeg får tak i nye også...





Når kveldenog mørket kommer i begynnelsen av juni er det både vakkert og stemningsfult å tenne levende lys ute. Da gjelder det å ha mulighet for å sette seg nedpå ei stund og gripe øyeblikket.







Astrantia major eller stjerneskjerm er ei fantastisk plante. Jeg har hatt den i hagen noen år, og synes den passer godt i en gammel eplehage som hos oss. Stjerneskjerm er jo ei gammel mormorplante, lettstelt og hardfør, og med vakre blomster. Den er absolutt ikke prangende og jeg synes den passer fint til blant annet roser. Jeg har to farger både den som heter astrantia major rubra, som er litt kraftigere rød og denne du ser under som er mer grårosa i fargen. Stjerneskjrm liker også å frøså seg og det har den fått lov til det en del hos meg. Jeg klipper den ned når den begynner å se litt pjuskete ut og den belønner med en ny, men mer sparsommelig blomstring. Det flikete bladverket er også kjempefint.







Når de gamle krokete epletrærne på det lille bruket vårt står slik i blomst, ja da er det vakkert i hagen. Mannen min sier at det er aller vakrest da, og jeg er langt på veg enig med ham der og da, men klarer ikke helt å glemme mine roser og pioner heller.... ! Kort og intenst er epletrærnes blomstring. Helt bedårende forsommerromantiskt!





Det er godt å vite at vi har våren og den lyse årstiden foran oss. Snart påske, og etter påske vet vi jo hvor fort det går mot sommer. Men jeg må stadig også minne meg selv på det å være til stede her og nå. Gripe hver eneste dag og prøve å gjøre det beste ut av den. Men en mimrestund bakover og fremover er lov. Det er godt!
Vårklem fra Trine



søndag 7. mars 2010

Vår- og forsommermimring - del 1

Lengselen er stor hos meg nå. Jeg gleder meg og lengter så etter å kunne begynne ute i hagen, og det å kunne se det komme nytt liv opp av jorda og blader på trær og busker. Hadde jeg bare kunnet trylle, så skulle ski, staver, og akebrett som står på tunet utenfor vært ryddet langt inne i uthuset. Slikt utstyr var det ingen som hadde bruk for lenger... (til tross for at jeg har hatt større skiglede denne vinteren enn jeg noen sinne har hatt! De siste ukene har jeg til og med hatt noen av treningsøktene mine på ski. Det er ikke helt likt meg...)
Som for å prøve å bøte på lengselen, har jeg kikket gjennom hagebildene jeg har tatt de siste årene. Det er herlig å se igjen de kjente og kjære plantene i hagen, dog kun på skjermen så lenge. I dag deler jeg derfor litt av vår- og forsommerhagen hos meg med dere. Bildene i mimrestunden er i salig blanding fra de tre siste årene .






Når man ser nærbilde av denne Geranium sanguineum striatum (blodstorknebb) er det vel ikke noe rart jeg synes den er helt bedårende. Den er sart og nydelig, både i farge og utforming. Når den samtidig egentlig er en tøffing og brer seg til ei stor tue med drøssevis av disse yndige rosa blomstene og finflikete bladverk, så er den helt herlig å ha i hagen. Om jeg er flink til å knipe av frøkapslene (som forøvrig ligner på et storkenebb, derav navnet), vil den blomstre i lang tid. Jeg er så glad i denne Geraniumen og har den flere steder i hagen.






Tenk når prydepletrærne og epletrærne begynner å blomstre igjen! Dette unge prydepletreet heter Malus Kobendza og ser ut som en liten rosa sky når det står i fullt flor!





Dette synes jeg også var et koselig gjensyn. Valeriana eller vendelrot som den heter på norsk har jeg hatt i hagen de siste tre årene og vil ikke være den foruten. Jeg kjøpte den første planta da jeg var med staudeklubben på hagevandringstur på Toten. Vi var på en gård som også solgte en del stauder. Etter den tid har jeg jo funnet ut at den faktisk vokser bare to hundre meter nedenfor der jeg bor, og har vært nede med trillebåra og hentet meg enda mer av planta. Jeg har lært at den frøsår seg svært så godt, men min erfaring så langt tyder ikke så mye på det.
En bukett med vendelrot i et liters sinkspann på et lite bord på terrassen en solrik dag i juni. Ganske så hyggelig! :-)






Den herlige klematisen ved bislaget blomstrer like rikt og vakkert hver eneste vår. Jeg er fremdeles usikker på hva den heter, om det er en rosa alpeklematis eller om den heter noe annet. Vil gjerne ha tilbakemeldinger fra dere om noen vet råd. En skikkelig fin velkomst gir den iallefall til den som kommer hjem til oss.




I fjor hadde jeg en liten bukett pioner på terrassen allerede i mai måned! Da hadde vi nemlig vært på jentetur til Kjøbenhavn og kjøpt med oss herlige, vakre pioner hjem. Vel, noen av oss. Disse fikk jeg av ei venninne fordi jeg ikke hatt kjøpt meg meg noen, så i år skal jeg jammen handle avskårne pioner med meg hjem!



Til og med rose hadde jeg i blomst i mai. Den vakre portlandrosen Jaques Cartier var herlig å lukte på flere uker før noen av de andre rosene hadde tenkt å starte sin blomstring. Jeg har den stående på terrassen fremdeles. Den står plassert i snøen med en striesekk over seg, men jeg bør vel ikke ha så høye forventninger så kaldt som det har vært i vinter. Men jeg har jo et lite håp da...





Bedet ved innkjøringen vår med den gamle piontua med ungt mørkerødt bladverk ved lyktestolpen. Senere blir bladene grønne og tua gir mørk magentafargede blomster i hopetall. Til venstre står hvite skogsymre på lange tynne stilker.






Å, dette er noe jeg gleder meg til. Ganske tidlig på våren kommer forglemmeiei i bedene mine. Særlig i bedet foran terrassen har jeg massevis av disse søte små blomstene, og jeg har planer om å skaffe meg enda mer. Man blir jo bare glad av å se dem, både av fargen og de nusselige blomstene. Jeg klipper ned bladverket etter blomstring og de har fått frøsådd seg, snart synes de ikke når stauder og roser i bedet tar til å vokse. Her har forglemmegei selskap av søte lammeører. Jeg synes de to kler hverandre veldig godt!




Jeg har massevis av koselige blomsterbilder fra de siste sesongene. Planlegger å komme med enda et mimreinnlegg litt senere i måneden. Så hvis du er glad i blomster og gleder deg storlig til våren, så vil du kanskje følge med videre? Klem Trine