Trines Hus og Hage

Ting faller på plass - så godt!

2012-01-27T11:00:00.005+01:00

Alle som har holdt på en stund med oppussing og restaurering, vet at små ting har lett for å bli stående igjen, om man ikke tar det når man er i gang. Vi hadde store planer om å få gjort en del gjenstående ting på kjøkkenet vårt til jul, men så fikk vi hjelp i kjelleren og der var det masse som måtte tilrettelegges og ordnes for at arbeidskarene skulle få gjort sitt, og desember ble en svært travel måned med kjellerjobbing og istandsetting til jul. Så kom jo januar og det kunne fort blitt litt vanskelig å komme i gang med tenkte planer, om ikke det hadde vært for en liten happening (litt hemmelighetsfull) som skulle foregå hjemme hos oss. Da fikk mannen min en deadline, og som han sier selv, så jobbes det aller best under press! Og press ble det, men det resulterte i listverk rundt døra inn til kjøkkenet, og endelig fikk vi skaffet og, ikke minst festet diverse lysbrytere som har hengt og dinglet i måneder og år! Sukk, så godt....

Heldigvis er dette med restaurering av vårt gamle hus et felles prosjekt for mannen min og meg. Vi er skjønt enige om det meste og samarbeider bra - med hver våre arbeidsoppgaver og arbeidsfelter. Vi er også begge svært bevisste på at det vi gjør, skal samsvare med opprinnelig gammel stil. Ingen snarveier her i gården, nei. Listverket her er kopi av orginalt listverk for sveitserhus og vi har fått laget et eget fresestål med de samme profilene og elementene i en ekte sveitserlist (fas, karniss og staff) hos en lokal bygdesag.
Rundt denne kjøkkenåpningen stod isolasjonen og gapte og den forrige kjedelige lysbryteren hang og slang i ledningen. Det kjennes bare så jublende flott når slike ting blir i orden. En ledning i stua som har vært løs i mer enn 2,5 år har også fått ny, nostalgisk bryter og er festet!!! Hurra!

Og ikke nok med det! Men kjølerommet er nå ferdig, både utvendig og innvendig. Helt utrolig godt å ha fått et kjølerom til å oppbevare mat og drikke. Min kjære har laget hyller langs veggene og kjølerommet har plass til kasser med brus, kakebokser, frukt og grønnsaker for å nevne noe vi har her inne. Utvendig har en rund, nostalgisk dimmebryter til lysekrona over langbordet også kommet på plass, også den har hengt og slengt ei stund, så spør om jeg er glad!Ved siden av kjølerommesdøra skimter man nedgangen til kjelleren, hvor vi ikke er helt ferdige enda.

Vi ønsket å få et spiskammerspreg på døra til kjølerommet vårt. Da mannen min kom over en vanlig kjølromsdør til sterkt nedsatt pris, slo han til og ville prøve å gjøre det beste han kunne ut av den. Opprinnelig var døra en utenpåliggende kjøleromsdør som handymannen min har kledd med panel (limt utenpå døra) og kantlist. Panelen er spesialhøvlet med gammeldags perlestaffprofil og døra er ble bygd inn i veggen, slik at det ser ut som et spiskammers. Mannen min (og jeg såklart!) er nå godt fornøyd med å ha fått til en unik dør til en tiendedel av prisen for en innbyggingsdør (møbelfrontdør) til kjølerom. Døra og kantlistene ble malt i en behagelig blågrå farge som spiller på lag med de andre blå detaljene vi har på kjøkkenet. Vi syntes det var fint å få inn litt farge i et såpass lyst rom. Den siste lille "touchen" var stålhåndtaket vi kjøpte på høstmarkedet i Vikingskipet for en tier.

I helga feiret vi bursdagen til den yngste sønnen vår, som nå har blitt 7 år. Årene går så fort, litt for fort synes jeg rett som det er. Vi hadde et hyggelig familiebursdagslag her, til tross for at kjøkken og stue var fullstendig støvbelagt et par timer før gjestene kom. Det ble nemlig slik at vi hadde en som holdt på med sliping av gulvet i kjelleren akkurat samtidig med bursdagsforberedelsene. Heldigvis fikk vi feid over det verste før gjestene kom, og alle kunne sitte trygt uten å bli tilgriset og få luftveisproblemer pga støv....tror jeg. :-)

Jeg har fått så mange koselige kommentarer på den nye komfyren vår, og det er såklart veldig gledelig. Flere skriver at de er interesset i å høre hva slags erfaringer jeg gjør meg med den nye engelske komfyren, og jeg kan fortelle at helgens bakeprosjekter var vellykket. I forbindelse med vesleguttens bursdag har jeg fått erfare en av ovnens gode fordeler, da jeg kunne sette pizzaen til steking i det ene kammeret, mens sukkerbrødet stekte i det andre kammeret. Og kjente meg godt tilfreds! :-)

Det er helg igjen og jeg ønsker alle dere en riktig fiiiin fredag og herlig helg!

Klem Trine

Komfyren fra England er her!

2012-01-15T15:12:00.011+01:00

Jippi, den nye komfyren vi bestilte fra England er endelig ankommet Godager! Da vi fikk laget kjøkkenet vårt, ble det gjort plass for 90 cm bred komfyr. Det har vært i bruk siden februar 2011 og siden da har vi brukt vår vanlige 60 cm brede komfyr, med litt ekstra luft på begge sider. Etter massevis av undersøkelser rundt brede og nostalgiske komfyrer i både inn- og utland, bestilte vi i begynnelsen av oktober en engelsk kremhvit komfyr av merket "Leisure" via internett. Spenningen var derfor stor da vi for få dager siden endelig kunne plassere vår nye komfyr på plass og dermed nærmest fullende vårt nye kjøkken (noen få, småting står fremdeles igjen bla. fliser over komfyren).

Markedet for komfyrer som oppfylte våre kriterier noenlunde, er ikke stort her til lands og er i såfall veeeeldig dyre. Utvalget i England er atskillig større og rimeligere. Vi ønsket oss en 90 cm bred komfyr med induksjon eller keramisk topp (denne er med keramisk) med nostalgisk utseende. Å bestille ovn fra England har heldigvis gått noenlunde greit, men det tok tre måneder fra vi bestilte til vi fikk ovnen. Det var lite informasjon og kundeoppfølging fra produsent underveis, og vi måtte skrive en del mailer for å få vite noe som helst. Ovnen var ikke en gang produsert flere uker etter at firmaet trakk pengene for varen (noe de gjorde temmelig raskt). Å frakte ovnen til Norge var ikke noen problem. Vi brukte postens tjeneste, Bring, de var klart rimeligst av alle vi undersøkte, og leverer på døra (kr 1600 for frakt må vel sies å være en god pris!).

Vår komfyr har tre kammere, en grill øverst, en vanlig stekeovn med varmluft og et skap (til høyre) som er kun varmluft. Jeg må nok venne meg til bruken av de små ovnene. Synes det var veldig uvant og upraktisk da jeg skulle lage knekkebrød her forleden og måtte bruke mange små rister (det fulgte ikke med plater, kun rister og et par langpanner) for å få til den samme mengden som jeg vanligvis baker. Håper jeg synes det går greiere etterhvert. Skjønner ikke helt hvordan engelskmenn gjør det når de baker boller, rundstykker o.l. Mulig de ikke lager så store posjoner som jeg, for når jeg baker gjærbakst, lager jeg mye når jeg først er i gang. Fordeler med å dele komfyren inn i kammere kan være at man fint kan bruke et kammer til å steke middagen, mens et annet rom steker feks. kake samtidig. I tillegg tar det kortere tid å varme opp stekeovnen da rommene er såpass små.

I flere år har vi planlagt å skaffe oss en slik ovn, og det kjennes såklart herlig å få dratt i land prosjektet. Veldig lite typisk norsk denne ovnen, men vi synes den passet godt inn og er ikke rent lite stolte av vår nyanskaffelse!

Tar gjerne i mot om noen har innspill eller erfaringer i bruken av komfyrer med små kammere.

Ønsker alle som titter innom her ei riktig god uke! Takk for alle koselige kommentarer jeg får av dere også. De varmer skal jeg si dere. :-)
Klemmer fra Trine

Snøvær og stuekos

2012-01-07T21:29:00.017+01:00

Det har vært en ruskeværlørdag med litt blåst og snøvær. Jeg var bestemt på en tur ut, og har gått ei god trimrunde og tatt en liten sparktur med de to yngste gutta mine. Når man er ordentlig kledd, er det bare godt å få litt frisk luft og komme inn igjen til vedfyring i stua med friske kinn. Deilig å kunne være inne, tenne stearinlys og sysle litt rundt i huset noen timer.
Jeg har ikke begynt å kjøpe vårblomster enda. Bomstrene jeg har etter julen duger så lenge, noen av mine amaryllis er fremdeles i blomst, mens denne på stuebordet ennå ikke har rukket å folde ut sine store, snøhvite kronblader.

Et brunt lys og kastanjenøtter ei en søt, gammel stettskål gir lun og rustikk vinterstemning. Sukkerklypa i sølv kjøpte jeg på en auksjon i høst.

Det søte trehjertet som henger på vindushespen fikk jeg som en overaskelsesgave av ei god venninne til jul. Kjempekoselig!
Amaryllis er utrolig vakker, også som stilkblomst, og gjør seg godt i krystallvasen. Den vakre vasen fikk vi til bryllupet vårt for snart 19 år siden, og har vært masse i brukt gjennom årene.

Jeg har funnet frem igjen boka " Franske fornemmelser på nordiske vis" og bladd litt i den. Det er jo så masse nydelige bilder i den og boka er veldig delikat. Et lite strikketøy har jeg også som jeg koser meg med i stunder med TV-titting. Det blir nok et koselig lite kjøkkenhåndkle til slutt, tror jeg. Det er tynt garn og tynne pinner, så arbeidet vokser ikke så fort, men så er ikke prosjektet så uoverkommerlig heller da.

Nå skal min kjære og jeg nyte siste rest av lørdagskvelden. Det er duket for en film og da skal strikkepinnene svinges litt.

Ha ei god helg videre og noen fine januardager fortsatt!

Klemmer fra Trine

Julehjem ut - vinterhjem inn

2012-01-03T13:51:00.016+01:00

Det er ganske rart til å være meg, men jeg er i gang med å rydde ut jula allerede. Det er allerede til meg å være, for jeg er så glad i jula, og har aldri vært spesielt ivrig med å kvitte meg med den. Men nå kjenner jeg at det skal bli fint å tone julen ned, og nøytralisere mer i heimen. Jeg kjenner meg inspirert etter å ha hatt juleferie og vært mye hjemme med familien, kost meg og tid til blogging. Det er deilig å kjenne på den gode følelsen som inspirasjon gir, det gir meg energi og skapertrang. Jeg ønsker i tida fremover å prøve å skape et lunt og hyggelig vinterhjem i det gamle sveitserhuset vårt, men vårlige innslag ønsker jeg selvsagt velkommen. Det må til nå som vi går mot lysere tider igjen. Jeg valgte å beholde kvisten og noen av hjertene som henger på den i det brede vinduet i allrommet, og tenker hjerter i fattigmannssølv like gjerne kan være brukt i et vinterhjem som i et julehjem. Som et friskt innslag ble den fargerike buketten med tulipaner vi fikk av hyggelige lunsjgjester i romjulen.

Nå ønsker jeg meg mer snø, slik at vi får skikkelig vintervær her. Vi har snøvær og mildvær om hverandre, så noen stabile blå grader på gradestokken hadde vært flott nå.

Nå har vi nesten et helt år foran oss, helt ubrukt. Skal bli spennende å se hva som vil skje i løpet av året. Jeg har en positiv forventning. Det gjelder å gripe hver en dag, og prøve å gjøre det beste man kan ut av den. Er så takknemlig for at jeg har det så godt, og har så mange som jeg bryr meg om, og som heldigvis bryr seg om meg tilbake.

Håper du har en skjønn dag!
Beste klemmer fra
Trine

Året 2011 - del 2 (inklusiv kjøkken i juleskrud som lovet)

2011-12-31T04:13:00.034+01:00

Juni er en flott måned. Da nærmer sommerferien seg med stormskritt og man har nærmest hele sommeren foran seg. Den kanadiske rosa Therese Bugnet var den føreste rosa som blomstret i hagen dette året. Hyn slo ut i blomst i begynnelsen av juni, og blomstret kjærkomment sammen med akeleier og syriner. Mot slutten av måneden er blomstringen på topp i hage min. I juni hengte vi opp den koselige blå hylla på kjøkkenet og jeg fylte min nye blåprikkede mugge fra loppis full med fioler.

I juli startet mannen min på å tørrmure lysgroper av kalkstein foran alle kjellervinduene. Det var et møysommelig arbeid som ikke var ferdig før langt ut på høste.Vi var på en kjempefin ferietur til Oslo, og koste oss virkelig som turister i hovedstaden vår. Den blå og hvite mugga med små fat til ble kjøpt på salg på Kremmerhuset.

I august fylte mannen min 40 år, og vi hadde et lite overaskelsesselskap for ham. Vi to hadde også en herlig tur med sykkel og båt, og overnatting ved vannet. Minstegutten og jeg var på en liten blåbærtur denne måneden, og jeg plantet en Klematis Warzawska Nike som jeg inderlig håper overvintrer.

September kom med nydelige høstfarger på villvinen vår på uthuset. Bursdagshelgen min hadde jeg stand hvor jeg solgte koselige gamle ting på en gård i Stange Vestbygd. En fin erfaring som gav mersmak.

Så kom oktober med høstferie og epleinnhøsting. Jeg hadde god hjelp av gutta mine, og vi hadde en koselig stund sammen under innhøstingen. Ingen storavling i år dessverre, og det ble ikke så vi fikk lagd epleråsaft, slik jeg hadde tenkt. Satser på neste år..

Det ble flere loppebesøk i løpet av høsten, og i november kjøpte jeg nydelige kaffekopper i blått og hvitt. Oktoberbergknapp ble plukket inn og satt i vaser og den siste rosa av Constance Spry ble også satt i mugge.

Så var endelig julemåneden her og jeg kunne pynte mitt nye kjøkken. Jeg sydde nye gardiner til det brede vinduet, som ikke er spisestue lenger, men med i allrommet. Hele familien har, tradisjonen tro, bakt pepperkaker sammen og vi har hatt venner her på grøt med mandel i. Ellers ble desember en temmelig travel måned med masse jobbing i kjelleren, og dertil masse støving i julepyntet hus. Men vi er sjeleglade for alt som har blitt gjort. Nå som også desember og juleferien snart er over, føler vi heldigvis at vi har fått en del etterlengtet tid sammen, og hatt det deilig.

Da gjenstår å ønske dere alle en herlig nyttårsfeiring og de beste ønsker for 2012. Håper året vil bringe masse glede, kjærlighet og fine opplevelser for oss alle. Håper året vil inneholde mye godt samvær med familie og venner, at man er bevisst de små nære ting og evner å glede seg over dem. For som en kamerat sa en dag her i romjulen -det beste i livet er gratis. Det er så sant, så sant.

Takk for alle hyggelige kommentarer jeg har fått av dere på bloggen min gjennom dette året. Det gir meg inspirasjon og glede, og gjør at jeg fortsetter med Trines hus og hage inn i det sjette året.

Ha et riktig godt og velsignet nytt år!
Nyttårsklem fra Trine

Året 2011 del 1

2011-12-30T15:08:00.017+01:00

Da jeg satt og kikket litt på bilder fra året 2011 på dataen min i dag, fikk jeg, for det første bekreftet at jeg tar veldig mye bilder, og for det andre fikk jeg lyst til å legge ut en årskavaldade fra året 2011 på bloggen min. Dette blir min første årskavalkade, etter å ha blogget siden 2007.
Dette året har vært preget av husprosjektet vårt i stor grad. Året har innehold mye arbeid, og når man ser tilbake skjønner man at vi faktisk har fått gjort utrolig mye, selv om alt arbeid (frem til desember) har blitt gjort av oss selv på fritiden (mest husbonden som skal ha æren).

Januar viste seg med fremdeles vakkert vintervær og selv om vi nærmest bodde på en byggeplass, prøvde jeg å skape hygge i deler av rommene som ennå ikke var direkte berørt av restaureringen. I midten av måneden kunne min kjære og jeg reise på en kjempefin kjærestetur til Tallinn, Estland. Dit vil vi gjerne tilbake, vi likte oss så godt og syntes byen var helt fantastisk fin. I slutten av januar fylte veslegutten vår seks år.

I februar måned la vi nytt bjelkelag i hele etasjen og vannbåren varme på alle gulv, både i kjeller og i 1. etasje. Nytt furugulv er nå lagt og males fire strøk med bengalakk. Vi flyttet ut og inn ettersom huset var beboelig eller ikke. Tilbygget er isolert og dette er også måneden da vi tok i bruk kjøkkenet for første gang. Husker jeg bakte muffins på kjøkkenet i vinterferien og inviterte rørlegger og elektrikker på helt nybakte kaker.

Med mars begynte lengselen etter vår å bli stor, og jeg pynter mitt nye kjøkken med vakre narcisser. Det gamle kjøkkenbordet vårt har blitt gjort om til langbord, med gammelt understell og ny bordplate på 110cmx270cm. Rundt dette bordet skjer det meste, og vi opplever at allrommet vårt ble slik vi ønsket, nemlig hjertet i huset.

Med snøfri gårdsplass er det på tide å ta en skikkelig ryddesjau. Det hadde vi mange ganger i løpet av sesongen. Hele familien er i aksjon og vi prøver å få litt orden på ting rundt oss. De nye eikestolene vi kjøpte i januar, er fremdeles ikke ferdig malt. Å male 12 stoler tre strøk er en del jobb, og husfruen hadde noen timer i den nye kjelleren med prosjektet.
Og så var det blomster - i april kunne vi plukke buketter med både vårpryd og hvitveis ute. Herlig! April betydde påske og masse vårgleder og blomsterforventninger i glassverandaen.

I mai fotograferte jeg huset vårt utvendig med det nye tilbygget. Slik ser det fremdeles ut, men til våren skal det paneleres utvendig og vi får rekkverk øverst, slik at den mellomste sønnen vår får balkong ut fra rommet sitt. Jeg har tro på at det blir bra. Bjørka vår står med vårgrønt bladverk, og løkblomter og andre tidligblomstrende stauder spretter opp av jorda. Frukttrærne våre blomstrer i himmelsk skrud ei lita stund, mens på baksiden av huset venter en jobb etter gravemaskinens herjinger.

Fortsettelse følger...

God klem Trine

Julefeiring

2011-12-27T15:14:00.016+01:00

Det ble en travel opptrapping til julen i år, men nå er den her her og vi har hatt noen deilige dager så langt i julehøytiden. Det kjennes så godt å kunne ta det med ro og bruke tid på familie, venner, og bare kose seg sammen. Jeg setter virklig pris på disse dagene.
Julaften feiret vi sammen med familie. Vi var 10 til bords og hadde en kjempekoselig kveld sammen. Mannen min lagde rødkål, den beste jeg noensinne har smakt, og det luktet herlig jul i hele huset. Årets ribbe ble også usedvanlig god, inspirert av Helstrøm sine kokkekunster.

Når det gjelder pådekking av bordet til jul, er det tradisjon å bruke serviset jeg har arvet etter mormor og morfar fra Dokka. Det gamle Porsgrunn Porselen serviset med brune roser skal alltid frem ved fine anledninger.

Årets juletre ble en fjelledelgran, fraktet fra en slektning i Alvdal til oss. Et nett og pent lite tre, men lavere enn juletrærne i stua vår pleier å være, da vi pleier å ha tre som strekker seg fra gulv til tak. Uansett, når juletreet kommer inn i stua, da er det virkelig jul!

Innerst ser man den nye delen som ble bygd på i fjor. Kjølerommet er ferdig, og skal vises så fort ikke ledningene henger og slenger lenger. Møbleringen i den nye delen er midlertidig. Sofaen skal ned i kjelleren etterhvert som det blir ferdig der, og den gamle speilbuffen skal inn i stua.
Utrolig godt å være så langt at man kan begynne å innrede og bruke den nye delen.

Jeg må si det er deilig med en normal jul i huset, i forhold til i fjor da vi da vi bodde på kun denne delen av stua, og hadde kjøkkenet på vaskerommet. Man setter jo ekstra pris på å ha det litt mer bekvemt når man har prøvd noe litt mindre bekvemt.

Dette fatet med speil i bunn kjøpte jeg i Lyngby i sommer. Inspirasjonen kommer fra min gode venninne, Hanne, da jeg var på besøk i hennes vakre julehjem i fjor. Puta i bakgrunnen er også ny denne julen.

Jeg har satt en del koselige juleting på fatet mitt, noe som gir gjenskinn i speilflaten, andre ting er mer rustikke og hentet fra naturen. Tilsammen synes jeg det ble et koselig fat på bordet som er med og skaper jul i stua.

Jeg har lekt meg litt med kamera og tatt en del detaljbilder fra mitt nye speilblanke fat pyntet til jul.

Slik så det ut ved den gamle kjøkkenbenken før det ordentlige juletreet ble tatt inn i stua. Veslegutten vår og jeg var og hentet et lite tre til advent, som har stått pyntet i stua gjennom hele desember. Nå har det lille grantreet imidlertid fått ny plass på kjøkkenet.

To av mine fineste julekuler har blitt hengt opp i stuevinduet. Disse er fra Lene Bjerre og jeg har hatt dem noen år nå. Jeg synes de er helt nydelige.

Jeg tar sikte på at jeg får til et nytt blogginnlegg før året ebber ut og viser da mitt nye kjøkken i juleskrud.
Håper du har en nydelig og fredfull julefeiring og ønsker deg gode dager videre.

Så blir de stående disse tre; tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
1. korinterbrev 13.13.

Juleklem fra Trine

Jul i vinduet

2011-12-11T08:16:00.010+01:00

Jeg hadde ikke tenkt det skulle gå så mange dager fra sist innlegg, men tida har gått så fort og gjøremålene har vært så mange. Endelig er vi i julemåneden, og jeg prøver å både skape og nyte den gode førjulsstemningen i heimen. Det gjelder som alltid å være bevisst de fine stundene som en travel hverdag gir. Vi har nå bestemt oss for å få litt hjelp med husprosjektet vårt, og har nå fått et par trivelige arbeidskarer som jobber med gulv og tak i kjelleren vår. Et lys i en lang restaureringstunnel skimtes i det fjerne, og vi gleder oss over det.
For få dager siden kunne vi konstantere at det nå er 16 år siden vi kjøpte dette lille småbruket, og det nærmer seg halvannet år siden vi startet det største av alle prosjektene våre; med å lage kjeller, bygge et tilbygg og gjøre spisestue og kjøkken om til et nytt allrom.
Denne julen har jeg jo fått et "nytt kjøkkenvindu", nemlig det brede trefags-vinduet som før var spisestuevindu. Og jeg var fast bestemt i slutten av november, at julegardiner i allrommet skulle være på plass til advent...

Det er alltid spennende å skulle skape noe nytt i hjemmet, og jeg har kost meg i prossessen. Julestemningen fikk jeg også på kjøpet, etter å ha gått i forskjellige hyggelige butikker og kikket på tekstiler. Men ingen steder så jeg så fine gardiner som de røde- og hvite polkasukkertøy-gardinene jeg har fra før. Jeg endte opp med å spille på det jeg har fra før, og kjøpte kremfarget linstoff, sløyfebånd, ei pute i røde og hvite striper fra Herregård, og enda ei slik pute som jeg faktisk satte saksa i og lagde magebelter til gardinene av.

Jeg er jo så glad i å bringe naturen innendørs, særlig på denne tiden av året synes jeg det rustikke gjør seg så godt mot mer skjøre materialer som glass og fattigmannssølv. Det ble koselig jul i vinduet da stokken jeg fant i skogen før i høst ble hengt opp, julepynten funnet frem og hengt i vinduet.

Etter flere handleturer for å finne noe man liker, et par prøvinger og feilinger og noen timer med den gamle Pfaff symaskina etter mormor tilslutt, ble det heldigvis jul i det nye allrommet på Godager.

Ha fine førjulsdager og en hyggelig tredje søndag i advent!

Juleklem fra Trine

Frostfylt morgen

2011-11-15T10:12:00.012+01:00

Denne morgenen i november var den kaldeste så langt i høst. Gradestokken viste flere blå grader, og naturen viste seg med et lag innhyllet i rim. Så utrolig vakkert det blir når gnistrende krystaller svøper inn høstens naturlige forfall. Med kamera i hånden måtte jeg ut en tur og fange noen blikkfang denne morgenen, vel vitende om at om noen timer er mye av det magiske borte. Solen er allerede i gang med å varme, og værmeldingen har lovet en strålende dag på Østlandet.

Lammeøre har et herlig og karakteristisk bladverk. Det er både mykt (som lammeører) og har en nydelig gråfarge. Frosten er lekker på dette bladverket.
I høst har mine asters rukket å blomstre. Denne blålilla er ikke i blomst hvert år, det kommer ann på hvor kaldt eller mildt vær høstmånedene byr på. I år har det jo vært så snilt høstvær, og min store tue med sentblomstrende asters har vært i blomst i ukesvis allerede.

Blomsterstandene til syrinhortensiaen står fortsatt høyreist i en lysebrun farge. Fint, synes jeg. Et akeleieblad dekorert med rimperler til høyre. Enkelt, naturlig og vakkert.

Austinrosen Eglantyne har vært trofast i blomst siden juli. Denne rosa isknoppen er sesongens siste den byr på, nå takker for seg for denne gang. Jeg har hyppet den godt for vinteren og gleder meg til gjensynet til våren og alle de nydelige, store, duftende og romantiske blomstene den vil bære frem neste sommer. Ei utrolig flott rose som jeg håper å få ha i mange år.

I det som jeg pleier å kalle for yndlingsbedet har jeg både Geranium og et prydepletre. De små prydeplene med rim gir meg julefølelse denne frostfylte morgenen. Jeg gleder meg så til julemåneden!

Jeg vet det er mange der ute som kjenner som jeg, man gleder seg til desember endelig er her. Det er godt å ha noe å glede seg til og se frem mot. Men dagen i dag skal også leves. Ta vare på den, nyt øyeblikkene som blir gitt deg.
Klem Trine

Loppefunn til kjøkkenet

2011-11-01T09:44:00.012+01:00

Jeg har blitt en ivrig loppegjenger, og jakten på gode funn er alltid veldig spennende. Denne høsten har jeg vært litt rundt de få helgene det er loppemarked i nærområdet, og har da fått tak i en del koselige ting. På kjøkkenet går jeg for blått og hvitt, det gir meg både nostalgiske og og hjemmekoselige stemninger.

Disse blå og hvite koppene gav meg litt ekstra puls da jeg kom over dem på et loppemarked. De har et nydelig blomstrete mønster utenpå koppene, og en søt blomsterranke inni og på hanken. Mønsteret minner kanskje litt om stråmønsteret, og koppene er gjort av fineste porselen. Merket under er dog ukjent for meg, det har to piler i kryss med teksten "Kobolt-Bleu". Om noen vet noe, så fortell meg gjerne.
Den prikkete mugga er en sjarmfull sak, ikke helt feilfri, men fin å bruke som blomstermugge på bordet. Den er merket "Steingut" og "Colditz", Germany.

I mitt gamle kjøkken måtte alt fint porselen gjemmes bak tette skapdører, og noen sprossede skapdører var en av de tingene jeg ønsket da vi skulle ha nytt kjøkken. Det er hyggelig å kunne mine gamle kopper og kar som jeg har samlet, selv når de ikke er i bruk. I skapet under synes både gammelt og nytt, men fellesnevneren er at jeg synes dette er hyggelige ting å vise frem.

Her ser man skapet med både lukket og åpen dør. Jeg er svak for gammelt porselen når jeg er på loppemarkeder, og ser jeg noe jeg liker, blir jeg ganske enkelt nødt til å ta det med hjem. De gamle engelske tekoppene i rødt og cremfarget er jeg utrolig glad i. De har jeg hatt noen år nå, funnet på et loppemarked hvor jeg selv skulle hjelpe til å selge til et godt formål. Det var nok min belønning for jobben at jeg skulle komme over disse to skjønne koppene. Jeg drikker teen min med andakt av dem, og har alltid med meg øynene for å prøve å finne flere av samme slag. Men dessverre er ikke gamle tekopper særlig lett å komme over, det var jo absolutt mest vanlig å drikke kaffe fra gammelt av.
For å ha noen hyggelige tekopper og kaffekopper av samme slag, begynte jeg i fjor sommer å spare på engelske Wegdewood, Edme. Det er et klassisk og tidløst melkehvitt servise, som har blitt produsert siden begynnelsen av 1900-tallet.

Øverst i skapet står dette kaffeserviset, anskaffet for bare noen få uker siden. Det var da mannen min og jeg var på kjærestetur til Oslo at vi dumpet tilfeldig over vestkantmarkedet med salg av brukt og antikk. Vi ble begge begeistret for dette herlige blå og hvite kaffeservist fra finske Arabia. Vi gjorde en handel med en trivelig selger som tilbød seg å frakte serviset til hotellet vårt så vi slapp å gå med det på shopping. Det hører vel også med til historien at Dorthe Skappel stod og solgte brukte klær på markedet denne helgen, og det ble også en god kleshandel hos henne. Tilbake til kopper og skåler... noe av det fine med mine blå og hvite serviser er at de går så fint om hverandre og kan svært godt brukes sammen om vi er mange rundt bordet.

I dag har jeg fri og frokosten har bestått av kjempegod chaite fra mine engelske tekopper, et stykke hjemmebakt knekkebrød og druer, lagt på en sjarmerende tallerken fra norske Egersund. Å nyte frokosten i fred og ro er utrolig godt, setter stor pris på slike stunder.

Ha en kjempefin dag! Tenk at det er november alt da!

Klemmer fra Trine

Epleinnhøsting

2011-10-14T12:54:00.015+02:00

Epletrærne i hagen vår har jeg mange ganger gitt lovord her på bloggen min. De gamle, krokete og grove trærne som absolutt er med å gi preg på hagen, hele året. Nå er tiden inne for å høste av frukten de gir, og selv om ikke eplehøsten har vært så rik i år, har det da blitt noen kurver med frukt.

De to yngste sønnene våre og jeg var ute i høstsola nylig, og hadde en fin stund sammen med innhøstingen. Kurven fyltes av deilige røde epler fra trærne våre, både Lobo, Sefstadholm og Åkerø.

Kurven med Sefstadholmepler stod godt til tua med kattemynte og en rødbladet snøballbusk i bakgrunnen. I hagen min er det en del som blomstrer ufortrødent videre, selv om vi er midt i oktober. En god del sol de siste ukene og gode temperaturer gjør at både stauder og noen roser holder tritt. Kattemynten er ei utrolig plante (jeg har nevnt lang blomstringstid hos nyseryllik tidligere, den holder fortsatt på der ute), den har også blomstret siden juni og står på fremdeles. Slike blomster er da virkelig kjærkomne i hagen. I tillegg har den nydelige små lysende blå leppeblomster, bladverket lukter deilig mynte om man gnir på det, men katten vår blir ikke slik begeistret som jeg hadde trodd faktisk. Mulig mange andre katter synes den har en henrivende duft.

Innendørs er det kjekt å kunne sette frem en kurv av hagens epler. Jeg har nesten akkurat lest ut denne boka "Tilbake til Riverton" av Kate Morton. Ei fin bok om du liker 1800-tallets England, med storslåtte herregårder, tjenerstab, loyalitet, kjærlighet og dramatikk. Ei skikkelig god bok å kose seg med i godstolen, og anbefales herved videre.

Høsten er en fin tid, det blir jeg bare mer og mer klar over for hvert år. Koselig er det å tenne mer lys innendørs igjen er det også, gjøre det trivelig og lunere rundt seg. Den rustikke lykten er min nyeste innen lykter, kjøpt i vår i en koselig livsstilsbutikk som heter Stuttedrag landhandleri i Romedal. Sinkbøtten med de små blå fiolene (Viola hederacea) er flyttet inn, og er jeg heldig overvintrer dem og jeg får slike søte små i blomst igjen til våren.

Ei fin høsthelg ønskes deg.
Klemmer fra Trine

Hyllest til høsten!

2011-09-24T07:02:00.015+02:00

Jaaa, det er helg!!! Da jeg kom hjem fra jobb sent i går ettermiddag, var det ikke snakk om å gå inn og begynne å lage pizzaen jeg hadde planlagt. Det fikk bare vente, jeg måtte bare ut i høsthagen, ut i solen!

Hagen rødmer jo og spraker i vakre høsttoner , sola står høyt på blå himmel og det gav meg en deilig avstressende følelse å vandre rundt i hagen og kikke, rusle rundt med plantespaden og noen pottede frøplanter, og prøve å finne plass til de små håpefulle plantene.

Villvinen på uthuset er skikkelig flott nå, helt rød som uthuset selv, der den smyger seg bortover husveggen og klynger seg til vinduet. Jeg liker godt synet av den.

Nedover mot lekestua ser det slik ut. Epletreet vårt med lobos epler bærer noe frukt i år, men ikke slik som i fjor. Da var det helt enestående flott, med masse store, røde epler, nærmest uten sykdom.

Den lille beplantningen på høyre side av lekestua laget jeg i august i fjor. Husker jeg stod, temmelig tidlig en lørdagsmorgen, samme dag som birkebeinerrittet gikk av stabelen, det var både kaldt og vått den morgenen. Men jeg hadde bestemt meg for å grave bed, egentlig et ventebed for noen av plantene som har blitt flyttet i forbindelese med graving av kjeller. Men nå tror jeg jammen det kommer til å bli værende et lite bed der nede. Helt til høyre står rosa glauca, som har fått sin faste plass der, etter flytting i fjor vår. I bakgrunnen synes jordet vårt, med halmstubber av gull i solen. Det kan vel neppe være tvil på slike dager; høsten er en vakker årstid!

En grein av rosa glauca har virkelig fått lysten til å komme seg opp og frem her i verden, og rager nå over taket til lekestua. Etterhvert får den nok følge av flere greiner som vil opp i høyden. Vi skar den helt ned da vi flyttet den i fjor, og jeg er imponert over hvor mye den har vokst gjennom sommersesongen. Jeg liker så godt bladverket til denne rosen. Den har nydelig blågrått bladverk, og akkurat nå står den full av mørke røde nyper som også er et gode.

En av terrassens pelargonier i terracottapotte har blitt plassert foran lekestua. Til høyre vokser en klatrende skjønnhet, som jeg ble så glad over å se fordi jeg lenge trodde bestemt den var død...

...men min klematis Blue Angel var ikke død, men har greid å karre seg gjennom vinteren og kommet opp med ei fin og slyngenede grein. Denne greina klatrer nå i smijernsskodden vi kjøpte i Danmark i fjor sommer, hos Hanne på Sparregården, akkurat slik det var ment at den skulle.

Du ser jo selv hvor vakre blomster klematisgreina har båret frem. Helt bedårende blå og helskjønne blomster! I vinter skal jeg prøve å la den få et godt dekke, og om jeg sørger for at den har god tilgang til vann og næring, håper jeg den vil skyte med flere greiner til neste år. Blue Angel mååå jeg bare ha i hagen min! Jeg blir jo så glad av dette synet!

En rosa moskuskattost (malva) har funnet veien til lekestueveggen selv, og der får den lov til å stå.

Jeg har lovet å komme med rapport om hvordan det gikk for standen min i Stange Vestbygd for et par uker siden. Det var ei veldig hyggelig og fin helg å være på gården Store Gillund, og jeg koste meg på det gamle stabburet sammen med husfrua som solgte deilig hjemmelagd suppe. Det var nok lettere å nå ut til publikum med suppe enn gamle skatter, for å si det slik. Vi skulle nok markedsført at jeg var der med gammelt og brukt litt bedre. Men slikt lærer man jo gjenneom erfaring, og jeg fikk gjort meg noen erfaringer denne helga som jeg kan bruke til neste gang. Heldigvis var det også en del som forlot gården med både planter og nostalgi fra Trines hus og hage, og det var jo såklart moro!

God solfylt septemberklem fra Trine. Nyt naturens vakre høstskjønnhet i helga!

Solfylt sommerfølelse og spennende helg for Trines hus og hage

2011-09-10T05:50:00.006+02:00

Helgeværet har begynt fantastisk bra her i Hedmark hvor jeg bor. Nydelig solskinn i går, nesten så det lokker sommerfølelsen frem på ny. Middagen kunne spises ute terrassen igjen, etter dagesvis med bløte stolseter. Bildet er tatt inne fra allrommet og ut mot terassen.

I vinduskarmen står noen trivelige og nostalgiske kjøkkenting. Ei gammel kaffekvern, et gammelt nydelig sausnebb i Egersund stråmønster, kubbelys på skål av stråmønster, flittiglise i terracotta potte og pelargonium i gammel arvet hollandsk krukke. Ordentlig koselig når sola skinner og lyser opp både i vinduet og på blomstene utenfor.

Et lite stilleben på langbordet. Pelargoniene blomstrer jo så fint som bare det, lavendelen likeså, den har jeg nemlig vært flink til å knipe etter hvert som den blomstrer av. Da kommer det blomster på nytt. Noen tjærefløyelsblomster som har frøsådd seg, satte jeg i potte, fordi bladverket har så nydelig grågrønn farge mot den rustikke terracottapotta.

Denne helga skal jeg være med på noe spennende. Stange vestbygd skal ha åpne gårder denne helga, og jeg har blitt spurt om å være med og bidra med en stand. Når man er en som liker å gå på markeder, får man lett mer enn man trenger selv etter noen år, kanskje noen som kjenner seg igjen en smule? Trines hus og hage er selvfølgelig navnet på min stand, og jeg blir å finne på Store Gillund gård med masse landlige og hyggelige ting, gjenbruk og nostalgi. Der får man også kjøpt hjemmelagd suppe med hjemmebakt brød til, stauder, pelargonier og man kan ta seg en hagevandring i den fine gårdshagen. Håper mange tar turen mot Stange vestbygd denne helga, da jeg tror at det oser av landlig stemning og av markens grøde rundt om på de ti åpne gårdene.
Jeg gleder meg såklart stort og håper sola stiller opp resten av helga også. Det ser da lovende ut foreløpig...

Kanskje sees vi om du bor i nærheten? Ha uansett ei herlig helg!!! Klemmer fra Trine

Greengate og blåbær på kjøkkenet

2011-08-21T17:06:00.008+02:00

Greengate har vært populært i mange år, men selv har jeg aldri hatt noe av det. Men i løpet av sommeren har det kommet Greengate snikende inn, også på mitt kjøkken.
På sommerens ferietur falt jeg for en av Greengate sin sommerkolleksjon, nemlig ei søt kjøkkenmugge. Fin til blant annet vaniljesaus og såklart til blomster. Disse hvite nyseryllikene står lenge som snitt, og er ei skikkelig fin plante. Visst er den søt, både i hagen og innendørs. I hagen har jeg flere tuer, de har alle blitt store og hundrevis av slike små hvite rosetter har blomstret siden juni. Om jeg er flink til å knipe de som blir brune og visne, har jeg de nok gående i blomst ei stund til også. Ikke mange blomster står i blomst like lenge som denne, og det gjelder i høyseste grad som snittblomst også. Herved varmt anbefalt!
Legg også merke til det kjempesøte kjøkkenhåndklet fra Greengate, i samme serie som mugga.

Jeg ble så glad, for dette delikate kjøkkenhåndklet fikk jeg av ei kjær venninne i sommer. Hun har vært i Praha, og tenkte på meg da hun så dette kjøkkenhåndklet fra Greengate. Hun visste jo at jeg hadde anskaffet meg den blåhvite mugga. Så utrolig koselig og omtenksomt gjort, må jo bli glad av slikt da!

I dag har jeg og minstegutten vært på en liten blåbærtur. Det var ikke overveldende mye bær i skogen, men utrolig hyggelig var det likevel. Vi hadde med oss hjemmebakte boller og noe varmt i koppen, og da pleier det å bli bra. Bollen som bærene ligger i hører til i et Figgio flint bollesett som jeg kjøpte på loppemarked i vår. Søt synes jeg, og veldig kjekt med mange like boller i forskjellige størrelser.

I morgen er det skolestart, og vår yngste edelsten skal bli ordentlig skolegutt! Det blir spennende, fint og litt vedmodig også. Barnehagetiden er definitivt slutt og jeg vet jo hvor fort årene går når de først har begynt på skolen. Det gjelder å henge med så godt en kan og prøve å være bevisst på dagen i dag, tenker jeg. Dette skoleåret har vi tre gutter på samme skole, blir nok bra.

Ha ei flott uke dere!

Klem Trine

Dagens blomstergleder og sysler

2011-08-11T20:34:00.010+02:00

Vi har kommet godt ut i august, og jammen er det utrolig nok et kaldt høstdrag i lufta om dagen. I hagen min er det aller meste blomstret fra seg, men det er likevel mye fint, grønt bladverk å se. Noen av hagens roser er remonterende, så jeg kan fremdeles nyte noen roser, men de fleste har blomstret av og trenger litt tid for å komme med nye knopper. Min filosofi er at jeg vil ha glede av mine blomster innendørs også, og jeg tar meg derfor råd til å klippe av mine dyrebare skjønnheter og har satt i en kopp på kjøkkenbenken. Rosa heter Winchester Cathedral, og er en Austin rose. Det er er ei utrolig vakker rose og de små svevende brudeslørblomstene er med på å understreke rosens delikate fremtoning.

Den blå og hvite kaffekoppen har stått fremme på kjøkkenbenken ved lykta siden i vår, nesten alltid med en søt blomst i. Jeg liker den så godt, er jo svak for engelsk blått og hvitt porselen, det er utrolig sjarmerende. Ti fine asjetter og tre kopper med skål fant jeg på loppemarked i vår, så utover høsten nå blir det å jakte på dette serviset og prøve å skaffe noen flere kopper, eller noen tilsvarende. Under skålen står det Wood & sons England - gleder meg til loppejakten begynner .

Jeg kunne godt like å omgi meg med mer planter i blomst i hagen akkurat nå, så da jeg kom over en klematis med masse blomster og knopper til halv pris, måtte den bare bli passasjer i bilen hjem. I dag har jeg hatt noen gode timer i hagen klippet en masse avblomstrede blomstrer og plantet min nye Warzawska Nike klematis. Den tilhører Jackmanii gruppen og jeg har hatt den i hagen før, men prøver nå alstå igjen og gir ikke opp. Utrolig fin farge på den, og om den vil være så snill å overleve vinteren greit, skal jeg love den å være påpasselig med nok vann og næring. Så håper jeg vi to har felles interesser; nemlig opp og frem i rosehagtorntreet jeg har satt den ved.

En klematis jeg faktisk har hatt hell med, er denne hvite Summer Snow. Den er allerede langt opp i det ene prydepletreet og er nå i sin tredje sesong i hagen min.

Det finnes utrolig mange vakre klematis, og denne er kanskje ikke den man lettest mister pusten av, men jeg har blitt så glad i min Summer Snow, voksevillig og frodig som den er. Og jeg liker også godt den fine sommersnøen som legger seg over kvister og greier i treet, og som står så fint til prydeplene i treet.

Da er det på tide å nyte kveldens film sammen med husbonden. Vi har nemlig kjøpt en dvd samling av serien Mot alle vindar som vi har kost oss med i sommer. Sikkert en del som husker den Australske serien fra den gikk på TV tidlig på 80-tallet. Utrolig fin!

Klem Trine

Goder fra hagen

2011-07-26T09:57:00.019+02:00

Dagene har vært preget av det forferdelige som skjedde på fredag, hele landet vårt er i sorg. Min dypeste medfølelse til de som er direkte rammet.
Blomstring i hagen innbyr til små hagevandringer, noe som også er godt for å få litt avstand til det man stadig ser og hører gjennom media. Hagen får tankene over på andre ting, og jeg velger nå å se fremover og prøve å normalisere livet.

Jeg har vendelrot (valeriana) rundt omkring i hele hagen, og de fleste er nå avblomstret og klippet ned for at de ikke skal frøformere seg ukontrollert. Men denne staute og høyreiste planten ved terrassetrappen står på sitt vakreste fremdeles. Hver enekelt blomst består av massevis av bittesmå blomster og danner fine blomsterskjermer. Slike som mang en gang har sagt at jeg liker så godt.

Vi har endelig fått på plass terassekrokene på hver side av glassverandaen etter omveltningene her i høst. Jeg har savnet sitteplassene i sommer, å kunne sitte i le for vinden. Det var da vi skulle ha bursdag for eldstegutten i midten av måneden at husbonden innså at vi måtte jo kunne tilby gjestene våre et sted å sitte utendørs om sola skulle skinne den dagen. Det gjorde den imidlertid ikke, men sittekrokene våre har vi fått bruk for og vil få bruk for resten av sommeren. For meg er det iallefall veldig greit å slippe å se terassedeler utover plenen, og en glede å se at de nå er på plass der de skal være, og rekkverket likeså. Til husbondens lille hyllest skal det siest at han var så vis da han bygde terassen vår for 11 år siden, at han lagde disse terassekrokene våre i hele deler, slik at både gulvet og rekkverket enkelt kunne demonteres. Ingenting ble ødelagt og delene kunne settes på plass like hele året etter.

Her en kveld gikk jeg atter en liten rundtur i hagen og kikket litt. Minstegutten ville være med, og selv om det kanskje var i seneste laget for ham, han burde vel strengt tatt ligget med nesetippen under dyna på den tiden, måtte jeg jo la ham få være med mammaen sin og gå og se og lukte på blomstene. Kan synet av fine blomster og de deilige dufter gi ham gode øyeblikk og gyldne barndomsminner, så er vel ingenting bedre.
En av skjærsminbuskene i hagen blomstrer fremdeles med en del blomster i toppen. Da jeg bøyde en kvist for at gutten min skulle få kjenne den herlige duften, knakk kvisten likesågodt. Dermed ble den satt i et lite melkespann og plassert på bislaget. Et hyggelig syn som møter oss på vei inn og ut av huset.

Austinrosen Eglantyne måtte jeg også vise den lille på hagevandringen vår. Er den ikke helt skjønn?

Blomster er for meg alltid godt og gir meg noe positivt. Og spesielt når man kan gå med ei lita barnehånd i sin for å nyte dem. Det gir mening. Man kjenner seg rik.

Beste hilsner og alt godt ønskes dere fra Trine

Mer nostalgi på kjøkkenet

2011-07-19T06:23:00.013+02:00

Jeg fortsetter altså litt på kjøkkenet. Vi har jo fått nytt kjøkken i vår, laget av en lokal snekker. Som jeg nevnte i forrige innlegg vil vi gjerne at kjøkkenet skal få en viss personlighet, gjøre det mest mulig genuint og nostalgisk, samtidig som det selvfølgelig er praktisk og godt å jobbe på.

Vi kjøpte hylla gjennom Finn.no for flere år siden, og har oppbevart den med tanke på bruk i vårt nye kjøkken. På det gamle kjøkkenet vårt hadde vi også ei koselig hylle med skuffer i, men av plast. Denne er nok en eldre utgave, skuffer av glass og merket Hadeland under.

I tillegg til å være hyggelig og nostalgisk er ei slik hylle veldig kjekt. Matvarer som ris, pasta, havregryn og havsalt er svært lett tilgjengelig.

I vår kjøpte jeg nye emaljerte kjøkkenredskaper. Det var faktisk gjennom bladet Kamille at de solgte slike herlige kjøkkenredskaper fra Nigella Lawson, og det med 40 % avslag. Jeg er så svak for slike emaljerte ting til kjøkkenet, og synes de er superfine i min hollandske krukke på kjøkkenbenken. Og ja, praktisk også! :-)

Det emaljerte melke/fløtespannet ble kjøpt i fjor sommer i en bruktbutikk på Lena.

I skrivende stund regner det her hos meg. Det har regnet en del de siste dagene og det skal komme mer. Men innimellom skinner sola og gir den gode sommerfølelsen. Jeg har tenkt å starte prosessen med å male utemøblementet i hardwood i dag. Det er en del jobb med stolene, så jeg tar en stol nå i første omgang, og ser hvordan det går.

Ha en riktig fin dag og fortsatt god sommer, i sol eller regnvær. :-)
Klem fra Trine

Blåmalt kjøkkenhylle

2011-07-10T22:25:00.009+02:00

Jaaaaaaa, jeg har endelig greid å få til noe som jeg lenge har strevd med; nemlig to bilder ved side av hverandre.(!) Så enkelt egentlig, men bloggmalen min var visst litt smal, så etter mye møye og strev har jeg endelig fått orden på ting her, og resultatet ble ny bloggmal. Moro med litt forandring. :-)
De siste innleggene har handlet mye om hage, noe som nesten er uunnværlig for meg på denne siden av året, men nå vil jeg ta dere med inn på det nye kjøkkenet vårt igjen. Den koselige kjøkkenhylla henger nå på kjøkkenveggen, der den hører hjemme. Hylla er av god gammel årgang og har en orginal herlig blåturkise farge som jeg synes er helt vidunderlig fin.

Det er vel opprinnelig ment å bruke pyntehåndkle i kjøkkenhylla, for å sjule mindre fine ting som henger bak. Men jeg har glede av å sette litt småting oppå den, som ei søt gammel krukke og gamle småskåler, og henge gamle, emaljerte kjøkkenredskaper og ei lykt på spikrene under. For oss betyr det å tilføre kjøkkenet vårt mer personlighet og særpreg når vi tilfører det slike gamle og nostalgiske ting. Ting med sjel.

Jeg kjøpte nydelige dus blå stemor tidlig i vår til å ha ute på bislaget, og har hatt glede av dem helt til nylig faktisk. Men nå har plantene vokst seg så lange og ranglete at de ikke er så fine lenger. Jeg har plukket inn noen blomster og satt i en kaffekopp fra Wegdewood. Dette serviset begynte jeg å spare på i fjor sommer, og synes det er veldig tidløst og fint. Fargene sammen på hylla, blomsten og esken fra Isabella Smith i bakgrunnen er behagelige pastellfarger, og er skjønne som de søteste sukkertøy!

En raus bukett med stemor til langbordet ble det også. Den prikkete lille mugga stammer fra mormoren til mannen min, kjempesøt og sommerlig.

Jeg fortsetter fra kjøkkenet i neste innlegg også.
Ha fine julidager fortsatt! Koselig at du tok deg tid til å besøke min blogg.

Juliklem fra Trine

Midtsommerblomstring

2011-06-25T08:36:00.008+02:00

Det er så mye ute i hagen som blomstrer akkurat nå. Det ene høydepunktet etter det andre springer ut i blomst, og pionene er en av dem. Mine pioner blomstrer noe sent, de fleste, men den herlige sukkersøte Rasberry Sunday står i fint flor nå. Jeg synes den er helskjønn med hvit midte omkranset av rosa foldeskjørt, som en deilig bringebæris!

Pioner må bare inn på bordet, iallefall de som vokser i min hage, for de vil jeg nyte også da jeg ikke er i hagen. De er fantastiske alene, men gjør seg også godt i en bukett sammen med fine stauder. På langbordet mitt i kjøkkenet akkurat nå kikker jeg på buketten med pioner sammen med søte stauder som stjerneskjerm (Astrantia major rubra), vendelrot (Valeriana), nyseryllik og duftende sjærsmin.

Sarah Bernhard er som kjent en sentblomstrende pion, og hos meg står alle tuene fremdeles i knopp. Jeg fant en knopp hvor kronbladene var synlige, og den tok jeg såklart med i buketten min. Dermed påskyndes blomstringen og jeg kan nyte synet av den etterlengtede Sarah Bernhard, en stund før tuene ute står i blomst. Skjærsmin og nyseryllik er kjempesøte i seg selv, og derfor passer de så godt til disse dronningene i hagen. Jeg synes de underbygger hverandres skjønnhet og sammen er de helt smask!

Pimpernellrosa Frulingsduft er virkelig i slaget i år. Aldri har den vært så frodig og blomsterrik hos meg som i år, og det etter to skikkelig tøffe vintre! Det er herlig å kikke bort på denne busken i hagen som står helt oversådd med sjarmerende roser. Og ikke minst når jeg går bort til den og kjenner duften den omgir seg med! Skulle ønske jeg kunne sende den gjennom dataskjermen, slik at du kunne få kjenne!

Blomstene er jo så søte også med ulike fargesjatteringer av rosa, aprikos og gul. I bakgrunn står det mørkerøde prydepletreet som heter Royal, en fin kontrast til de sukkertøyfargede rosene.

Det plukkes stadig av rosebusken slik at den kan spre glede og duft inne også.

Vendelrot står høyreiste på tynne stilker over gelenderet og mange flere steder i hagen. Jeg liker jo denne blondeblomsten så godt at de er velkomne til å veve seg sammen med de andre staudene både her og der, selv om jeg må nok passe på å beskjære dem etter avblomstring slik at de ikke sprer seg helt uhemmet.

Det vokser og gror godt foran terrassen om dagen. Akeleier, vendelrot, stjerneskjerm, noen ettårige valmuer som har spredt seg selv og de karakteristiske mørkerøde kløverplantene (en type oxalis), og så ikke minst ruver de kjempestore rosa valmuene akkurat nå (Papaver Orientale "Coral Reef"). De ble sådd for tre år siden.

Det er bare å nyte synet av denne i hagen nå, for hver blomst står ikke så lenge. Kronbladene er som tynt silkepapir og jeg synes den er utrolig flott.

I dag er det lørdag, sola skinner og det er duket for hagesysler i hagen for min del. Jeg har tenkt å gjødsle rosene mine i dag, noe som bør gjøres ved disse tider (og senest 10. juli). I tillegg er det fremdeles en del å ta fatt på, både når det gjelder det videre arbeidet med å rette opp igjen skadene etter gravemaskiner og traktorer i fjor og luke litt (ugresset vassarve synes visst godt om alt regnet som har kommet). Og så har jeg tenkt å sette meg ned i hagen, og ta en stund hvor jeg nyter synet av vakre blomster som gror rundt meg. Det er en viktig syssel det og. :-)

Hyggelig at du tok deg tid til å kikke innom bloggen min. Ønsker deg ei kjempefin helg og kos dere alle som er på Glansdagen i Oslo! Håper på å kunne bli med om det blir en lignende dag senere.

Klem fra Trine

Forsommerblomstring i hagen

2011-06-11T09:39:00.009+02:00

Det er forsommer og akeleietid i hagen min. Jeg har akeleier som blomstrer i alle bed, og i flere forskjellige fargenyanser. Store hvite tuer med denne sjarmerende mormorblomsten blomstrer på begge siden av kjellerlemmene ned til bryggerhuset i uthuset vårt. De er selvsådde en gang i tiden for mange år siden, og siden har de tatt seg litt til rette og kan dukke opp både her og der. Der det passer får de lov til å stå og utvikle seg til store blomstertuer med hvite nikkehoder.

Jeg er glad i akeleier, synes de er med og tilfører hagen et sjarmerende og nostalgisk preg. Helt uunnværlige nå på forsommeren, og dessuten er det fine blondebladverket en pryd også når blomstringen er ferdig. Denne mørkerøde nyansen har jeg også flere steder i hagen, og synes den er nydelig. Jeg er ikke sikker på navnet på denne, men det er kanskje noen som vet?

Nora Barlow heter iallefall denne akeleien, og jeg synes den er et syn hvert eneste år. Jeg har store bestander med madammen, og synes kjolen hennes i rosanyanser er utrolig fin.

Yndig, søt, sjarmerende....

Syriner er en annen plante som preger hagen akkurat nå. Jeg har hvite syringer
(Mme Lemoine) og syriner i flere lillanyanser i hagen, både vanlig syrin og podet syrin. Syrinen på bildet er en vanlig syrin, og setter derfor en del rotskudd. Det gjør ikke podet syrin. Denne har på noen år vokst seg til en ganske stor busk. Akkurat denne syrinen synes vi er ekstra artig å ha i hagen, fordi dette er rotskudd fra en av de opprinnelige syrinene som stod her da vi overtok det lille bruket Godager i 1995. Dessverre og akk og sukk så ble disse fjernet fordi vi fant ut vi skulle ha hekk, men hadde det vært i dag, hadde jeg aldri gjort det. Den gang hadde jeg ingen kunnskap om hage og om hvilken hagestil jeg likte.

Bak stakittgjerdet ved steinbedet som går på oversiden av hele hagen, står en podet syrin som heter Syringa Charles Joly. Den har fått stått noen år den også, husker jeg kjøpte den for kr 52 på sensommersalg hos Plantasjen. I steinbedet blomstrer pinsenellik nå med rosa, herlig duftenede små blomster. Denne planta har jeg fått av gamle naboer der jeg vokste opp, og den herlige eldre dama kalte den for Atlungstad. Vet ikke om det er en lokal variant eller om det er det riktige navnet (Atlungstad er en staselig gård ikke langt herfra).

Ved bedet langs innkjøringen så det slik ut for noen dager siden. Treet er en rosehagtorn, men det blir nok ikke mye roseblomstring på treet i år, har bare såvidt sett noen små røde blomsterklaser. Ellers er den blålille toårige dagfiol i blomst, som jeg sådde i fjor. Den hvite er skogsymre.

Skogsymre har jeg hørt noen si at de er så aggresive at de nesten kvier seg for å ha dem i hagen, men min erfaring er at dette er ei kjempesøt gammel staude som jeg ikke ville unnvært her hos meg. Nydelig hvite blomster som starter blomstringen på våren og inn i forsommeren. Den sprer seg godt og man bør kunne gi dem litt plass, og om ei plante skulle dukke opp litt i utkanten av der du har tenkt, kan man enkelt rykke dem opp, og plante dem sammen med de andre. Se så godt de gjør seg når de er mange sammen...

I samme bedet vokser også de mørke røde akeleiene mot mørke røde knopper av pioner. Lekkert sammen! Pionene har jeg skrevet om flere ganger før også, dette er den gamle piontua som har stått her i mange tiår og vitner om beplantningen før vår tid her på det lille småbruket.

Samme type akeleie mot en klokkebusk i samme mørke rødnyanse. Også dette er en heldig sammenplanting om man liker å plante ton-i-ton.

Duftende og frynsete pinsenellik finnes også her. De står i fullt flor til pinsehelgen.

Hos oss står flaggstange høyreist og hvitmalt med vimpel i toppen hele året. Vi har et kjempestort flagg som heises på merkedagene, ellers er det vimpelen i Norges farger som vaier i vinden

Like ved flaggstanga står et av de staslige epletræne, akkurat her i blomst som det siste av epletrærne våre som blomstrer. Vi tror dette treet er av typen Lobo.

Nå blomstrer den kanadiske rosa Therese Bugnet også. Å, så herlig det var å kjenne roseduft igjen! Jeg plantet denne i fjor, og tidlig i vår stod den med knopper. De ser veldig mørkerøde ut i knopp, men når knoppen utfoldes blir blomsten nydelig rosa, og med fin duft. Det virker som om hver blomst ikke lever så lenge, men til gjengjeld er det mange knopper.
Det har vært litt leit med rosene de siste årene, med så streng barfrost de to siste vintrene. Det merkes godt blant noen av rosene rosene, noen er små og tufsete og flere store rosebusker er mye mer glisne enn vanligvis. Therese Bugnet har også fått noe medfart for den er ikke omfangsrik som den skulle vært, men noen få greiner rager godt over bakken og ser ut til å vil opp og frem her i verden. :-)

Yndefull og søt er den virkelig denne Therese. Hun har også behagelig duft og jeg håper virkelig å få beholde henne i hagen i mange år fremover. Jeg har funnet ut at jeg satser på skikkelig vinterherdige roser fra nå av. Slutt er det på klaseroser, og nesten slutt på Austinroser for meg. Vel, jeg kunne ikke dy meg for å prøve Mary Rose enda en gang, hun har jeg hatt mye glede av i mange år, og vil så gjerne fortsette med det. Det samme med Borbonrosen Louise Odier, jeg har kjøpt et nytt eksemplar etter at den siste store gav opp denne vinteren. Snufs, vedmodig er det med så mye blomsterrikdom som hun har gitt de siste 8-10 årene. Ellers satser jeg på kanadiske som er gjenblomstrende, og Albaroser som er historiske engangblomstrende. De er et must for meg. Vil gjerne høre om andre har erfaringer omkring roser.... :-)

Så til noen hvite søtnoser som står vakkert der ute i høljeregnet i skrivende stund. Vendelrot (Linaria) har jeg så sansen for. Like nydelig i knopp som den er i blomst. Knoppene har mye rosa i seg, men når blomsten er helt ute er den temmelig kritthvit. Jeg liker så godt skjermblomster og disse har jeg hentet fra grøftekanten like ved oss. I fjor var sluttsesongen i hagen så som så pga alle gravemasinene vi hadde i hagen, og de formeringsgale villstyringene fikk stå i fred og frøformere seg. Derfor har jeg gleden av temmelig mange av disse i hagen i år, men det er bare hyggelig. Vi man holde dem under kontroll er det bare å beskjere blomsten før de rekker å gå i frø.

Vendelrot har vært brukt og brukes vel noe fortsatt i legemiddelbransjen, blant annet mot søvnvansker.

Storkonvall tenkte jeg for noen år tilbake at jeg ville fjerne fra hagen min, kan du skjønne det? Nå synes jeg den er skikkelig fin og den gamle planten hører såvisst hjemme i en gammel hagen som min.

Snøballbusken plantet jeg sommeren 2009. Den skal bli en busk på 1,5-2 meter etterhvert, og det gleder jeg meg til. Den skal få den plassen i bedet den trenger (tror jeg da) og jeg forestiller meg hvilket syn det vil bli når den er oversådd med alle de nydelige hvite blomsterballene. Busker i staudebed er en fin ting, det skaper volum, høyde, frodighet og variasjon.

Vakker, vakker, vakker....

Ønsker deg ei herlig pinsehelg!

God blomsterklem fra Trine

Hagekikk i mai

2011-05-23T20:46:00.011+02:00

Vi er der nå, tiden man lengter etter gjennom året. Det er ei herlig og travel tid, og ekstra mange gjøremål har vi nå i denne byggeperioden her på Godager. Min gode mann er flittig som bare det med hammer, sag og drill, og husfruen må jeg si gjør så godt jeg med alt det andre som trenger en hjelpende hånd, både ute og inne. Tiden har ikke strukket helt til, og om jeg ikke har fått gjort det jeg pleier i hagen på denne tiden av året, prøver jeg å si til meg selv at det er ingen krise, det vokser og gror likevel, og mye vakkert er på veg opp av jorda.
Pionene har alt kommet langt, og knoppene blir større for hver en dag. Ser så frem til piontiden, men flotte er de, helt fra de bryter seg opp av jorda som små røde spyd.

Nederst i hagen, nede mot jordet, har vi en liten hagelund. Der vokser bjørka som vi plantet på bursdagen min i september år 2000. Den har blitt ei fin og fyldig hengebjørk på disse årene, og har en god miljøeffekt i hagen ved å skjerme for innsyn og være med å danne en legvegg mot jordet.

Under bjørkestammen vokser blant annet bispelue med massevis av spektakulære rosa små blomster.

Blomstringen til bispelue går jeg som regel glipp av, da blomstringen er såpass kort og ofte blir borte i vissent bladverk fra i fjor. Men i år fikk jeg det med meg! Utrolig vakre disse små rosa og hvite blomstene med litt bustete kremgul midte.

I den lille hagelunden vokser også påskeliljer. De glinser jo nesten som gull i vårsola.

Jeg har merklignok mye mindre løkblomstring i år, enn tidligere. Krokus, snøklokke og narsisser har uteblitt og er dypt savnet i vårhagen, men en del av perleblomstene er trofaste. Søte, lubne og himmelblå blant bladverket til stjerneskjerm.

Fritillaria meleagris, ruteliljen, er en av de trofaste knollene gjennom mange år, og heldigvis er den på plass også i år. Både hvite og rutete står med vakre, hengende hoder fra spinkle stilker.

Prydepletreet Kobendza står i fullt flor nå, greinene er inhyllet i ei rosa blomstersky. Å, så fint, så takknemlig og overveldende!

Frukttrærne er et syn i området nå, og her hos meg står de gamle, krokete trærne i sin vakreste skrud. Jeg synes det er et syn som man ikke blir mett av, ulike rosanyanser på knopper, hvite utsprugne blomster mot rustikke brune greiner, det er like fasinerende hvert eneste år.

Dette synet er bare å nyte mens det står på, epleblomstring i hagen er en kort og herlig lykkerus.

Småhjerte er ei staude jeg er glad i. Den dekker et større område under rosebuskene på roseringen, og blomstrer fra tidlig vår til langt på sommeren.

Og så auriklene, da. Så fine fløyelsmyke og burgunderrøde med hvitt pudder på de lysegrønne bladene. Ei ekte oldemorplante som er verdt å dyrke.

Hagen har masse å by på, men jeg gleder meg til jordhaugene er vekk, hjulsporene etter gravemaskiner er fylt igjen og jeg har fått gitt alle mine kjære grønne skatter beskjæring og stell som de har krav på. Heldigvis er det så mye nydelig å hvile øynene på, gamle bekjente som trofast vokser villig opp, gleder å legge merke til, akkurat nå.

Ønsker deg noen fantastiske vårdager, nå mot slutten av mai. Klem fra Trine

Blogg-bursdag!

2011-04-30T07:30:00.010+02:00

I disse dager har jeg har faktisk blogget i fire år! Det begynner å bli en stund siden jeg litt famlende tok bestemmelsen for å kaste meg ut i bloggverdenen, og det har vært udelt positive erfaringer. Jeg har på disse årene fått kontakt med mange herlige jenter rundt omkring i Norge som deler min entusiasme og lidenskap for interiør og hage, jenter som gir meg gode og varme ord gjennom kommentarene sine, som gir meg glede og inspirasjon, og ikke minst selv inspirerer meg med gjennom sine fantastiske blogger. Min lille filosofi er fortsatt at at dette med blogging skal være et overskuddsfenomen for meg, noe jeg gjør når jeg har tid og lyst. Jeg er bevisst på at i en travel hverdag med alle dets gjøremål, så skal ikke bloggen være noe jeg trenger å føle på dårlig samvittighet for. Og det er kanskje litt av grunnen til at jeg er her fortsatt, etter fire år! Jeg vet iallefall at det som jeg får av dere, kjære bloggvenninner, er utvilsomt en av hovedgrunnene til at jeg fremdeles er her! Derfor får dere en liten bukett hvitveis av meg. Et vakkert symbol på vår og glede. Jeg satte den på en blåmalt gammel kjøkkenstol foran den snart 100 år gamle teglsteinmuren på kjøkkenet vårt.

Tusen takk igjen, for alt det gode jeg har fått gjennom disse årene, både gjennom bloggene deres og ikke minst det som dere har gitt direkte til meg her på Trines hus og hage. Det er jo dere som gjør at blogging fremdeles er morsomt, og jeg kommer til å kose meg videre, med å gi og få.

Ha en flott helg!

Varm klem fra Trine

Stemoderlige søtnoser

2011-04-25T21:45:00.009+02:00

Et bedre påskevær enn vi har hatt her på Østlandet i år, skal man vel lete lenge etter. Utrolig herlig har det vært, og jeg har virkelig fått vært mye ute og stelt i hagen. Det er så koselig å se at trofaste planter er i ferd med å titte opp av jorda etter den strenge vinteren. Spennende å rote under løv og gamle blomsterstilker for å se hva som har tenkt seg opp og frem i lyset.Jeg hadde i dagesvis gledet meg til å kjøpe inn massevis av stemor til utplanting med det samme jeg fikk påskeferie, og heldig var jeg da jeg fikk tak i akkurat den nydelige himmelblå fargen som jeg liker så godt. Inngangspartiet ble klargjort for påske og vår.

På den grønnmalte inngangsdøra henger påskekransen som ble kjøpt for mange år siden i Arvika. Den har noe ved seg som gjør at jeg liker den godt og henger den opp år etter år.

Inne i bislaget akkurat nå.

Stemor i nydlelige blånyanser, sarte kronblader (egentlig skikkelig tøffinger) mot værbitt treverk, rustent jern og terracotta.

Under vinduet på uthuset har jeg fått plantet til i plantekassa. Samme søte stemor som ved inngangspartiet.

Og så var det mitt såkalte plantebord da (ikke så mye planting som skjer her egentlig, men pytt). Hyggelig å ruske opp her etter vinteren og invitere våren hit også.

Sol og påskeferie, vårarbeid i hagen, snekring innendørs, god mat, masse godt i påskeegget, lange turer med ei god venninne i morgensola, krimbok på sengekanten og kaffe på terrassen hos venner. Gode dager uten stress og mas har det vært og det kjennes godt.

Det er vår! Så herlig! Ha fortsatt fine vårdager fremover.
Glad klem fra Trine

Vår, påske og stadig nærmere mål

2011-04-18T08:39:00.009+02:00

Så herlig det er om dagen! Vips så forsvant vinter og snø og våren fikk skikkelig tak. Utrolig herlig tid dette, og så godt å vite at den varme årstiden ligger foran oss. Jeg har fått påskeferie og nyter å ha fri ei stund og kunne gjøre en del som har stått på vent. I helga fylte mellomste godgutten 10 år, og vi hadde familieselskap hjemme. Kjempekoselig å be inn til feiring og det er klart det er litt ekstra moro å vise frem resultatene av måneders jobbing med nytt kjøkken/allrom.

Det har vært mange som har kommentert at de gjerne vil se mer kjøkkenbilder, og det er såklart hyggelig. Endelig er mesteparten av listverket i taket og rundt vinduet nå på plass, men de mangler langs gulvet fremdeles. I taket har vi den opprinnelige faspanelen, malt i eggehvit. Den tykke konfyrledningen i taket er festet med gamle treklemmer. Slike detaljer liker vi godt, og mannen min er veldig begeistret over å endelig kunne ta dem i bruk, etter å ha hatt dem i bakhånd i flere år, nettopp for dette. Etterhvert skal vi få en 90 cm konfyr, en komfyr som både er praktisk og som et smykke i rommet. Slike ting er dessverre temmelig dyre, og det må spares ei stund først.

Langbordet er også ferdig nå og fungerte kjempefint under lørdagens bursdagsfeiring. Det er jo så koslelig å kunne sitte mange rundt et bord og prate! Understellet på bordet er fra det gamle kjøkkenbordet vi hadde, og så har møbelsnekkeren laget nye sarger og bordplate. Vi likte de dreide beina så godt på det gamle, gode bordet vårt, og synes dette ble en fin løsning. Nå har vi skikkelig langbord i allrommet, med lengde på 270 cm langt og 110 cm bredt. Vi skal ha hvitmalte stoler rundt bordet, men foreløpig er det litt hummer og kanari.

Det er jo påske, og det nostalgiske påskeegget som jeg har hatt fra egen barndom er fremme, tradisjonen tro. Akkurat dette egget er for meg veldig koselig, og passer fint under osteklokka med skriften "Chocolate". Gjett om det etterhvert skal fylles med sjokolade, ja! Gåsunger innendørs er for meg et "must", så fort seljen viser antydning til gåsunger plukker jeg en bukett og driver dem inne. Disse har jeg hatt i den melkehvite mugga i mange uker nå, og de små, myke og lodne gir stadig den gode vårfølelsen.

For et par år siden plukket jeg en herlig bukett vårpryd på denne tiden. Du må gjerne se den nydelige buketten og innlegget i tilknytning til det her. For noen dager siden plukket jeg på ny en liten bukett, men det som var så fint denne gangen var at jeg spurte grunneieren om jeg kunne få lov til å grave opp noen løk og plante dem i hagen min. Det fikk jeg absolutt lov til, så nå har jeg plantet denne nydelige løkblomsten i min egen hage. Grunneieren kunne fortelle at plantene hadde vært på eiendommen hans siden bestmoren hans levde, og hun hadde vårpryd i hele skråningen sin. Det er alltid kjekt å få med litt av bakgrunnshistorien til plantene, og jeg liker selvfølgelig ekstra godt at denne søte blomsten var en av bestemors gamle skatter.

I terracottapotta står vårgrønne spirer av oktoberbergknapp. I høst plukket jeg buketter av denne fine høststauden, og en av disse bukettene har jeg bare latt bli stående i vann gjennom hele vinteren. Blomstene har selvfølgelig visnet, men røtter ble dannet og nye spede spirer vokste frem. Nå på vårparten har jeg satt dem i jord, og det satte den nok pris på for den har betalt meg med fin vekst. Etterhvert setter jeg denne ut i hagen, og har så enkelt laget en ny plante av okteroberbergknapp, til glede i hagen hele sesongen, men særlig om høsten. Ha noen fine påskedager alle sammen! Tusen takk for alle hyggelige kommentarer dere gir. Jeg setter jo så veldig pris på det.

Jeg planlegger å komme med et nytt innlegg før påskeferien er omme, om noen har lyst til å følge med. :-) Påskeklem fra Trine

Ei god stund ved kjøkkenøya

2011-03-25T09:28:00.015+01:00

For en strålende morgen å våkne til! Jeg har fri og allerede klokken kvart på åtte i dag var alle tre ungene ute i hagen for å teste lillebrors nye radiostyrte fly! Like etter var det hyggelig å se skoleguttene mine sykle av sted til skolen for føste gang denne sesongen. Glade over å endelig kunne trille på selvdrevne hjul nedover bar asfalt.
Vårfølelsen er her, og det er flott å se vårlyset som strømmer inn i vårt nye kjøkken. Vi har fått et så mye lysere rom etter at vi fjernet veggen mellom kjøkken og spisestue, og får nå lys inn fra flere kanter. Narcissene som jeg kjøpte forrige helg står nå i fullt flor, og fyller faktisk hele rommet med godlukt.

Fredagsmorgenene er gode og avslappende morgener hvor jeg har mulighet til å nyte en god kopp te og ta en langsom frokost. Jeg fylte en kopp med god te og har nytt stunden med et rykende ferskt og vårfriskt Lev Landlig. Faktisk er det første gangen jeg sitter her på barkrakken ved kjøkkenøya vår og spiser et måltid. Langbordet vi skal ha her inne har kommet i hus, og fikk et malingsstrøk i går kveld, derfor passet det godt å ha ei øy å benke seg inntil. Og jammen er det sikkert på tide også. :-)

Jeg er kjempeglad for at vi valgte øy på kjøkkenet vårt. Den har fire store kolonialskuffer på hver side og to mindre, og rommer mye av nødvendighetene som må til i et kjøkken. Både baking og matlaging har blitt prøvd ut og fungerer kjempefint ved denne kjøkkenøya, og nå også det å sette seg ned med frokost og te. Jeg tror den skal bli kjempefin å sette frem mat og kaker til gjester på også, når vi kommer så langt at vi ber inn til kalas.

Denne koppen er ny. En rosa, og raus kopp som det går masse te i. Jeg fikk den av min kjære på morsdagen. Han vet at jeg er glad i slike store og romslige kopper til mine daglige doser te. :-)

Nå skal jeg benytte meg av arbeidslysten som vårlyset gir, og vaske ut byggeskitt fra glassverandaen. Det er godt å få "shinet" rommene etter all støvingen som har vært i forbindelse med husprosjektet. Fremdeles sages og hamres det i huset vårt, men det støves ikke i så stor skala som før. Det skal bli godt å kunne sette seg i en ren og ryddig glassveranda igjen. Den har vært god å ha som lagringsrom for pappesker med ting. Jeg tenker nok at lunsjen skal inntas der inne i dag. Det kommer nok et innlegg hvor dere får se både langbordet i kjøkken/allrom og glassveranda om ei stund. :-)

Koselig at du tittet innom bloggen min. Ønsker dere alle ei super helg!
Vårklem fra Trine

Kjøkkenglimt!

2011-03-14T17:21:00.010+01:00

Jeg har holdt kortene om min nye kjøkken inntil brystet lenge nå. Men her kommer i hvertfall en liten sniktitt. Flere har ymtet frempå flere ganger om å få se, og det er koselig at noen viser interesse. :-) Det er dessverre ikke skikkelig ferdig enda, listverk mangler, ledninger henger og slenger, gardinger, samt en del av mine gamle skatter av ting og tang som er med og tilfører sjel i rommet. Det står stille på den fronten, da det er kjølerommet som har min manns fulle oppmerksomhet for tiden.

Men kjøkkenet vårt er nå i bruk, og har vært det noen uker nå. Og jeg er så fornøyd!!! Og glad!!! Og stolt!!! Og føler meg så heldig og priviligert!!!

De som kjenner til Lidhults kjøkken, ser at vårt kjøkken er sterkt inspirert av denne kjøkkenleverandøren. Vi falt for Lidhults måte å lage kjøkken på, hvor skroget synes godt mellom skuffer og skap. Slik var det jo fra gammelt av, og da har det lett for å falle i god jord hos oss. Det synes på bildet at vi er fremdeles i prosessen, og det er like greit synes jeg, for slik er det.

Jeg er kjempeglad for vitrineskapene vi har, hvor koselige gamle tekopper og søte glass kommer til syne, og ikke bare lukkes og gjemmes bak tette skap.

Noen få pastellfargede primulablomster i ei søt lita medisinflaske på kjøkkenbenken. Lite som skal til for å skape vårfølelse - og kjøkkenlykke!

Jeg måtte le da jeg leste på en blogg at denne vasken kalles for "bloggvasken". :-) Men du, så fornøyd jeg er med denne doble porselensvasken! Den er kjøpt på Ikea og kostet derfor ikke skjorta. Under har vi en romslig skuff under til søppppel. For en forskjell fra slik vi hadde det før!

Mitt vidunder av en kjøkkenvask er stor og med god dybde slik at om man har noen småting nedi den, synes det ikke lang lei. Og for ei som hadde propp med lenke for å tette vasken i den forrige oppvaskkummen, kjennes det helt flott å gi bunnen et lite trykk og så er vasken tett. Jeg er mektig glad for krana vi har fått også. Vi bestilte fra England fordi vi likte den så godt. Men da firmaet ikke ville sende til Norge, var vi mer enn heldige da mine engelske søskenbarn kunne motta krana og ta den med seg til oss bare dager etterpå.

I 90 graders nostalgisk stil med bølger og kuler og tohåndskran til varmt og kaldt vann, er denne krana av merket Franke ei kran jeg synes sto godt til den rektangulære vasken.

Søte perleblomster i potte er et must for meg hver eneste etterjulsvinter/vår. I bakgrunnen skimtes den gamle opprinnelige murveggen av håndbanket teglstein som kom til syne da vi rev bort eternittplatene som lå over. Vi elsker veggen som den er, rustikk og ganske ujevn, men skikkelig herlig kontrast til de lyse panelveggene ellers i rommet.

Er det et sted jeg for tiden oppholder meg mye når jeg er hjemme, så er det i dette kjøkkenet. Eller allrommet som vi ynder å kalle det. Det har blitt et oppholdsrom i mye større grad enn før, ja, virkelig husets hjerte slik man leser og hører om. Overgangen fra "kjøkken" på vaskerommet og å stå med oppvasken i utslagsvasken er stor, og jeg er så utrolig glad for dette kjøkkenet. Vi er i ferd med å få vårt drømmekjøkken!

Klem fra Trine

Sommerens buketter fra hagen

2011-02-24T16:19:00.007+01:00

Jeg før har nevnt her på bloggen, at blomstene i hagen min gir meg masse glede. Det å dyrke frem disse nydelige vekstene, se det spirer og gror, så et lite frø og få ei plante av det, stelle og legge forholdene til rette for at de skal vokse og trives, la det bugne i bedene og ha så mye blomster at man med god samvittighet kan plukke buketter. Det gir meg mening. Og ekstra koselig er det å kunne glede andre ved å skjenke dem blomster fra egen hage.
Jeg har kikket litt på bukettene jeg laget og tok bilde av i fjorårets sesong, og synes det var godt å se blomsterynde nå i slutten av februar.

Det hele starter i begynnelsen av mai, da ble en blåveisbukett fra hagen satt i en av mine favorittmugger.

I den samme søte mugga kom en raus bukett hvitveis og lyste opp på stuebordet. Jeg må nok innrømme at hvitveisen ikke er plukket i egen hage, men i grøftekanten i nærmorådet vårt.

Kan nesten fornemme den gode vårduften fra disse.....

I juni springer mine første roser ut; nemlig pimpernellrosen Totenvikrosa. På et av vårens loppemarkeder kjøpte jeg denne vårgrønne vasen fra Stavangerflint, og de to passet godt sammen.

Denne buketten synes jeg selv ble herlig, da den strutter av høysommerblomster i friske farger. Det var koselig å kunne gi denne til ei kjær venninne da jeg var oppe hos henne på lunsj i sommer.

Pioner, pioner, pioner.... jeg elsker mine lyserosa Sarah Bernhard pioner! Et par-tre stykker av de store blomsterhodene, og man har en hel bukett. Stjerneskjerm er med og underbygger pionenes skjønnhet, uten å prange for mye og konkurrere om oppmerksomheten.

Bare noen stilker med nyseryllik, som er så søte og delikate i all sin enkelhet.

Det er ikke så mye som skal til for å skape deilig sommerstemning. Alt kjennes så sommerlig og godt når sola skinner inn gjennom stuevindet og lyser på de yndige blomstene som står i små vaser under pelargoniumen som strekker seg mot taket. Alle spiller de på samme lag med sine rosanyanser, ton i ton.

Denne sinkmugga krever noen blomster for å kunne fylles, noe pionene klarer uten problemer.

Et hageselskap med venner under epletrærne i august. Erteblomstene sørger for god duft til bordet, ellers brukte jeg både bergmynte, kapsler fra avblomstret valmue, ei sart rosa rose og eplekart for å lage et hyggelig bordpryd.

Det heter seg at det er bedre å gi enn å få, og det opplevde jeg virkelig da jeg gav bort denne sommerbuketten til naboen fordi hun hadde hjulpet oss med katten vår. Oi, så glad hun ble, hun synes den var så fin. Klart man blir kjempeglad selv når man får glede noen slik. :-)

Den hvite store mugga mi er jeg glad i, og den blir ikke mindre herlig med en nydelig bukett lyserosa roser fra rosebusken Martin Frobisher i. Disse kanadiske rosene blomstret i rikt monn utover sensommeren. Jeg måtte grave opp buskene mine når gravemaskinen krevde området, og er spent på om de overlever den dårlige og provisoriske plassen jeg gav dem. Dette er jo generelt svært hardføre og robuste roser, men om det skulle gå galt etter den strenge vinteren, skal de erstattes, for denne rosa må jeg ha i hagen fremover.

I september ville jeg ha skikkelig duftorgie og fargesprakende blikkfang på bordet, og erteblomstene jeg sådde i vår kunne plukkes til en god bukett og lyse opp i vasen av fattigmannssølv.

Masse gode sommergleder har jeg fått ved å ha en hage og dyrke blomster jeg synes er vakre. Gleder meg til den nye sesongen, der nye små og store buketter skal finne veien inn i stua, for ikke å snakke om nye vandringer rundt i hagen med saks i hånd for å plukke inn små blomstergleder man kan sjenke noen man setter pris på.

Klem fra Trine

Vinterlun pause

2011-02-06T12:50:00.004+01:00

En herlig søndag formiddag, sola skinner på senvinteren og naturen stråler. Kjenner jeg skal prioritere en liten tur ut på ski med ungene i dag. Jeg er glad for at vi skriver februar, sola begynner såvidt å varme i fjeset, og vi har hatt dagesvis med nydelig vintervær igjen.
Innendørs her på Godager bygges det og ordens det massevis hele tiden, men jeg har noen hjørner her og der som jeg av og til rusker litt opp i og prøver å lage behagelige og trivelige, midt i alt byggerotet. I stuekroken er det lunt og vinterlig, og akkurat som på soverommet liker jeg å bruke saueskinn her også.

Innimellom jobbing i huset, er det godt å ta seg små pauser. Sette frem noen av mine hjemmelagde coockies, tenne noen telys og ta seg en kopp med te.

Glassflasker, fattigmannssølv, smijern og lerkekongler på et gammelt, arvet fat er for tiden bordets blikkfang.

Linputa i sofaen var julegave til meg selv i år. Jeg gjør det hvert år, kjøper en liten ting til Trine fra Fredrikke (navnet mitt er jo Trine Fredrikke). Puta er kjempesøt med ei yndig lita jente med en kurv full av blomster. Den blomstrete puta ved siden av har samme nydelige lillanyanser og de to passer godt sammen. Den har jeg fått av ei venninne til bursdagen min, kjøpt i New York. Koselig!

Over sofaen henger hylla med kongler, hjemmelagd hjerte av kvister og telysglass.

Et nytt og mykt fuskepledd fant også veien hit til jul og myker opp puffen (men jeg innrømme at det ble fjernet fort igjen, jeg vil vente til det meste av støvjobbene er gjort).

En av mine store, gode tekopper har kommet på bordet og nå skal det bli godt med en kopp med chaite. I den gamle rundovnen i stua spraker ilden og varmer godt. Alt ligger til rette for litt kos før man gyver på igjen.
Vel, slik var det iallefall da jeg tok disse bildene for et par uker siden. Nå, ser ting litt annerledes ut.....

I mellomtiden har vi kommet lengre med gulvene i huset. Parketten har blitt revet av, slanger til vannbåren varme har blitt lagt i gulvene og flunka nytt furugulv har blitt lagt. Og så det aller verste; malingen av bengalakk! Det lukter helt forferdelig, river i halsen! Vi har flyttet ut hele fire ganger til svigermor mens vi har malt gulv etter gulv. Men nå er alle sammen malt fire strøk, og vi kan bo hjemme igjen. Hardere og blankere en oxan gulvmaling blir bengalakk på gulv. Vi er så fornøyde med resultatene. Og hvordan det ser ut i stua i skrivende stund, ser du på bildet under. Over helga kommer listene, og så skal møblene og rundovnen på plass igjen. Det begynner å gå seg til for oss her nå, både på stue og kjøkken, og jeg skal nok komme med flere bilder etterhvert. :-)

Strålende vinterklem fra Trine

Soveromsfryd

2011-01-21T13:05:00.011+01:00

I disse bygge- og oppussingstider er det koselig å prøve å gjøre det litt hyggelig i huset der man har muligheten til det. Soverommet er en av få steder i huset som ikke er berørt av husforandringene, ingen pappesker stappfulle med ting, ingen midlertidig omplassering av møbler. Her er ting som det pleier, et hyggelig og svalt rom (og som kanskje har nok med sitt eget rot?) Jeg har nesten ingen steder og sette potteplantene mine om dagen, og det er nesten synd at jeg ikke tenkte på å sette ei plante på nattbordet mitt før. Men nå står den iallefall der, den søte grønne planta med de tykke, fine, marmorerte bladene, sikkert derav navnet Marmor Lanterne.

Ute er det helt utrolig nydelig og vintervakkert og det inspirerer til lunhet. Ved å tilføre litt kontraster i brun- og grånyanser synes jeg nattbordet blir trivelig. Saueskinnsfellen på gulvet ble kjøpt i romjulen, og denne grå synes jeg gled godt inn her. På det lille skiltet som henger på skuffeknotten står det "Chambre" (soverom på fransk). Det ble kjøpt i Frankrike, Antibes da vi var i der for snart tre år siden.

Jeg har fått skikkelig sansen for å tilføre hjemmet lunhet og vinterstemning gjennom å bruke skinn, ull og (fuske)pels. Å forlate ei varm dyne tidlig om morgenen er ikke alltid like moro, men det første steget ut av senga når nakne føtter settes rett på saueskinnsfellen, er en myk og god måte å starte dagen på.

I helga var mannen min og jeg på kjærestetur i Tallinn, Estland. En vakker by fra Middelalderen hvor vi trivdes veldig godt. En av tingene jeg kjøpte med meg hjem var disse fine, håndstrikkede sokkene i lys saueull. Gode til kalde vinterføtter i januar!

Utsikten i dag tidlig fra soveromsvinduet. Den mellomste sønnen gikk så trøstig i vei på ski til skolen over jordet. Jeg stod i vinduet og så etter ham og smilte for meg selv. Han var så grom der han gikk. :-)

Ha ei riktig god helg alle sammen. Nyt vinterdagene med rim, frost, snø, kulde og sol i skjønn forening. Man må bare stoppe opp og nyte synet.
Klem Trine

Knotter og kjøkkenhåndtak

2011-01-05T19:01:00.005+01:00

Jippi, i dag har jeg vært og hentet ei spennende pakke på posten. Pakka inneholdt knotter og håndtak til det nye kjøkkenet vårt, og spenningen var derfor stor da jeg sprettet opp pakken og fikk ta de nye knottene og håndtakene i nærmere øyesyn.
Det er ikke hverdagskost å bytte kjøkken akkurat, vi har faktisk ventet i 15 år. Helt fra vi kjøpte det gamle sveitserhuset vårt har vi visst at vi skulle bytte ut det eldre Noremakjøkkenet med et mer tidsriktig heltrekjøkken. Og nå gjør vi ting ordentlig, så ordentlig vi kan.

Vi hadde lyst på såkalte skålhåndtak til alle skuffene våre, og knotter til skapdørene. Og vi ville at de skulle være av et skikkelig materiale, som støpejern. De måtte være ekstra forseggjorte, og ikke helt slike som man ser i de tusen hjem. Vi startet med å søke på nettet og besøke byggevarekjedene i distriktet vårt. Jeg fant et par fine håndtak, men de var dyre og jeg fant ingen knotter som passet til. Ganske fort startet nettsøkene våre å bevege seg utenfor landets grenser. Resultatet fikk vi altså i dag! Disse kjøkkenhåndtakene og knottene likte både husbonden og jeg godt, og jeg gleder meg til de skal monteres på skapdører og skuffer!

De minner om gode gamle nostalgiske skålhåndtak, nesten helt like noen som sitter på en gammel skuff som vi bruker ute på terrassen om sommeren.

Hele veien fra USA kommer de....

Det jobbes for tiden med å ferdigstille kjøkkenet og det blir litt mer ferdig dag for dag. Nå om dagen håndmales innredningen, og skuffefronter er i ferd med å komme på plass. På bildet ser du deler av konfyromrammingen. De smale skapene får snart glassdører med sprosser, og i bakgrunnen skimtes husets opprinnelige faspanel.

Kjøkkenklem fra Trine

Hannes herlige julehjem del 2

2011-01-01T13:15:00.006+01:00

Her kommer andre delen av min venninne, Hannes herlige hus. Jeg lovte bilde av tømmerhuset utvendig, og som du ser er det ikke noe småtteri. Det troner høyt over havet, mot fjells med trær så vakkert i bakgrunnen. En svær gråsteinsmur har blitt lagt opp langs innkjøringen og avgrenser effektfullt hagen. Jeg synes det er et vakkert hus, nydelig i vinterdrakt, men også veldig fint om sommeren med grønn ramme rundt.

Etter å ha gått opp en stor steintrapp, kommer man opp til dette inngangspartiet med fin dobbel inngangsdør som Hanne har pyntet med hver sin grankrans til jul. Inngangspartiet og det meste av terrassen har tak, og på sommerstid pynter Hanne med bord langs husveggen hvor hun lager fine stilleben, godt beskyttet mot regn og ruskevær.

Eiendommen inneholder også et koselig lite anneks, bygd i samme stil som huset. Dette brukes som smørebod om vinteren for den skiinteresserte mannen i huset, og innbydende gjesterom om sommeren.

Se så koslig utenfor annekset. Gamle ski og og håndlaget kubbestol er arv fra forfedre. Slike ting passer perfekt her og setter stemningen for vinterlig idyll.

Trår vi innenfor den doble inngangsdøren til huset, kommer vi inn i en stor og hyggelig hall. I et hjørne har Hanne satt et lite juletre med lys på en gammel spisestuestol, og pyntet med naturmaterialer rundt.

Inne på kjøkkenet har Hanne lagd en stor krans av hengebjørk som henger ned fra taket.

Jeg synes det ble flott med denne rustikke kransen mot sløyfebånd i lin og store, flotte kuler i fattigmannssølv under. Noen søte engler i sink svever også under kransen, om man ser litt mer nøye etter.

Familien er så heldig at de har peis på kjøkkenet. Det gir for det første en lun og trivelig spiseplass, og en peis er så absolutt hyggelig stemningssetter i et rom. Her ønskes god jul fra skiferhjerte på peisehylla mens engler daler ned i sjul, og snurrer rundt og rundt i varmen fra det levende lyset under.

Hanne er en riktig morgenfugl og på morgenkvisten før hun skal på jobb, tar hun seg tid til å sitte ved spisebordet foran peisen som mannen har fyrt opp enda tidligere (!), med en kopp te og et interiørblad. Høres ikke det ut som en god start på dagen, så vet ikke jeg. Kanskje er det i slike stunder hun klekker ut de gode ideene hun bruker for å skape et så koselig hjem i det flotte tømmerhuset sitt? :-)

Det er første dagen i det nye året. Et helt nytt år ligger foran oss, blankt og ubrukt. Håper det blir et år der urealiserte drømmer går skritt nærmere virkelighet, men like fullt et år der man tar vare på hver eneste dag og kjenner på takknemlighet og glede over de små ting her i livet. Når jeg tenker etter et par sekunder, blir jeg helt overveldet over hvor godt man har det og hvor heldig jeg egentlig er! Jeg kjenner meg rik, men på mye mer enn matrielle ting.

Når det gjelder hus og hjem kjenner jeg først og fremst forventning til den store omveltningen som skjer her på Godager, både nytt allrom med kjøkken og spiseplass, nytt tilbygg og kjeller under huset. Det er ikke småtteri, og krever fortsatt masse jobb før alt er i orden. Jeg innfinner meg faktisk med at familiens "kjøkkentilværelse" fremdeles befinner seg på vaskerommet, og vil nok gjøre det ei lita stund til.

Jeg er godt inne i mitt fjerde år med bloggen Trines hus og hage. Gleder meg til å fortsette bloggen sammen med alle dere andre flotte interiør- og hageinteresserte jentene der ute. Dere tilfører meg noe positivt i hverdagen. Tusen takk!

Ønsker dere et herlig, godt og velsignet nytt år i 2011!!!!!
God nyttårsklem fra Trine

Hannes herlige julehjem del 1

2010-12-29T21:09:00.016+01:00

Jeg har vært på formiddagsbesøk hos min kjære venninne Hanne, i romjulen. Dit er det alltid så koselig å komme, vi drikker te og strikker og koser oss i hverandres selskap. Slik er det jo med gode venner, og jeg verdsetter henne og vennskapet vårt uendelig høyt.
Hanne flytttet til et fantstisk flott tømmerhus oppe i åsen i sommer, og hun og familien feirer sin første jul her. Dette huset er virkelig skapt for julen, og Hanne med sin kreativitet og sansen for detaljer, har skapt skikkelig herlig julestemning i sitt nye hjem.

På salongbordet står dette fine, runde fatet fyllt av blanke og lekre juleting. Fatet har speil i bunnen og reflekterer lysestaker og kuler i fattigmannssølv og søte glassengler og stettskål. Alt sammen står og speiler seg og får et ekstra nydelig, høytidlig og skinnende preg.

Fra stettglasset med hyasint surret i mose, henger ei kjempefin stjerne i fattigmannssølv med glassprisme under. Skikkelig lekkert, spør du meg.

Her ser man mer av stua. Det er et stort og solid hus med tykke tømmerbjelker i både tak og vegger. Veggene er umalt i nesten hele huset, men det lyse og rustikke tømmeret skaper fin kontrast mot hvitmalte vinduslister. Hanne malte og malte med høyglans maling i hele vår, og resultatet ble da også skikkelig bra.

Det er høyt oppunder taket i stua, og det passer perfekt med et høyt og staslig juletre.
Det skal en del julepynt for å dekke et såpass stort tre, og familien har pyntet med både kjøpt og noe hjemmelagd pynt. Julehjemmets største innslag av rødt finnes på treet, i tillegg til pynt både i gull og sølv.

Et gammelt hvitmalt bord i hjørnet av stua prydes av en hvit azalea og skjønne Bethlehemsfigurer. Den gamle spisestuestolen blir lunere og mer vinterlig med en saueskinnsfell over setet.

Figurer fra natten da juleunderet skjedde. De minner oss på hva julen egentlig handler om.

Et lite og smalt vindu er også pyntet lekkert hos Hanne. Kransen henger på midtstolpen hele året, mens englene hører julen til. Hanne bruker levende lys overalt, ofte bruker hun duftlys som sprer en herlig duft i hele rommet. Hun er så flink til å gjøre det hyggelig, stemningsfullt og stilig rundt seg.

Kurvstolene var opprinnelig naturfargede, men Hanne har spraymalt de hvite og de ble mye finere. Pels, skinn og tepper brukes overalt og skaper lun stemning denne tiden av året. Om sommeren bytter hun ut puter og pledd med mer sommerligere materialer og farger.

Stua har enda mer juledetaljer å by på. Inni osteklokka står en nydelig engel på nok et lite hvitmalt, gammelt trebord, og enda en høy gullengel står utenfor og vokter.

Hanne har hengt opp en bukett med granbar, pyntet med sløyfer og kuler. Under henger et langt bånd hvor hun har hengt opp masse fin julepynt som kuler i fattigmannssølv, hjerter, medaljonger og engler. Det har fin effekt å få det opp på veggen slik for å fremheve hver lille ting.

Så mye fint, og dette var bare stua. Om du følger med videre skal du få se det kjempefine huset utvendig, og flere bilder av Hannes herlige julehjem.

Tusen takk Hanne, som lot meg ta bilder og legge ut på bloggen min. Du er så flink, og det er hyggelig at flere enn meg kan bli inspirert av deg.

God romjulsklem til dere alle fra Trine

Gledelig jul!!!

2010-12-24T09:29:00.007+01:00

I dag er det faktisk julaften, og en av årets absolutt herligste dager er akkurat nå! :-) Nå må man bare nyte øyeblikkene, stemningen og samværet med forventningsfulle barn .
Juletreet i stua er litt annerledes i år. Det er ei lita gran som står i ei emaljert sinkbøtte på gamle kjøkkenbenken vår i stua. Mer var det nok ikke plass til i huset akkurat nå. Men man trenger jo ikke være foruten juletre om man bor trangt, og jeg synes treet ble riktig koselig.
Noen lurer kanskje på hvordan det går med oss, om vi kom i havn til jul og greier. Vel, her kommer en liten oppdatering.

Nei, vi gjorde faktisk ikke det. Min kjære og flinke stå-på-mann har stått på dag og natt for å gjøre den gamle kjøkkendelen klar til å ta imot kjøkkenet, Foreløpig har vi kjøkkenskroget, benkeplater og den flotte porselensvasken på plass. Men alle skuffene og skapdører mangler fremdeles, sammen med hvitevarer. Alle har vi gjort så godt vi kunne, ikke minst vår iherdige møbelsnekker Sverre fra 3-produkt, men kjøkkenet med hele 40 skuffer i heltre er tidkrevende å lage.
Julen vår blir vel ikke helt som jeg hadde forestilt meg på forhånd rent husmessig, med spisestuebordet klemt inn på stua, byggeplass i resten av etasjen og et lite overfylt "kjøkken" på vaskerommet med to kokeplater. Men da den kamelen også var svelget, så er vi innstilt på å gjøre det beste ut av det. I den store sammenhengen betyr jo dette så lite, vi har jo hverandre og det er absolutt viktigst. Og så blir det noe å glede seg til utover romjulen når møbelsnekkeren vår kommer tilbake og setter inn skuffer og skapdører. Jeg har veldig forventninger om at det endelige resultatet, når det etterhvert blir ferdig, blir så bra! Og neste jul skal jeg huske denne julen, og fryde meg dobbelt over hvor koselig og godt kjøkken/allrom jeg har fått, samt en flott kjeller under huset!

Dette blir nok eneste året hvor jeg kan ta bilder med pynetet juletre foran nydelig vinterkledt landskap i blåtimen. Utendørs er det jo så vakkert at man blir helt salig bare av å ta en kikk ut av vinduet! :-)

Eskene med julepynt står fremdeles temmelig fulle i år, bare litt har blitt tatt ut for å lage julestemning i den ene stuehalvdelen hvor vi kan oppholde oss. Men Betlehemskrybba mått frem. Den som minner oss på hvorfor vi egentlig feirer jul.

En liten foreløpig smakebit kan du få. Vet det er en del som følger oss og synes slike prosjekter er spennende. :-) Dette bildet ble tatt i går kveld. Den store porselensvasken synes til venstre, komfyren skal stå mot høyre, og så får vi ei god stor øy foran til høyre. Kjøkkenet er kun grunnet nå, vi maler selv med samme farge som veggfargen for å oppnå penselstrøkene som håndmalte flater gir, istedet for sprøytemalt. Vi er jo lidenskaplige nostalgikere, og vil gjøre vårt ytterste for å gi huset så likt som mulig det orginale, slik det var på gammelmåten.

Tilslutt vil jeg gjerne få ønske alle som leser bloggen min ei herlig jul. Måtte den bli fylt av det viktigste, ; nemlig kjærlighet, varme og fred.

God juleklem fra Trine

En annerledes førjulstid

2010-12-02T17:23:00.008+01:00

Det er jo desember og julemåneden. Så herlig - tross alt. Julen er jeg så glad i, først og fremst budskapet om hvorfor vi feirer jul, men også all gleden, syslene, pynte og gjøre det fint, tenne lys i mørket, bake kaker med venninner, samle venner til julegrøtmiddag, forventningene til julehøytiden... I år blir førjulstiden helt, helt annerledes.Vi holder på her i huset til gangs. Kjelleren har tatt form under huset og vi har fått ny grunnmur rundt hele, fått fjernet gjennområtne gulvbjelker under huset som med tiden ville blitt katastrofalt for vårt kjære hus.

Utvendig ser du at påbygget har begynt. Det ser nok ikke så fint ut enda, men når panelen kommer på, blir malt hvitt og vi får rekkverket på toppen, blir det flott, det er jeg overbevist om.

I høst da vi har holdt på i kjeller og med tilbygget, så for det meste ut som vanlig ut innvendig (utenom at vi har brukt glassverandaen som inngangsparti noen uker i høst), men nå er vi midt oppe i den innvendige omveltningene også. Plutselig måtte alt skje av forskjellige grunner, og vi har gått inn i ei meget spesiell førjulstid. Her er gulvet i spisestua revet opp og nytt bjelkelag må legges.

Gjennom bjelkelaget ser man den fine tegelsteinsmuren vi har fått satt opp i kjelleren.

Nå er sponplatene lagt i det som har vært husets spisestue. Den grønne panelen er den gamle opprinnelige panelen som vi nå velger å bruke når vi skal lage stort allrom av kjøkkenet og spisestue. Tusenvis av spikerhull må sparkles og en del panelbord må byttes ut, men vi synes det er så fint å kunne bruke noe av det som har vært her opprinnelig. Gjøre det vi kan for å føre videre husets sjel, det som hører til her i huset fra 1916, ta vare på det og bruke det om igjen.

Så var det kjøkkenets tur. Her er et par kjøkkenbilder av et hyggelig, men skrøpelig Noremakjøkken som var nytt på tidlig 60-tallet.

Vi har jo restaurert vårt gamle sveitserhus siden senhøsten 1995, men kjøkkenet ble bare malt dengang, fikk furu benkeplater og nye knotter og brukt som det var. Nå er tiden her til å få et mer funksjonelt og praktisk kjøkken, men med sjarmerende landlig stil.

Forrige fredag var siste dagen med kjøkkenet inntakt og jeg fikk bakt 100 rundstykker til julefrokostene og julelunsjene, og så måtte kjøkkenet ut! Pakke, bære, rive. Slik gikk helga.

Veggen mellom kjøkken og spisestue skal fjernes helt, men en tung ståldrager måtte inn først og holde bæringen oppe.

Slik ser det ut i dag. Vi begynner å ane konturene av allrommet, selv om vi mangler de kvadratmeterne som det nye tilbygget gir.

Også på kjøkkenet måtte vi rive helt opp. I dag har vi fått nytt bjelkelag her også, og vi får etterhvert nye gulv med vannbåren varme. Det skal bli godt, vi som alltid har hatt så glisne og kalde gulv om vinteren.

Som du skjønner er det en annerledes førjulstid for oss her i familien. Kaldt er det om dagen, noe vi får merke godt med åpne gulv. Det er den flotte, svarte rundovnen som redder oss med god varme når vi fyrer.
Det er meningen at vi skal få nytt kjøkken til jul (!). Det er spennende og veldig arbeidsomme dager vi har foran oss, og jammen har det vært ei slitsom periode vi har lagt bak oss også. Men vi tror vi får et veldig bra og praktisk hus når vi kommer i havn med dette prosjektet.
Og om førjulstida ikke kan sammenlignes med den gode førjulstiden som jeg er så begistret for, så biter vi tenna sammen her og vet at slik blir det i år, men til neste år DA....

Håper du kan nyte den herlige tiden vi er inne i. Ha ei god førjulstid! Jeg skal komme tilbake med oppdateringer på hvordan det går her etterhvert. :-) Klem fra Trine

Inspirasjon til høstlig inngangsparti

2010-11-09T20:10:00.004+01:00

Vi er inne i den siste høstmåneden, og man kjenner det er skikkelig senhøst. De siste dagene har vært strålende, gnistrende og solfylte høstdager. Helga som gikk bød på ei sol som varmet om dagen og en del kuldegrader om natta. Jeg holdt på litt utendørs, og lot meg bedåre av noe så enkelt som rimete nedfallsløv liggende på gressplenen. Med skimrende perlesukker som omsvøper både løv og gress, blir naturens forfall et vakkert blikkfang.

Bladene fra rosehagtorn har nærmest blondeblader i fine brunsjatteringer. Som herlig kontrast stikker et lite grønn- og hvitbroket blad fra en krossvedplante frem.

Å holde på i hagen en frisk og solfylt høstdag, gav meg inspirasjon til å gjøre litt med inngangspartiet. I ukesvis har vi måttet bruke glassverandaen som inngangsparti i høst, fordi trappa vår sto i fare for å rase sammen i forbindelse med utgravinger under huset, og derfor kjennes det ekstra godt å kunne gå inn den vanlige veien, ikke minst også for glassverandaen sin del!

På ferie i Tyskland og Danmark i sommer, ble dette smårutete jernvinduet kjøpt. Vi kom over flere fine jernvinduer på turen vår, men det ble dette og et lite koselig formet som en halvmåne som ble brakt med hjem. Den opprinnelige planen vi hadde med dette vinduet utgår, så per i dag vet vi ikke helt hva vi skal bruke det til, men det kommer nok. Det lille halvmåneformede skal settes inn i vår nye kjellermur, og det tror vi kommer til å bli sjarmerende.

Gammelt jernvindu mot nedfallsepler fra hagen i ei lita trekasse.

De siste årene har vi prøvd å få med oss bruktmarkedet på Biri travbane i august, så også i år. De helt store kjøpene og de helt store varpene ble vel ikke gjort, men jeg sørget for å få kjøpt flere gamle trekasser, og en av dem er denne fra Goimen (er det ikke det som står da?) brenneri eller "Brænderi" som det står på gamlemåten.
Hyggelig å bruke ei ekte, solid trekasse fra eldre tid her ute på bislaget nå, men etterhvert tenker nok den havner på et av gutterommene til oppbevaring av blader osv.

Gamle norgesglass var det mye av i den opprinnelige kjellerdelen på huset, og man finner alltids noe man kan bruke dem til, både ute og inne.

Det er alltid fint med inspirasjon til små forandringer, og godt kjentes det å få "rusket opp" litt i bislaget og få innredet mer i takt med årstiden. Inngangspartiet er nå også viktig at tar imot en med god stemning, lunhet og trivsel når man kommer.

Ha det fint alle dere! Klem Trine

Noe varmt i koppen (og i kroppen)

2010-11-02T21:27:00.009+01:00

Når kveldsmørket for lengst har senket seg, slik som det er ute akkurat nå, kjennes det så godt om man får tid til en rolig stund og nyte en kopp med noe varmt. Høsten er så absolutt en fin tid har jeg tenkt mange ganger i høst, til tross for at dagene oppleves som veldig travle, har jeg mer og mer oppdaget at jeg faktisk liker denne årstiden ganske godt. Jeg liker selvfølgelig det sprakende fargespillet når det står på, men også slik som det er ute nå, litt rått og fuktig, småkaldt med mørke kvelder, i påvente på julen. Det er liksom duket for innendørs kos og hygge, stearinlys, lunhet, fyre med ved, strikketøy og ei bok (jeg leser riktignok ingen bok for tiden, men ønsket er der om å starte på ei skikkelig god bok som bergtar meg helt...).

Noen ting er mer nostalgiske og stemningsskapende enn andre, og for meg er gamle emaljerte noen av de bruksgjenstander som jeg synes har skikkelig sjarme og gir landlig hygge der det står. Dette lillle emaljerte fløtespannet er et lite minne fra tur til Toten i sommer, kjøpt i en hyggelig bruktbutikk på Lena.

Nå som ungene er i seng og aktivitetsnivået roer seg litt i heimen, vil jeg gjerne sette på vannkjelen og lage seg en kopp med noe godt. Ofte tar jeg Chai te som er kjøpt i løs vekt på en te- og kaffebar. Den er deilig krydret og anbefales virkelig. Om man vil ha noe mer kakaoaktig, synes jeg en kopp med Obtions er et godt alternativ. Eller jeg gjør som i kveld; en kopp med Cappocchino med dryss på toppen. Drysset er nok ikke egenkomponert, inspirasjonen kom fra et eldre Boligplussblad. Om man blander 1/3 kanelpulver, 1/3 kakao og 1/3 vaniljesukker og heller over ei koselig saltbøsse e.l. av glass, får man et velsmakende og dekorativt cappoccinodryss. Smaker godt og pynter også vakkert opp.

Med ønske om hyggelige høstkvelder til dere! Klem Trine

Høstgleder ute og inne

2010-10-14T16:10:00.001+02:00

Høsten er fantastisk flott! Årets høst har bydd på mye fint vær, gode temperaturer og ikke minst praktfulle farger i naturen. Det er så mange nydelige blikkfang ute akkurat nå, og jeg tenker atter en gang at jeg burde vært mye flinkere til å stoppe opp i den travle hverdagen, kjenne at man er til og virkelig legge merke til naturens fargespill og alt det vakre omkring. Jeg har nettopp vært ute og gått en tur i sol og høstvind som blåste bladene av trærne, og prøvde å absorbere den nydelige årstiden mens jeg gikk. Og så mye bedre samvittighet jeg har når jeg har vært ute og rørt meg og kjent på den klare høstlufta.

I min hage er det, som mange av dere vet, ikke bare vakre blikkfang for tiden på grunn av graving og jobbing med grunnmur og kjeller på huset vårt. Jeg skal nok vise dere bilder etterhvert, men foreløpig er det ikke mye å vise frem. Sakte men sikkert skrider da arbeidet fremover, og jeg ser frem mot målet. Og om ikke hagegledene er så fremtredene om dagen, så er det absolutt noen der fremdeles. Som murtorskemunnen i blomsterkassa på uthuset vårt.

For noen er muligens murtorskemunn en nesten for villig plante som man ikke verdsetter noe særlig, men om man spiller på lag med dens villighet til å vokse og dekke, kan det bli riktig bra. Jeg synes iallefall murtorskemunn har gjort en fin jobb her, for da jeg hadde fjernet stemoren som vokser her om forsommeren til ettersommeren, tok de små frøplantene av murstorskemunn fra i fjor virkelig tak og har nå vokst sammen til å dekke hele plantekassa. Jeg liker så godt når det velter utover og henger fine ranker av planter utover. Det gir et frodig og uformelt uttrykk.

Om man tar murtorskemunn i nærmere øyesyn, ser man at bladene er søte blondeformede og de små lilla blomstene er jo skikkelig yndige og minner mest om ørsmå orkideer.

Prydepletreet Malus Kobendza gir særlig pryd både forsommer og høst. På forsommeren i form av masse rosa blomster tett i tett, og nå med nusselige små mørkerøde prydepler. Jeg har prøvd to ganger å få klematisen Hagley hybrid til å klatre i treet, men begge gangene har klematisen takket for seg. Det er synd, for inne i øyet på blomsten til Hagley hybrid finner man akkurat samme fargetone som på prydeplene, og jeg synes de passet så perfekt sammen. Kanskje et tips til andre med samme prydepletre? Jeg har derfor rekapitulert og satset på en helt annen klematis som ble plantet i fjor; nemlig Summer snow. Til tross for ekstra tøff vinter i fjor, så greide den fint vinteren og slynger seg nå oppover kvistene til prydepletreet vårt. Jeg heier på den og etterhvert som den forhåpentligvis blir enda større og frodigere, blir det jo faktisk nærmest sommersnø i samspill med prydeplene.

Blomster i rødnyanser klarer jeg å kombinere til prydeplene likevel, og i bedet under treet står blant annet Sedum Monarda som er en type bergknapp med mer rødnyanser i bladverket. Absolutt ei god plante å ha i hagen.

Så går vi inn en liten tur. Innendørs har jeg fremdeles en del av sommersesongens planter og flere byr utrettelig på hyggelig blomstring. Den sarte pelargoniumen skal visstnok hete Mary, og har en deleikat og sart rosafarge, nesten hvit. Jeg synes den var så vakker der den stod mot de fine vinduene våre i glassverandaen.

Den gamle kløverplanta (en Oxalis) fikk også komme inn her om dagen, og jeg planlegger å overvintre den inne til det igjen er klart for utendørs liv. Trivelig å få slik frodig blomstring inne i stua, det er med å skape hygge og glede.

Kløverplanta er plassert i den gamle værbitte trekassa etter min manns morfar, og jeg blir som alltid slått av hvor god virkning slike skjønne, søte og frodige blomster har mot det gamle, rustikke og røffe.

Noen få stilker av oktoberbergknapp (Sedum Spectabile) i et glass på nattbordet, gjør det høstfint der også. Hyggelig å våkne til friske blomster, og disse holder seg jo så lenge også.

Jeg liker så godt den gamle, stemingsfulle vekkerklokka som står på nattbordet mitt. Det er ikke akkurat den riktige vekkerklokka om man trenger en pålitelig vekker på morgenenkvisten, men jeg syneg godt om den likevel. Med sin hyggelige tallskive i varme bruntoner, fungerer den som pynt og hyggelig stilleben.

Med ønsker om fortsatt gode og fine høstdager til alle dere som kikker innom min blogg! :-)
Klem Trine

Siste selskap i spisestua

2010-09-20T19:05:00.005+02:00

Livet her på Godager går sin gang, med mye ar beid som preger dagene. I skrivende stund høres lyden av gravemaskinen, hakking og karer i arbeid ute, mens innendørs er fortsatt livet forholdsvis normalt med lyden fra barn i lek og stearinlys på bordet. Så får vi se hvor lenge det går før det rives og bankes her inne også. Etter 13 år med inntens restaurering skulle jeg tro jeg var blitt vandt, men...
Forrige helg hadde jeg seks blide og nydelige jenter på besøk. Jeg gledet meg så til å fylle spisestua med venninneprat og venninnelatter, for siste gang slik stua er nå. Littegranne vedmodig kanskje også, for jeg er glad i spisestua akkurat som den er, men det blir fint å innlemme den i et allrom og få brukt disse kvadratmeterne i huset mer enn vi gjør i dag.

Å pynte til fest er en koselig syssel. Gjøre det hjemmekoselig og trivelig for gjestene som skal komme. Det å kunne ta en tur i hagen og se hva den kan by på til både festbord og rundt om ellers i huset. Klippe litt her og litt der og ta det med inn for å sette dem i vaser, og lage stemningsfulle blikkfang som øynene kan hvile på. Den vakreste blomsten som ble plukket inn for kvelden, var nok Austin rosen Eglantyne. Den sart rosa fargen, de tettfylte kronbladene som danner hver enkelt blomst med store, høyreiste hoder, den skjønne duften om man stikker nesa nedtil. Også i min blomsterrike hage er Eglantyne uten tvil en av hagens vakreste.

Nydelig rosanyanser og helt fantastiske roser satt i krysallvase glir godt inn sammen med lysestaker og osteklokker av glass. Jeg er ganske sikker på at den stod og beundret seg selv i speilet fra speilbuffeen også...

I en vase på bordet ble det plukket inn blomster fra flere slags blomster i hagen, og i min runde vase av fattigmannssølv, ble det et lite tegn på hva som finnes der ute av blomstrende blomster akkurat nå...

...mens den andre lille vasen av fattigmannssølv fikk huse kun en enkelt duggfrisk rose. Damaskenerrosen Rose de Recht er den mest fargerike rose som vokser hos meg, frisk og hardfør er den og dermed ei takknemlig rose å ha i hagen. Min interesse for farger forandrer seg i takt med sesongen. På våren vil jeg gjerne ha fargene så sarte og delikate, mens etterhvert på sensommeren og høsten kan det gjerne være litt mer fylde i fargene og det gjør ingenting om fargene blir sterkere og mer intense, slik som naturen selv blir det.

De fleste av pelargoniene mine har flyttet innendørs, de gjør seg liksom ikke så godt lenger blant jordhauger og plastikkrør i hagen. Inne pryder de mer, de har jo blitt ganske store og temmelig blomsterrike er de, så det er koselig å få glede av dem i stuene. De bidrar også med sitt til å forlenge den gode sommerfølelsen. Sinkkanna hadde jeg plukket inn kvister fra hjertetreet vårt for anledningen. Et hjertetre har kjempesøte hjerteformede blader og nydelige høstfarger i tillegg. Dekorativt som bare det. Det er fint med noe stort og ruvende i den rause og herlige kanna.
Med god mat på bordet skulle vel det meste ligge til rette for en hyggelig kveld. Og slik ble det. :-)

Ønsker deg en fortsatt fin høst! Klem Trine

Det gjelder å se det positive i det...

2010-08-31T23:47:00.001+02:00

Denne helgen har vært preget av spade og hagehansker, støvler og regnbukse. I går kom nemlig graveren og har gravd langs en ny husvegg hos oss, slik at muren etterhvert blir ny. Jeg har alstå hatt kniven på strupen, og plantene i et av sommerens mest beundrede og vellykkede bed måtte bare opp før gravemaskinen gjør det på sin egen måte. På lørdag striregnet det hele dagen, og man fikk testet regntøy og sydvest om det holder tritt mot vann. Ei svigerinne synes jeg var like gal som hennes mann som syklet Birken i regnværet, der jeg stod med gjørme langt oppover støvlene, og helt ugjenkjennelige brune og jordtunge hagehansker.
Noen få fordeler er det faktisk med å måtte grave opp frodige etablerte bed (tro det eller ei); nemlig at man kan ribbe plantene for blomster med god samvittighet og pynte med inne!

I den hvite mugga har jeg nå en raus bukett med lyse rosa herlige roser plukket fra den kanadiske rosebuksen Martin Frobisher. Den har fått fart i veksten denne sesongen, og har blitt omtrent halvannen meter høy nå. Håper inderlig den takler flyttingen . Det blir forhåpentligvis bare for noen uker, så skal jeg sette den tilbake.

Glassverandaen er et rom i huset vårt som er som skapt for avslapning og trivsel. Her trives jeg godt, og trivselen ble bare enda større med en deilig lysrosa rosebukett på bordet.

Disse herlige legestokkrosene (Althaea officinalis L) er årets nykommer og positive overraskelse. Frøene ble faktisk kjøpt på impuls fordi de så så lekre ut på bildet på pakningen, og de lever absolutt opp til forventningene. Så skjønne rosanyanser i hver enkelt vakre blomst som sitter enkeltvis oppover stengelen.

En hyggelig bukett stokkroser i sinkkanne til spisestuebordet.

Hornfiolen min stod så fint i blomst i bedet der den vevde seg inn i en blomstrende rose. Da både rose og hornfiol skulle flyttes, fikk jeg violfrøstjerne i vase innendørs for første gang. Det å flytte voksested er som regel en påkjenning for planta i seg selv, og det kan være vanskelig for en så høy plante å holde hele den saftspent og struttende. Å skjære bort blomsten er derfor bare en fordel, og speilet i stua vår ble glad. :-)

Ønsker alle fine høstdager nå som vi møter den første høstmåneden. Ha det fint! Klem Trine

Omveltninger på gang

2010-08-20T20:48:00.016+02:00

Slik så det ut hos oss for noen få uker siden. Jeg har tidligere ytret min begeistring over sommerlivet jeg har hatt i sommer til nå. Fremdeles er det sommer om vi kikker på kalenderen, men jeg må nok innrømme at i løpet av denne første skoleuka har høstfølelsen kommet snikende. Selv om det ikke er lenger enn fem dager siden at jeg koste meg på stranda og badet i Mjøsa, så man skal da aldri si aldri...
Jeg avsluttet sist innlegg med å røpe at vi holder på med noe her på Godager om dagen, og jeg erkjenner at det gode liv nå er over her hos oss. For denne sesongen da.

For når man tillater at slike store monstre får komme inn gjennom porten (ja, det var bare såvidt at det gikk også...), så må man bare ta konsekvensene for det den steller i stand.

Den første spede skrapingen på gårdsplassen gjorde ikke allverden, kanskje. Men etterhvert som den store grabben fortsatte både med skraping og snart graving, så ble det raskt unntakstilstand mellom hus og uthus.

Slik så det ut etter at gravemaskinen hadde holdt på ei lita sutnd. Deler av rekkverket vårt på terrassen måtte demonteres, men heldigvis hadde min forutseende mann laget det slik at det kunne fjernes bit for bit ved behov. Nå ble det virkelig bruk for slik forutseenhet. Selv om det slettes ikke kjentes særlig godt å fjerne det fine rekkverket vårt.
MEN, det er jo en grunn til at vi gjør dette da. Nå er vi nemlig i gang med å bygge ut kjøkkenet vårt litt, slik at det blir et lite utbygg i gavelen på huset vårt. Det blir på høyde med husets føste etasje med flatt tak og rekkverk slik at den danner en balkong til gutterommet oppe. I tillegg utbedrer vi kjelleren vår, slik at vi får en mye bedre kjeller. Det er i korte trekk vårt "lille" prosjekt.

Det svelges en del kameler når gravemaskinen kjører over plenen, etterlater seg spor som hauger med jord og stein og hompete plen etter hjulsporene. Når man må grave opp en del av sine kjære planter for at monsteret skal grave der, og man ser terrassestolpenee står på en snei... Det er ikke så veldig hyggelig akkurat, men man må jo bare prøve å tenke på resultatet. Vi er overbevist om at dette blir bra tilslutt! :-)

Det er vel i slike perioder med uorden og kaos at man får testet seg om man klarer å glede seg over de små ting. Det å se sine selvsådde Verbena Bonariensis rave høyreiste på tynne stilker med vakker blålilla skjermblomst over rekkverket (deler som fremdeles står ordentlig og pent).

Det å se og kjenne den fantastiske duften av erteblomstene hver gang man går forbi...

....og dessuten plukke inn en bukett som står og dufter på kjøkkenet akkurat nå, og nyte synet av den herlige fargeblandingen. Det er noe med de små ting her i livet...de fortjener oppmerksomhet, og ekstra særlig viktig tenker jeg det er å glede seg over dem i slike kaostider vi har rundt oss nå. Så gleder jeg meg atter til våren og en ny sesong i hagen hvor vi skal brette opp ermene og skape det hyggelig rundt oss igjen der det har blitt rotet til. I vinter blir det nok å gjøre innendørs med å lage et nytt, stort kjøkken. Et skikkelig allrom. Spennende tider, ja.

Klem Trine

Mange kilo ekstra i bagasjen

2010-08-10T21:12:00.008+02:00

Vi er forlengst hjemme etter årets ferie. Vi har tilbreagt noen dager i Flensburg i Tyskland, og noen dager i Danmark. På vei nedover Jylland, klarte jeg å lure med meg resten av familien innom et lite sted som heter Farsø, hvor jeg nylig hadde lest i et fem år gammelt interiørblad om ei dame som drev en livsstilsbutikk som het Sparregården. Vi ankom en flott port med lysstolper på hver side og skiltet tidlig en formiddag, og vi så jo fort at det ikke var åpent enda. Men i alt hell var husfruen på Sparregården ute og luftet hundene sine, og etter anmodning fra mannen min om litt frimodighet, gikk jeg ned og snakket med henne. Det var selveste Hanne som jeg hadde lest om i bladet, og vi ble vist stor gjestfrihet fra første øyeblikk.

Hele dette flotte huset utgjør butikken, og alt innvendig var til salgs. Det var helt herlig å gå der inne og kikke på alt det fine Hanne har samlet i Frankrike og Belgia. En helt nydelig stemning og atmosfære, og jeg måtte jo bare kjøpe med meg noe som et minne fra denne herlige starten på ferien vår. Helst noe varig som vi kunne ha bruk for og bli en del av interiøret vårt, slik vi ofte pleier på turene våre.

Valget falt på smijern! Masse kilo med smijern! Denne franske jernskodden var jo nydelig da. Foreløpig har jeg satt den opp slik i stuevinduet vårt, men vi får se om vi får lyst til å bruke den på en annen måte senere.

Rustikk sjarme i skjønn forening med yndige og sarte blomster. Alltid en innertier, synes jeg.

Men vi har tilført eiendommen vår mer jern fra Sparregården. Her har to franske skodder fått jobben med å være klatrestøtter for planter som vil litt opp i høyden, og samtidig avgrense den lille plattingen foran lekestua.

Myke og fine buer og snirkler og fantasktisk flott utført håndverk er disse gamle skoddene. Vi lar dem stå som de er, uten å male eller bearbeide dem på noen måte. Sjarmerende og hyggelig synes vi det ble.

Geraniumen som står på den blåmalte krakken heter Rainbow og jeg synes den har spesielt vakker blåfarge.

Selvsådde Cosmos i det hvite emaljerte spannet.

En smule utradisjonelt rekkverk ble det muligens, men så enkelt å bare skru opp og få det fiks ferdig. Og så slapp husbonden å lage rekkverket som jeg har etterlyst mang en gang...

Det skjer faktisk litt av hvert her på Godager om dagen. Jeg får fortelle om det i mitt neste innlegg. Spennende ting som vi tror blir veldig bra til slutt.

Klem Trine

Finn et strå og træ dom på....

2010-07-31T11:07:00.007+02:00

Jammen er det ikke siste dagen i juli allerede. Sommerdagene kommer og går, nesten litt fortere enn jeg skulle ønske. Solen skinner heldigvis ofte, men det hender også at skylaget skygger for og vil ikke slippe gjennom solstrålende. Noen dager regner det med stor styrke slik at det virkelig monner for vanntrengende planter. Hele tiden er temperaturen varm og god, og ungene flyr dagstøtt rundt i shorts og t-skjorte. Det er aktivitet, gjøremål, avslapning og kos om hverandre. Jeg kjenner jeg storkoser meg med mitt landlige sommerliv og har stadig noe på gang her hjemme.

I går regnet det en hel del, men jeg var fast bestemt på å ha ei økt i hagen uansett vær, så iført regnklær og caps hadde jeg ei kjempefin stund ute. En av dagens planer var å lage eplekranser av små nedfallsepler, slik jeg har gjort flere somre forut. Inspirasjonen hentet jeg fra bloggverdenen for omkring tre år siden da bloggen Blomsterverkstad viste frem en så søt eplekrans, og jeg tenkte at dette var noe jeg også faktisk kunne få til. Dessuten er det hyggelig å kunne bruke nedfallsfrukten til noe, og selv om ikke kransen varer evig, er den så sjarmerende at det er vel anvendt tid. Jeg satte meg i glassverandaen med åpne dører ut, og kjente på den friske lufta som ei skikkelig regnbyge medfører.

Det er vel ikke helt sant at jeg brukte et strå for å lage eplekransen, det måtte nok noe sterkere til for å få tredd på de små og harde eplene, så derfor fant jeg noe stiv ståltråd som jeg formet omtrent slik jeg ønsket at kransen skulle se ut. Så er det bare å tre på epler, stikke de tvers gjennom hamsen og ut på andre siden. I toppen hekter man sammen ståltrådendene og kamuflerer skjøten med litt basttråd eller noe man har for hånden.

Så er kransen klar og kan henges opp. Jeg lagde to kranser og den ene ble hengt ved plantebordet på uthusveggen. Der ble det nå også ekstra stemningsfult med kransen på plass.

Den andre kransen er litt større og har fått et søtt lite rosa hjerte i sammenføyningene sammen med basten. Da den minste kransen ble hengende utendørs, ønsket jeg å ha en innendørs også, og valget ble i kjøkkenvinduet der jeg alltid har tyttebærkrans til jul.

Med eplekrans i vinduet i vårgrønne og rødlige nyanser, fikk kjøkkenvinduet et godt sommerlig preg og jeg passer på å kikke litt ekstra ofte ut av vinduet nå som kransen henger der. Må jo såklart nyte det som sommeren har å by på! :-)

God sommerklem fra Trine

En eventyrlig tid!

2010-07-17T09:35:00.010+02:00

et er skikkelig høysommer, og hagen bugner av høysommerplanter. Nå er tiden kommet for riddersporer, alle rosene har sprunget ut og erteblomstene står også i blomst. Det er en fantastisk tid med ferie og sommerliv. Plantene får godt med sol og varme, mens innimellom har det vært en skikkelig regndag hvor det har kommet bra med regn. Det er med andre ord godt å være til, både for blomster og mennesker i hagen....

Høyreiste riddersporer hører sommeren til. I år har jeg vært litt føre var og bundet dem opp i forkant. Håpet er jo at jeg skal slippe å bli møtt med at de etter en vindfull natt ligger vannrett istedet for å stå loddrett. De er jo så utrolig flotte nå, mens sjarmen blir liksom litt borte om de har inntatt den vannrette posisjonen.

Det står en del riddersporer rundt om i hagen om dagen. Jeg har nemlig sådd en del gjennom årenes løp, de er lette å så. Disse er også selvsådde, men jeg er desverre ikke sikker på navnet. De har en veldig nydelig farge i sart lavendel-lilla.

Nydelige, høyreiste og stolte står nydelige blå riddersporer mot den blanke blankmispelhekken i bakgrunnen.

Rosene mine står i fullt flor nå og jeg koser meg med å gå rundt og beundre de vakre blomstene, lukte den herlige duften eller klippe meg buketter som jeg tar med inn eller gir bort. Den hvite skjønnheten under er albarosen Mme Germain de St Legras. Den har jeg på tredje året og nå begynner den å få en viss størrelse. En fordel med disse historiske rosene er at de lukter så ubeskrivelig godt! Det er en fryd å sette nesa bortil!

For noen dager siden var vi på besøk i hagen hos Helen Fredholm, og på veien var vi innom på Lena hos Søstrene Mylius. Det er en utrolig koselig livsstilbutikk som jeg anbefaler å kjøre innom om man er på den kanten. Jeg har lenge vært på utkikk etter et klatrestativ til min nyplantede Lykkefund, som jeg mener å føre opp videre opp i det gamle epletreet. Søstrene Mylius hadde et stativ som jeg likte godt, og jeg synes det ble koselig med et slikt jernstativ blant det grønne, til tross for at Lykkefund ikke har klatret mange centimetere opp enda.

Bergmynte har jeg flere store tuer av i blomsterbedene mine. Denne har jeg hentet inn fra grøftekanten, og de ser ut til å trives godt innenfor det hvitmalte stakittgjerdet. Sommerfuglene liker også godt den gode duften fra bladene, og svermer rundt blomstene hele tiden.

Nyseryllik har stått i blomst ei stund. Den er en av disse gode plantene som holder stand over litt tid, og slike planter er alltid takknemlige. Når de i tillegg er så søte som nyseryllik, er mye gjort for meg som blomsterdyrker. Derfor har nyserylliken faktisk fått en av hovedplassene i hagen, nemlig foran terrassen hvor vi går forbi og stadig kan beundre. Nå har mine sommerstokkroser "Mount Hood" sprunget ut også, og de passer jo kjempefint sammen med nyseryllik og Campanula "Cottage garden" som synes i sart blå.

Her står nyseryllik og omkranser en ettårig valmue som jeg har sådd. "Black Peony" heter den og jeg elsker fargen!

Her synes den fullt utsprunget og i mine øyne er den en lekker sak. Nydelig opp mot de sartere fargene som jeg bruker mye av i hagen min. Den tilfører liv, dybde og dramatikk med sine dype fargenyanser og er ei plante som har kommet for å bli i hagen på Godager.

Se så fint erteblomstene mine står mot terrassegelenderet! De er nå minst halvannen meter høye og jeg synes de er staselige. Denne sesongen har erteblomstene mine vært ekstra kraftige og struttende. Jeg forkultiverer alltid erteblomstene inne om våren, og denne sesongen har det gitt et merkbart godt resultat. Se, den herlige "sorte" er blant disse også...

Om bare duften av disse skjønne blomstene kunne fornemmes gjennom dataskjermen.... De har jo bare en så fantastisk deilig og ikke minst sterk duft. Når jeg går forbi eller er på terrassen får jeg plutselig en strøm av erteblomstens nydelige lukt i nesa. En duft av sødme, en duft av mormors hage, en duft av høysommer...

Klaserosen Bonica i full skrud. Disse har ikke samme gamle sjarmen som de gamle, hverken i utforming eller i duft, men jeg er likevel glad i Bonicarosene mine. Nydelig farge har de, vakre å se på, sunne og herdige og de er ikke minst med på å sørge for at hagen har roser i blomst også etter at de historiske har takket for seg.

I fjor plantet jeg denne Austinrosen, Eglantyne, som har flere av de historiske rosenes kvaliteter, men som har fordelen at den remonterer. Litt duft har den og den tettfylte og store blomsten kan ta helt pusten fra en! Jeg er så glad for at den greide vinteren så godt håper den vil vokse seg både stor og omfangsrik med tiden.

Her er ei rose som ikke har hatt problemer med å vokse iallefall! For noen år siden fikk jeg et par rotskudd fra naboens gamle hage, og disse skuddene har ikke ligget på latsiden de siste tre årene. Nå har dette blitt en flott busk og i år blomstrer den med sarte rosa blomster som dufter litt. Jeg vet ikke hvilken rose det er, så om noen kjenner den igjen hadde det vært moro å få høre.

Tilslutt et bilde av et frodig og tett bed foran terrassen. En salig blanding, sikkert rot og "too much"for noen, herlig blomsterfryd for andre. Jeg koser meg iallefall med blomstene mine. De gir så mye glede!!!! Klem Trine

Hagevandring i julihagen

2010-07-06T22:40:00.005+02:00

Sommeren er for tiden akkurat slik som jeg drømmer om. Det å kunne slå terrassedørene opp om morgenen, kjenne morgensola allerede varme, myse utover hagen og innta frokosten utendørs - hver dag. Det kjennes rett og slett herlig, og jeg har slik god sommerfølelse som fyller sjel og sinn!
I hagen er det stas om dagen. Jeg går og nyter den ene vakre planta etter den andre som står på sitt fineste nettopp nå. Revebjeller (digitalis purpurea) er en av dem. Fantastisk fine!

Jeg liker godt høyreiste planter som ruver litt over jorda, og da er er slike planter som revebjeller og kongslys (verbascum) egnet. Den er fin denne gammelrosa kongslys som jeg kjøpte på et lite staudeutsalg på Toten for noen år tilbake. Både revebjeller og kongslys er absolutt med å skape et uhøytidlig og uformelt uttrykk. Vendelrot (valeriana) og stjerneskjerm (astrantia major) står også fint sammen med disse to rosa rakryggede og sjarmfulle plantene.

Ah, jeg får da ikke nok av dem.... Fingerbøl som danskene sier. Ikke vanskelig å forstå det navnet.... I bakgrunnen hvite peoner og rosa stjerneskjerm.

Se så delikate og skjønne planter. Et slikt syn er da til å bli glad av! Jeg synes den hvite peonen Peonia lactiflora "Duchesse de Nemours" er utsøkt nydelig. Lukter godt gjør den også. Stjerneskjermen gjør litt mindre ut av seg, og det er vel derfor jeg synes den passer så godt sammen med hagens dronning. I mine øyne fremhever de hverandres skjønnhet på en nydelig måte.

Bedet vest for terrassen begynner å bli frodig og fint. Plantene går i ett og innbyr til å plukke med seg en bukett inn eller bare gå og kikke og lukte, kanskje luke litt hist og pist.

Ridderspore (delphinium) i en vakker rosafarge som går ton-i-ton med revebjellen i forkant. Jeg liker så godt når blomstene har omtrent samme fargeskala og spiller på samme lag. Synes helheten blir så fin da.

Peoner er noe jeg ikke kan få nok av. Det er bare noe utrolig herlig med disse store tunge og ofte tettfylte blomsterhoder som fordrer så lite og bare oser av nostalgisk sjarme. Det er ikke første gangen bloggen min viser den gamle tua med peoner som har stått her i flere tiår, men jeg tror dere tåler et bilde til... Navnet på denne vet jeg fremdeles ikke, men det hadde vært moro å vite, så om du vet noe om disse skarpt rosa peonene, håper du tar kontakt. :-)

Sarah Bernard kunne jeg ikke vært foruten i hagen. Den er så vakker, så delikat, ja helt skjønn. Jeg har fire planter på rekke nedover ved steintrappa her, og blomstringen av disse er et av de absolutte høydepunktene i hagen om sommeren. I bakgrunnen synes plantebordet foran uthusveggen.

Epletrærne er vel egentlig vakre nok i seg selv, men jeg er veldig begeistret over denne gamle garditrappa som får stå og være koselig blikkfang foran et av de ruvende trærne. Jommen var jeg heldig den dagen i fjor da jeg kjøpte den gamle og rustikke gardintrappa for en 50-lapp på loppis. Jeg liker den bare så kjempegodt! :-)

Litt småplanter er koselig pynt på trappa. Tusenfryd som ble sådd i fjor er så små at de drukner nærmest i bedene, mens i slike små terracottapotter kommer de frem og kan bli sett og gi glede.

Her ser man andre siden av det ruvende store epletreet. Grove, knudrete stammer med stort omfang.

Det er jo absolutt rosetid i hagen nå, men dessverre får jeg en del mindre roseblomstring i år enn årene før. Det har jo vært en fryktelig kald vinter her på østlandet, og jeg tror det er flere enn meg som har fått merke det i hagen sin denne sesongen. Heldigvis har det bare vært streng beskjæring som måtte til, men på engangsblomstrende roser får man ikke blomstring det året fordi man har tatt bort anleggene til knoppene.
Austinrosa på bildet er Winchester Cathedral og har vært av de som har klart vinteren bra. Det er jo også ei remonterende rose som tåler hard beskjæring godt. Den er nok litt hvitere i virkeligheten og ikke med det rosaskjæret som jeg synes det ser ut her. Ei helt nydelig rose!

Kanadiske roser er sikkert lurt å satse enda mer på for å være sikker på god overvintring. Martin Frobisher holdt mål denne vinteren også og det var lite som måtte beskjæres bort da våren kom. Høy og frodig har den blitt, og jeg er svak for de sarteste små lyslysroa rosene som har begynt å komme. Revebjeller har jeg rundt omkring i hele hagen, og er ypperlige med roser.

Som avslutning fra denne lille hagevandringen tidlig i juli valgte jeg et enkelt bilde av vendelrot (valeriana). Jeg har før nevnt at jeg har vært og hentet slike planter i grøftekanten i nærheten av der jeg bor, og i år har jeg fått lønn for strevet! Jeg har satt dem både i grupper og som små smutthull der det var en liten bar flekk som kunne fylles. Den vever seg så fint sammen med andre planter, og også den er en slik fin lagspiller som spiller sammen med de fleste andre uten å måtte utkonkurrer naboplantene. Jeg har blitt så glad i slike skjermplanter og anbefaler den varmt til alle dere andre.

Ha en fortsatt herlig sommer! Nyt blomstringen både i hagen og i grøftekanten! Klem Trine

Den som venter på noe godt...

2010-06-26T23:10:00.003+02:00

I mange år har et lite hjørne i spisestua vår vært et svært så uferdig og en uskjønn plett i vårt hus. Hjørnet kunne avsløre et åpent avløpsrør fra badet rett ved brannmuren på stua, og gjennom årene har planen vært klar; her skulle nemlig bygges ei innebygd bokhylle. Bare man fikk tid... Faktisk har det gått så lang tid, at verken vi eller vennene våre har sett dette stygge hjørnet lenger, vi har bare blitt så vant til at slik er det. I vår tok husbonden fatt..., men først skal du få en kikk hvordan det så ut før.

Forståelig nok har jeg ikke vært sånn fryktelig ivrig etter å ta bilder av denne kroken her, men for et par år siden ble jeg utfordret gjennom bloggen til å vise best og pest hos Trine, og da ble dette bildet tatt. Vi har etter beste evne prøvd kamuflere den stygge muren med gamle profilerte tredørblad som har stått lent oppover veggen, og hatt bord foran med høye grønne planter, symaskin og andre blikkfang. Men særlig fint kunne det jo aldri bli.

I fjor vår kom jeg hjem fra loppemarked med en gammel trehvit vakskestol, og mannen min fikk straks ideen om å bruke den til underdel til bokhylla. Nå står den der hvitmalt og trivelig med praktisk skaprom til å huse bærbare datamaksiner og en skuff til ledninger og denslags.

Slik ble bokhylla seende ut da den ble ferdig. Øverst står leksikon som ble kjøpt inn i dyre dommer før internet ble så vanlig, og i midten står alle albumene med bilder fra kjærestetida og fra da ungene var små. Nå er de iallefall mye mer tilgjengelig enn før, og vi har flere ganger allerede kikket i albumene og mimret tilbake.

Bokhylla sees fra spisestua og inn på tv-stua. Det kjennes veldig godt å få fjernet synet av grått avløpsrør og erstattet med hvitmalt og pent snekkerarbeid.

Slik har mannen min gjort listingen opp mot taket. Ved å løsne et par skruer kan hele bokhylla demonteres om man skulle ha behov for å få avløpsrøret frem i dagen igjen for inspisering.

Sideveggene i bokhylla er også litt spesielle. Her har mannen min brukt ei gammel dør som han har kløvet i to for å få den i passe bredde. Og ikke nok med at det er ei gammel dør, men døra har stått i et eldre barnehjem i distriktet, og har sikkert både sett og hørt mye rart opp gjennom årene, av forskellig art. Skulle ønske den kunne fortelle meg noen av historiene, men foreløpig er den helt taus om hemlighetene sine. Moro er det iallefall å vite hvor de gamle materialene stammer fra.

På den nederste hylla står de fleste av mine hagebøker. Jeg synes alle disse bøkene er fine hagebøker og kan anbefale hvem som helst, men noen er selvfølgelig ekstra bra. Her kommer liste over bøkene i tilfeldig rekkefølge:
En have er en gave av Lisabeth Krapper - anbefales!
Hagevandring i en frodig norsk hage av Helen Fredholm - anbefales!
Portrett av en gammel hage av Madelene von Essen - anbefales!
Tasha Tudors tradgård av Martin & Brown - anbefales!
Roser i Norge av Lennard Melbye
Politikkens bok om roser av Mogens N. Olesen og Mette Østergaard
Historiske roser av Torben Thim
Roser - Sortsliste 1998
Damms store grønne hagebok
Stauder av Grethe Vembye
Hvilken plante hvor av Jane Schul
Gyldendals nye store Hagebok av Karin Berglund
(Ser at den kjære hageboka Den levende have av Claus Dalby mangler i hylla- anbefales)
Ikke direkte hagebøker er: Indret ude av Julia Mincarelli & Birgitta Wolfgang Drejer
Sommerhusliv hele året av Dorrit Elmquist og Birgitta Wolfgang Drejer

Våren kom både litt senere og var litt kaldere enn vanlig her jeg bor, og jeg merker at mange av plantene i hagen er også kommer litt senere i blomst enn normalt. Jeg merker det godt på rosene og pionene i hagen, men de står riktignok med svulmende knopper som snart brister i vakker og etterlengtet blomstring. Uansett har jeg ei rose som står der frodig og uanfektet av både kald vinter og kjølig vår. Den er i full blomst akkurat nå og jeg har allerede flere ganger hatt gleden av å plukke inn hvite søte roser til min nye vårgrønne Egersund vase, kjøpt på loppemarked for to helger siden.

Totenvikrosa er alltid først ute med blomstringen i hagen min. Jeg har flere pimpernellroser enn denne, men alltid er den først og dermed til stor glede. Den begynner å bli vel omfangsrik nå, og den er ivrig etter å bli bare enda bredere rundt midjen ved å flittig sette rotskudd. Blomstene er halvfylte med gul midte, og den dufter godt.

Dekkstolen er for tiden plassert under et epletre i hagen, og bedet jeg omtaler som yndligsbedet står frodig i bakgrunnen. Totvenvikrosa ser vi til høyre med massevis av hvite roser og kan glede seg over å være først ute - atter et år.

Nyt sommeren alle sammen! Klem Trine

Full fryd for sommer!

2010-06-11T10:47:00.009+02:00

Tenk, det er sommer! Vi er endelig inne i den aller beste årstiden i løpet av året, og det føles helt herlig og nesten litt uvirkelig at det snart er sommerferie. Vi har hatt mye godt vær den siste tiden, og hagen har virkelig skutt fart. Juni er av de beste månedene i hagen min og den lenge etterlengtede blomstringen begynner å ta til for alvor.
Epleblomstringen er bare alltid like vakker, og tilfører de store gamle epletrærne vi er så heldige å ha i hagen vår en ekstra nydelig dimensjon.

Jeg må alltid ta bilder av epletræne i blomst. Hvert år blir jeg like betatt av synet, og må bare forevige det. Og på bloggen havner de visst også like årevisst... Rosa i knopp og når blomstene folder seg ut blir de kritt hvite, noen med et stenk av rosa. Blomstringen er jo faktsik grunn nok i seg selv til å dyrke epletrær i hagen. I tillegg skaper det høyde og grøntsvær, og om vinteren er også de knudrete grove greinenes mosaikk veldig flott. Og egne epler i hagen om høsten er både koselig og nyttig - og godt!

Jeg var veldig tidlig oppe i helgen som var, og koste meg i morgensolen med både planting av selvsådde planter og fotografering av ting som var godt å se på. Epletrærne stod i full skrud mot blå himmel, og jeg hadde ei så herlig morgenøkt i stillhet og ro i hagen min. Skikkelig balsam for sjelen som jeg ofte sier.

Akeleier har jeg mye av i hagen min, og akkurat nå står de på sitt beste med nikkende yndige hoder, både ensfarvede og tofargede. Akeleiene er rike på ynde og sjarme, og er mormorstauder fra god gammel tid. Denne rosa og hvite akeleien er Nora Barlow, egenhendig sådd for en del år siden og ei plante som er høyt skattet i hagen.

Se så fine de er mot prydepletreet Malus Kobendza i full blomst med samme fargenyanser. Synes lyset er så fint på dette bildet også. Synes morgenlyset her er så herlig også. Det er nesten så jeg fornemmer fuglene kvitre...

Her får man se prydepletreet bedre. Kjempefint nå som det er helt oversådd av rosa blomster. Først er blomstene litt skarpere i rosafargen, men etterhvert blir de dusere i fargen, og da liker jeg dem aller best. Dette treet har stått i bedet jeg kaller yndlingsbedet i fem år og gir allerede god miljøeffekt i hagen. Det er ganske lurt å plante trær i bed. Ikke bare slipper man å klippe rundt hvert eneste tre, men det tilfører også en høydedimensjon i bedet.

Steinbedet er koselig om dagen med blant annet vår- og nålfloks i fine lillatoner, og syrinen som passer ganske fint mot de teppedannede staudene.

Jeg har en del stauder i blomst i hagen nå, og mang en hyggelig blomst kunne blitt gjort stas på. Men denne Kosakk Veronica er da bare søt med den herligste dusblå fargen....

....mens duppsoleien er like skjønn med mange små, perfekte, hvite ponponger.

Lekestua i sommermodus med noen koselige gamle ting på trappa. På den blåmalte krakken fra mine besteforeldre står ei plante jeg kjøpte i Danmark. Ei skikkelig blomsterrik steinbedsplante med drøssevis av små, avlange, tykke blader. Jeg fikk oppgitt at den het Portulakk, men det er da en urt så jeg tror ikke det stemmer helt. Blir spennende å se om den overlever vinteren når jeg etterhvert planter den i bed.

Da er det helg på ny! For min del tror jeg ikke det blir det samme herlige sommerværet som forrige helg, men helg er deilig uansett! Ha ei koselig helg! Klem Trine

Mot sommer på terrassen

2010-05-28T22:23:00.013+02:00

Etter en vår som har vært kaldere enn normalt og fremdeles fare for nattefrost, har jeg enda ikke gjort det litt mer sommerlig på terrassen. Inntil i dag. Overvintrede planter, stiklinger og frøplantene jeg har sådd er nå ferdig herdet, og kan tåle å stå i det stekende varme sollyset som har vært i dag. Og med planter i krukker, hvitmalt bord og litt av "stæsjet" tilbake på terrassen, føler jeg at sommerlivet er i ferd med å starte.

Lekestua og epletreet er et trivelig skue utover i hagen.
Planta i sinkspannet heter Viola hederacea og ble kjøpt i Danmark i fjor vår. Heldigvis har den trivdes godt inne i vinter og har også ekspandert godt i størrelse.

Jeg liker vekstmåten så godt på denne planta med hengende ranker utover kanten av spannet, og de runde blanke bladene er også kjempefine. Blomstene er små søte fioler i blålillanyanser, dog ikke så mange av dem enda på den jeg har her. Mitt inntrykk er at Viola hederacea ikke er så vanlig å få kjøpt her til lands, men den er slettes ikke umulig å få tak i i Norge.

For akkurat ei uke siden nå var jeg i København på den årlige jenteturen. Åh, skulle gjerne ha skrudd tiden tilbake og opplevd det hele på nytt, det var en fantaskisk tur! Vi reiser alltid en tur til Lyngby ca 20 minutter med tog utenfor hovedstaden, og besøker den fantasktiske blomsterbutikken "De fire årstider". Der har de alltid Viola hederacea, og jeg sikret meg to små til.

Hvordan motstå en slik yndig sak til den nette sum av kr 75? Jeg greide det ihvertfall ikke og den lekre hortensian ble altså nensomt brakt med hjem. Utrolig nydelig med store blomsterhoder i de mest delikate sarte pasteller. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å bevare den lenge.

En årlig jentetur anbefales altså på det sterkeste. : )
Tusen takk for koselige kommentarer om repostasjen fra småbruket vårt i Lev Landlig. Det er såklart innmari hyggelig at den blir så godt mottatt og vi får positive tilbakemeldinger både fra dere bloggere, venner, familie og kollegaer. Kjempegøy er det! : ) Ha ei riktig god siste maihelg!!! Klem Trine

Hagegleder

2010-05-18T20:28:00.008+02:00

Endelig kom vårvarmen til østlandet og det er en helt nydelig kveld akkurat nå i skrivende stund. Jeg har vært ute og puslet litt i hagen, kikket litt rundt og satt meg ned hist og her og dratt opp noen små frøplanter av ugress som ikke er ønsket blant blomstene mine. Fuglene kvitrer og skvaldrer rundt meg, sola er ennå fremme og i hagen grønnes det og vokser til mer og mer. En slik stund i hagen og jeg kjenner tilfredshet og ro, ja det er da som rene balsam for sjelen!
Hagen hos oss strutter fremdeles ikke av blomster. Det kommer senere mot sankthanstider, men noen søte småsaker har kommet opp og står i blomst - som denne nydelige aurikkelen i de skjønneste duse lillanyanser. Skulle ønske tua er større enn den er, men jeg får verne godt om den så blir det nok mer med tiden.

Perleblomstene i det skrå steinbeddet vårt er jeg spesielt begeistret for. De blir ikke så høye som noen andre typer jeg har, og dessuten liker jeg blåfargen godt. At løkene dukket opp i jorda da jeg for ganske mange år siden jobbet med å lage steinbed der det før bare var helt gjengrodd, øker jo verdien for meg. Det betyr jo at disse perleløkene har vært på det lille småbruket vårt før vår tid, og antagelig i mange år før det. Dessverre ble den store og tette bestanden med perleblomster jeg hadde i flere år plutselig redusert til nesten ingen, og jeg frykter for at de har blitt snacks for jordrottene som vi vet holder til i nærheten. Noen er iallefall igjen, og jeg har begynt å spare opp igjen og håper på rask forøkelse på ny.

Hageskrinneblomsten er årlig en trofast gledesspreder tidlig om våren. Og visst er den søt med sine små enkle blomster som sitter tett i tett, både den hvite......

..... og den rosa som her henger utover steinmuren.

Og selv om det er koselig med planter som blomstrer, så er det også andre ting som betar meg når jeg går en runde rundt i hagen og kikker på utviklingen. Det kan være kvistene på syrinene som står med svulmende skudd. Utrolig fint synes jeg. Vi vet jo hva det etterhvert blir av disse flotte skuddene i form av duftende syrinklaser, og bare tanken på det....

Pioner synes jeg er vakre fra de viser seg som små røde spyd i jorda, og man lettet kanstanerer at joda, her blir pioner i hagen denne sommeren også, og hele veien mens de vokser opp til å bli en av blomsterverdens aller vakreste (sett med Trine-øyne).

Roser med voksekraft, hardførhet og vitalitet begeistrer meg også. Her er den kanadiske rosen Martin Frobisher som er i full gang med komme medm lysegrønt bladverk på rødbrune greiner. Martin Frobisher er forøvrig ei rose jeg vil anbefale flere. Den er vakker lysrosa i blomst og greier alstå godt slike harde vintere vi har hatt denne vinteren. Hos meg står den langsmed vestveggen på huset og dermed er den ikke så utsatt for regnvann (ulempe i tørre perioder da). Blomstene tåler nemlig ikke regn så godt og blir stygge, og slik sett står den likevel ganske bra plassert her.

En annen plante som er litt mindre i størrelsen, men som er like vital og hardfør, er denne søtnosen av en klarblå vårkjærminne. Du ser den lager et herlig teppe av vakre lysegrønne blader som fylles med de yndige små blå - om vi lar den få lov. Den er ganske ivrig etter å formere seg med rotutløperne sine, og jeg gir den gledelig plass å boltre på flere plasser i hagen min, som her foran den ungarske syrinen.

En ekte bedårer, og som er langt tøffere enn sitt yndige utseende skulle tilsi.

Dekkstolen satser jeg på blir tatt mer i bruk til kos og avslapning i år enn i fjor. Da gjorde været sitt at det ble ikke så mange gangene jeg rigget meg til med puter og lunsjbrett i stolen, men nå er det altså en ny vår og nye muligheter! :) Busken i forkant her er en skjærsmin. Blir stas når den etterhvert står oversådd av hvite blomster som sprer godlukt inn på terrassen.

Nyt vårvarmen, vårsola og vårhagen din! Og om du ikke har det flotte vårværet som jeg har fått akkurat nå, så byr naturen på massevis av gledesøyeblikk likevel. Vår er det iallefall i hele landet, uansett! Klem Trine

En så deilig vårdag!

2010-05-08T23:16:00.012+02:00

Det har vært en så fantastisk dag i dag! Sol fra skyfri himmel hele dagen og varmt og godt helt fra morgen av. Det må da ha vært den varmeste dagen så langt i vår, jeg har vært utendørs hele dagen, startet med årets første utendøs frokost i hagemøblene på terrassen, og avsluttet med lørdagskos på kvelden med de siste solstrålene mot huden.
I løpet av slike solrike dager får de små plantene i bedet skikkelig fart på seg og de har vokst så jeg nesten har sett det, og i løpet av dagen har også bjørkene blitt forsiktig grønne.
Det er ikke så mye som blomstrer i hagen min enda. Jeg har jo ingen typisk vårhage. Noen krokus og perleblomster blomstrer her og mine to koselige tuer med blåveis har startet på nedturen sin allerede.
Men et par stauder har jeg som er i fult flor akkurat nå; og en av dem er denne himmelblåe lungeurten.

De sterkt fargede rosa auriklene er alltid tidlig ute med blomstringen i hagen min. Hver gang jeg ser dem tenker jeg på hun jeg har fått dem av, nemlig ei søt gammel blomsterdame på over 80 år med en nydelig hage.
Auriklene mine hadde vokst og blitt en smule ranglete så jeg her en dag, og leste i et hageblad like etterpå at de har en tendens til å vokse seg ut av jorda og bør plantes om hvert annet eller tredje år. Jeg har hatt aurikler i mange år nå, og aldri gitt dem den servicen, men det skal de få heretter.

For noen dager siden bestilte jeg roser fra Rosa Røyse. Jeg ønsker meg nemlig noen flere buskroser som erstatter noen av klaserosene som så sjabre og spinkle ut etter vinteren. Nå vil jeg satse på større og herdige buskroser som gir et mer frodig inntrykk.
Rosene kom etter bare noen få dager fra bestilling, barrotsroser selvfølgelig, og plantingen måtte skje litt før enn jeg hadde beregnet. Jeg har et ben som ikke er helt bra for tiden, ellers pleier jeg å gjøre det meste av hagearbeidet selv, men i dag har min gode mann tatt spaden fatt og spadd i både kompost og bed og plantet roser i lange baner.
For dem som bryr seg om slikt kan jeg nevne navnene på mine nyervervede roser: Albarosen Fèlicitè Permentier (2 stk som skal stå på hver side av terrassetrappa), den kanasiske rosen Therese Bugnet (helt ny hos meg og havnet på roseringen), Portlandrosen Jacques Cartier (som ikke er plantet enda), ramblerrosen Rosa Helenae Lykkefund (ny hos meg og meningen er at den skal strekke seg opp i et av epletrærne våre), ramblerrosen Gerbe Rose (helt nytt bekjentskap hos meg og skal erstatte New Dawn som ikke greide vinteren dessverre) og rablerrosen Paul Himalayan Musk (ny hos meg - blir plantet i en gammel sinkgryte for jeg vet enda ikke helt hvor den skal stå).

I tillegg har vi noen nye planer med hus og hage (som jeg kan fortelle om siden) og første ledd i den prosessen var å flytte en flott og stor rose. Dette var Rosa Glauca som jeg plantet da jeg fant den som som en liten stilk i plenen for ca 10 år siden, og som har utviklet seg til en frodig busk med skikkelig overhengende og fin vekst. Min kjære gravende mann gravde og gravde og lyktes tilslutt med å få løs de lange røttene og satte den i nærheten av lekestua. Håper inderlig den overlever nå da. Rosa Glauca har jo så fine grønnblått bladverk, og jeg tenkte på kanna i glassverandaen som trengte noe nytt og friskt i seg og laget en bukett fra de avklipte greinene.

Det er jo så herlig når plantene så smått begynner å blomstre, og nå er endelig noen av mine pelargonier i gang i glassverandaen. Mårbacka får jo så ekstra delikat lyserosa farge når den dyrkes innedørs, og jeg får sånn deilig sommerfølelse når jeg ser blomstene og hvordan og strekker seg oppover vinduet.

Stiklingene jeg tok av pelargoniene mine i februar vokser og gror de også. De har blitt lubne og fine planter som snart skal ut på terrassen til herding før de plantes i krukker, og sørger for rosa blomsterglede blant hvitmalt treverke på terrassen hele sesongen.

Det vokser og gror i små og store potter og det er så koselig å følge daglig med på utviklingen.

I går fikk jeg denne herlige vårbuketten med blåveis plukket av to barnehender på fem og seks år.Det er jo utrolig koselig å overrakt en slik nydelig bukett, og helt spesielt med små klamme barnehender rundt. Så skjønne blomster fortjener ei skjønn mugge, og en av mine yndlingsmugger ble valgt til de tørste, lodne stilkene.
Med den yndige blåveisbukett ønsker jeg dere ei fortsatt herlig helg og gode vårdager!
Klem Trine

Jubileumsinnlegg fra bislag og entrè

2010-04-27T20:00:00.002+02:00

I dag er det faktisk hele tre år siden jeg begynte Trines hus og hage!

Mang en gang siden jeg begynte å blogge, så har jeg bedt dere med inn i bislaget. Jeg synes det er koselig å gjøre små forandringer både utenfor inngangspartiet og inne i bislaget i takt med forandringer av årstidene, og atter en gang byr jeg altså på en liten titt.

Inngangspartiet er jo gjerne førsteinntrykket av et hjem, og det er hyggelig hvis det kan gi et inntrykk til gjestene at man er velkommen til oss. Det gjenspeiler ofte en del av stilen innenfor husets fire vegger, hvordan inngangspartiet ser ut.
Steintrappa og skifersteinene ble lagt av mannen min for noen få år siden. Før den tid brukte vi bare trepaller som provisorisk trapp, og jeg må si det er deilig når slike ting er i orden og det ser ordentlig og hyggelig ut.

For et par-tre uker siden var jeg for første gang på hagemessa i Lillestrøm. Det var en veldig trivelig og inspirerende dag sammen med ei god venninne. En av tingene jeg kjøpte var denne smijernskrona på standen til I Gros hage. Hun hadde forøvrig masse herlige fristelser til hagen, så jeg hadde skikeklig valgets kval, men er heldigvis kjempefornøyd med denne krona. Tenker å bruke den både til potter og rett i bed for å gi støtte for planter som velter lett.

Inne i selve bislaget ser det slik ut nå. Hagebenken har fått et mer vårlig inntrykk, og mose, epler og kongler er nå borte til fordel for blå ministemor, narsisser og små terracottapotter.

I påsken hadde vi besøk av noen venner til middag og jeg fikk ei så søt vertinnegave; nemlig denne narsissen som heter "Bridal Crown" i følge med et par koselige hagehansker. Foreløpeig har jeg ikke hjerte til å skitne dem til mens jeg holder på med våronna i hagen, så de får ligge ei stund på benken til pynt først.

Så har vi tatt steget innenfor dørstokken - i entreen i huset vårt. Her har også bloggen vært før, men det er kjempelenge siden nå, så jeg våger meg på å ta dere med hit på ny.
Inngangsdøra vår kommer opprinnelig fra et gammelt bedehus. Vi har satt inn nye vinduer og malt den mørke grønn.

Rutevinduet til venstre synes vi bidrar både med en estetisk og en praktisk misjon i form av stemning og lys inn i rommet. I årevis hadde det ligget slengt på en gammel låve hos noen vi skulle kjøpe noen gamle møbler av. Det har blitt brukt i en kolonihave kunne eieren fortelle, og da vi spurte om å få kjøpe det var svaret at vi skulle få det om vi lovet å ta det i bruk. Det var en grei avtale for vår del og vi følte oss svært så heldige.

Vi er fremdeles like fornøyd med høy brystning av blankmalt panel og tapet over i entreen. Tapeten kjøpte vi for mange år siden da mannen min og jeg var på kjærestetur i London. Vi gikk i Oxford Street og poppet innom en Laura Asley butikk. Der hadde denne tapeten med 90 % rabatt. Helt perfekt både i pris og utforming! Nå har tapeten sittet på veggen i fem år allerede, og jeg synes den er stadig like vakker. Heldigvis.

Ei kraftig skapdør rommer et ganske stort skoskap som er gull verdt når man er fem i familien! Det blir noen par sko kan man si... Døra er ei massiv furudør som vi kjøpte på en utendørs auksjon en gang og fikk tilslag på den for kr 50,-.(jippi!) Etter en tur vi hadde til Glasgow lå et svært messinghåndtak i kofferten på flyet hjem. Det fant vi på et marked og fikk derfor med oss minner fra turen som daglig er i bruk.

Døra til høyre rommer et lite, men akk så nødvendig vaskerom.

Tilslutt noen få ord da jeg tross alt har jubileum i dag! :-) Jeg må si jeg er glad som turte å ta steget og starte denne bloggen 27. april 2007. Det har ført med seg så mye positivt og så mange gledesstunder, både gjennom å legge ut egne innlegg og høste hyggelige kommentarer og være en del av felleskapet og besøke andres blogger. Jeg har sagt det flere ganger før at bloggingen for meg er et overskuddsfenomen, jeg ønsker ikke å føle på dårlig samvittighet ovenfor bloggen eller bloggerne. Det er så mange andre ting man kan ha samvittighetskvaler ovenfor i en tidspresset hverdag, så bloggen velger jeg skal være et pusterom. Tusen tusen takk til dere som alikevel følger meg, kikker innom enda det kan vare litt mellom hvert innlegg, og takk takk takk for alle de gode ordene og kommentarene jeg får fra dere! Jeg hadde vært mange, mange gledesøyeblikk fattigere om jeg hadde gått glipp av alle disse fantasktisk tilbakemeldingene jeg har fått gjennom tre år, for ikke å snakke om all inspirasjonen jeg selv har fått fra fra andres blogger.
Takknemlige hilsner og klemmer fra Trine