Jul i bislaget

Så fort adventstiden er her, ønsker jeg å pynte til jul på det lille småbruket vårt. Både innendørs og litt utendørs også. Inngangspartiet skal vitne om årstiden vi er inne i, og selvfølgelig være med og sørge for hyggelig stemning og en god velkomst.





Ei god venninne av meg har en mann som er skogsmaskinfører og feller naturligvis en masse trær. Han kutter bare toppen på noen felte grantrær som blir kjempeflotte og tette små juletrærne. Jeg var så heldig å få et slikt av venninna mi, og aldri har det stått et så fint lite juletre i sinkbøtta på bislaget.




Selvfølgelig er det moro med nytenkning, men det blir gjerne de samme tradisjonene som gjentar seg år etter år når det gjelder å pynte hjemme til jul. Benken som mannen min for noen siden reddet fra søppelhaugen, har de siste par årene stått i bislaget vårt i vinterhalvåret. Cafèsettet med lite rundt bord og to stoler som står her på sommerhalvåret må vike plassen for den hvitmalte benken når desembermåneden nærmer seg. Da er det jo jul!




Jeg husker hvor glad jeg var første gang jeg hadde pyntet inngangspartiet vårt med den hvitmalte krakken og den gamle trekassa etter morfaren til mannen min. Jeg var så fornøyd og opprømt! I årene etter har jeg pyntet på noenlunde samme måten med mose i terracottapottene satt i trekassa, lerkekvister tilfeldig strødd over. Stjernene og hjertet i tinn bryter med alt det naturlige og har en fin effekt. Det er så enkle prisinipper; rått og rustikt i kontrast mot det vakre og elegante.





Naturmaterialer er utrolig flott å bruke synes jeg, og lerkekvister har blitt fast følge i julepyntingen, både inne og ute. De lange kvistene med de søte konglene er utrolig lekre.

Dørkransen med lysslynge er på plass på den grønne inngangsdøra vår, som forøvrig er ei gammel dør som satt i et bedehus i Ringsaker kommune og restaurert av mannen min. Svanehalslampa over døra er også av god gammel årgang og sikkert i en årerekke gitt lys til et inngangsparti i et annet gammelt hus.

Det lille vinduet på høykant gir bislaget vårt særpreg. Tenk, vi fikk dette flotte vinduet av en mann som hadde dette liggende på låven sin. Han kunne fortelle at han hadde byttet ut dette vinduet i en kolonihave i Oslo, men vi om lovet å bruke det i huset vårt skulle vi få det. Gjett om vi var heldige!!!

Kjelka er reist mot gelenderet, i år som årene før. Det hadde gjort seg med litt snø eller i det minste litt hvit rim, men det får komme når det kommer. Da er det ekstra vakkert såklart. Uansett er kjelken med og gir en nostalgisk vinterstemning.

Om du skulle ha lyst til å kikke på hvordan bislaget så ut ved juletider i fjor, klikker du bare her.

Ha noen herlige førjulsdager! Klem Trine