Hagevandring

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så skulle vi ha besøk fra hageinteresserte mennesker fra Rælingen Hagelag i helgen. I går var dagen, og det var så utrolig hyggelig å vise dem rundt i hagen vår! Jeg storkoste meg med å gå hagevandring sammen med entusiastiske og blide hagefolk. Minstegutten vår og to kamerater solgte kaffe og vafler i lekestua, og jeg hadde også noen planter til en billig penge.

Jeg tenkte å ta med deg på en liten hagevandring også. Er du med?

Vi starter i bedene ved terrassen. Den mest i øyenfallende planten er den hvite snøballbusken med store, hvite blomsterballer

 

 

Fra snøballbusk, kattemynte og akeleier foran huset, vandrer vi over gårdsplassen mot uthuset.

 

Jeg liker det frodige uttrykket som blant andre planter som villvinen er med å skape. Kjerrehjulene som står lent inntil uthusveggen er også en hyggelig miljøskaper.

I fjor fikk vi orden på den lille skråningen ned mot plenen. Steintrappa fikset mannen min på ei lita stund i fjor sommer. Jeg plantet til den lille skråningen med nordlandsspirea, storkenebb og moskuskattost, og nå er den allerede ganske godt tilgrodd.

Foran uthuset vokser blant annet vekster som den blålilla nattfiolen.

Hvite akeleier og den nydelige hvite og sart gule irisen tett ved kjellerlemmen ned mot bryggerhuset.

Så tar vi turen ned den lille steintrappa.

På vegen mot lekestua går vi bortom blodbøka. Den har fått selskap av både ei gammel, rusten trillebår, et grep og ei smijernsurne med bergknapp i.

Ved lekestua vokser store tuer med vendelrot som står med nydelige sartrosa/hvite perleknopper nå.

En liten kikk opp mot huset fra lekestua.

Langs innkjøringen står treet rosehagtorn i fin blomstring. I forgrunnen har den kanadiske rosen Therese Bugnet startet roseblomstringen allerede. Godt gjort!

 Bedet langs innkjøringen har mange planter i rosanyanser.

Akeleiene er blant plantene som preger hagen om dagen. Jeg lar akeleiene formere seg som de selv i hagen på Godager, og nå begynner det å bli utrolig mange tuer. Her og der står det sjarmerende akeleier og nikker med hodene.

Det var en liten rundtur i deler av hagen. Vi får gå en tur igjen litt senere i sommer.

Ha det fint til vi sees igjen!
Klem Trine

Godager - før og nå

På kjøkkenveggen vår, like ved kjøkkenvinduet, henger et bilde av det opprinnelige Godagerhuset. Vi har hatt det liggende i en skuff i åresvis, før jeg endelig greide å få det i ramme og glass og opp på veggen. Det er hyggelig å kikke på det opprinnelige huset som ble bygget i 1916.

Som du ser var det et gammelt og sjarmerende hus på starten av forrige århundre. Vi vet navnet på de første eierne, og sannsynligvis er paret avbildet her sammen med et annet par, kanskje naboene eller familie? Vi vet at på det lille småbruket vårt har det levd gris, ku og høner, men noen fjordinghest har vi aldri hørt om før. Men kanskje har det vært en hest her en gang også?

Jeg måtte jo bare vise huset vårt, slik det ser ut i dag. Da vi kjøpte det lille småbruket var det sjarmerende huset man ser på bildet over bare helt ødelagt stilmessig. Det var satt inn 50-talls vinduer og den fine solverandaen var byttet ut med en lukket glassveranda med saltak og store åpne glugger av vinduer rundt hele. Panelen utvendig var byttet ut med stående og kjedelig vekselpanel og lite minnet om det lille sveitserhuset fra gamle dager. Mannen min og jeg var 23 og 24 år gamle, og gikk på restaureringsprosjektet med stort mot og gedigen innsats. Hadde jeg visst hvor mange tusen timer vi skulle komme til å bruke gjennom 19 år (så langt), hvor mye arbeid og forsakelse...men moro også! Vel, jeg er glad jeg ikke visste... Men kanskje er det også derfor vi er så utrolig glad i dette huset og føler oss så knyttet til det - fordi vi har lagt ned så voldsomt med innsats, men også kjærlighet til det gamle og et felles mål og ønske om å tilbakeføre huset til fordums prakt.   

Tilbake til kjøkkenveggen og livet på innsiden av huset. Det har blitt et godt, stemningsfullt og praktisk hus å bo i for meg og familien min, og jeg har så masse, masse å være takknemlig og lykkelig for. I travle hverdager hvor gjøremålene presser seg på, kan det være godt å få en påminner om å legge vekt på det positive og leve livet lykkelig her og nå (jfr. den lille tavlen). Mon tro hvordan livet var her for omtrent  100 år siden? Hvordan var det å leve i dette lille, vakre huset for de som levde innenfor husets fire vegger da? Jeg skulle veldig gjerne ha visst.

Under bildet og tavle med oppmuntringsord står kaffemaskinen med fjøler og brett lent opp mot veggen. 

Etter at vi fikk denne kaffemaskinen har jeg fått sansen for kaffe, og prøver å sette meg med en kaffekopp etter middag så ofte det er tid. En hyggelig kopp å drikke av må til, slik er nå jeg. Samlingen av krus til te og kaffe ble raskt utvidet da jeg fant denne engelske rosekoppen på et loppis i høst.

 

 

Det er hyggelig å tenne et lys i staken på kjøkkenbenken og lage en god kopp kaffe. Mens kaffen brygges studeres det gamle huset og man kan fantasere om livet de levde.







Jeg har allerede planer om et neste innlegg fra glassverandaen vår. Takk for besøket og håper du har lyst til å kikke innom igjen.
Klem Trine

Høstvakkert i hagen

Høstfargene er slående vakre med sine gyldne fargenyanser. I hagen min byr høsten på nydelige synsinntrykk med flammende bladverk på hekkplanter, trær, busker og stauder. Blankmispelhekken omkranser eiendommen fra veien og byr på brennende farger i rødt, orange og gult hver høst. Jeg er glad i den skjermende hekken vår hele sesongen, men det er om høsten den virkelig står i full skrud.
Den røde planta i krukken er en variant av svarthyll. Den har flott, rødt bladverk hele året.
Snøballbusken i bildet til høyre får også nydelige farger i gul- og orangenyanser. Den ser nesten ut som den står i brann og er flott kontrast i bedet om dagen.

 

I sommer beplantet jeg den lille skråningen med Nordlandsspirea. Den får også bladverk med varme og nydelige høstfarger.

 

 

 

 

Hvem kan si noe annet enn at forfallet også er vakkert...

 

 

Villvinen som vokser på uthuset blir knallrød om høsten og jeg synes den er utrolig vakker.

Villvinen byr på nydelig rødt bladverk og små klaser med svarte bær om høsten.

Denne poppelrosen sådde jeg i vår med frø jeg fikk fra inspirasjonsmøte med Staudeklubben Miøsen. Jeg liker fargene og tegningene på kronbladene godt, og den har blomstret lenge og utrettelig foran uthuset i både sommer og høst. Jeg regner med at det er en sommerblomst, så jeg har tenkt å ta frø fra den og så til våren igjen.

Jeg har høstferie nå og det er godt å litt tid i hverdagen.
Ønsker deg som kikker innom en flott høstdag!
Hilsen i oktober fra Trine

Småbruk i høstskrud

For noen dager siden satt løvet fremdeles på trærne, og det lille småbruket vårt lyste i nyanser av de vakreste høstfarger i solskinnet. På veg hjem fra en tur, knipset jeg noen bilder av mitt kjære hjemsted. Her har vi lagt ned tusenvis av timer, jobbet og drømt, tilbakeført det gamle, forandret og skapt.  

Vi har lagt ned  mye i dette lille stedet, og restaureringen på Godager har blitt et livsstilsprosjekt som mannen min og jeg har sammen. Vi startet som 23 og 24 åringer med masse pågangsmot over å ha fått sitt eget, og har siden holdt på med å gjøre om et lite sted som hadde mistet mye sjarm og nostalgi, til å få sin snart hundre år gamle verdighet tilbake igjen. 

Dette bildet er tatt fra det vi kaller enga. Utenfor hagen har vi en jordlapp som ikke brukes til jorde, men som ungene har trampoline, lager hopp og kjører på ski om vinteren osv. 

fUthuset har vært bolig for både ku, gris og høner opp gjennom årene, nå brukes det som lagringsplass for en familie på fem. Det trengs litt lagring når begge vi voksne er glade i å samle, finne skatter og hente hjem. Man kan jo få bruk for noe en gang, vet du. Mangt og meget av det vi har i huset vårt, er kjøpt lenge før det var klart til å settes i huset, og hatt lagring i uthuset i mellomtiden. 

Uthuset rommer både vedskåle, snekkerverksted, lagringsrom, utedo og gammelt bryggerhus i kjelleren.
Lekestua ble satt opp sommeren 20007, da vi så at minstegutten vår hadde glede av å leke i ei lekestue. Min kjære ville absolutt ikke kjøpe noe ferdigpakke, men lage lekestua i tråd med huset. Jeg vet jeg ikke var så glad for alt arbeidet som måtte til for å lage lekestua oppå alle andre prosjekter vi holdt på med, men jeg er utrolig glad for at den ble slik den ble.

Vimpel i flaggstanga synes jeg er så sjarmerende. Det hører liksom til på et sted som dette.

Blankmispelhekken vår får så fin rødmende farge hver høst. Porten inn til oss står nesten alltid oppe nå som guttene har blitt store, og vi slipper å være redd for veien utenfor. Søyleospen er stor og staselig nederst i hagen. Den ble plantet i år 2000, og rager høyt til værs når man ankommer vårt lille småbruk.

Ha en riktig fin dag!
Klem Trine

Tilbygget ferdigstilles

Jippi, jippi, jippi!!! Tilbygget på huset vårt er faktisk helt ferdig. Jeg er så glad! Min kjære husbond har holdt på i ukesvis med blant annet å lage rekkverk i sveitserstil i høst. Et rekkverk til en balkong lages kanskje på ei helg, men ikke et slikt rekkverk som dette. Her kreves masser av tid, nøyaktighet, kunnskap om den gamle byggeskikk, og estetikk. 

Jeg fant frem et bilde fra forsommeren i fjor, ikke ment for bloggen, men det er jo litt moro å se hvordan det har sett ut en gang.

I mange måneder har tilbygget vært et slags fremmedelement utvendig som vi følte  ikke stod helt i stil med huset. Utvendig panel kom på i fjor, men det er først nå at båndtekking, tregulv, vindusomramminger, hjørnekasser og rekkverk fullfører det hele. Gulvet er for øvrig i sibirsk lerk, som vil gråne vakkert og naturlig med tidens tann.

Rekkverket er det samme som vi har på inngangspartiet vårt. En slags helhet må det jo være, sant? Gelenderet er laget på gamlemåten, som jeg nevnte, med tidsriktige profiler og utskjæringer. Materialene er uhøvlede i fet margfuru (innerste del av tømmerstokken). Det gir treverket lang levetid. Nedenfor synes rekkverket på terrassen vår.

Utstikket utenfor rekkverket er i båndtekket sink. Dette er en gammel taktekkermetode. Takrenner og nedløp er også i sink, som også vil få en fin patina i løpet av årene.

Taksperrene er identiske med husets opprinnelige taksperrer.
Her synes også bånntekkingen nedenifra. Ganske stilig?

De fine vindusomrammingene kom på plass forrige helg, det samme med hjørnekasser.Slikt setter prikken over ièn.

Etter at rekkverket kom på plass på tilbygget, fikk det en helt annen tilhørighet til huset. Vi trenger plassen  som tilbygget gir inne, jeg skal nok vise dere hvordan det ser ut innvendig en dag også.

Vi har jo fått laget skikkelig kjeller under huset vårt, også under tilbygget. Vi har fine, buede kjellervinduer som jeg er veldig fornøyd med.

Det er så godt når ting ferdigstilles. Min kjære har jobbet, og jobbet på kveldstid og i helger for å få til dette vakre rekkverket. Han er dyktig og jeg er så stolt av min flinke handyman.

Fine oktoberdager har vi fremdeles. Jeg kjenner jeg har begynt å tenke jul, glede meg - og tenke planlegging. Jeg er antakelig ikke den eneste, om jeg kjenner dere andre bloggere rett. :-)

Ha det fint!
Klem Trine