Vinterferietid er stiklingtid!

Slik har det vært en del år for meg. Like sikkert som at vinterferien er her, like sikkert lager jeg stiklinger av mine overvintrede pelargoner. Et aldri så lite vårtegn at det er tid for å starte med potter, jord og stell av planter igjen. Herlig!

Å lage sine egne pelargonerplanter er ikke vanskelig i hele tatt. Jeg skjærer et snitt over stilken der et blad/bladpar har sitt utstpring. De nederste bladene bør fjernes før stiklingen settes i en potte med lett fuktet såjord. Trykk godt til.

Noen sverger til pose over stiklingen, og jeg er en av de. Jeg dekker stikling og potte med en pose med hull i (mange gaffelhull) slik at det ikke blir for tett og stiklingen råtner. Jeg prøver også å dandere posen slik at ikke for mye bladverk kommer i kontakt med innsiden av posen (som er fuktig på grunn av kondens). Slik får de stå i sollyset noen uker, jeg passer på at de ikke blir tørre og får litt luft, før jeg fjerner posen. Nå har stiklingene mine dannet røtter og det har begynt å vokse nytt bladverk.

Etterhvert begynner det å bli både trangt og næringsfattig for planten og jeg fyller noen større potter med gjødsel jord og setter plantene over i disse. Om pottene har litt størrelse, setter jeg flere småplanter sammen, da pelargoniumene ikke liker å plutselig få det altfor romslig. I tillegg kutter jeg av nye stiklinger om jeg synes de har blitt lange og litt ranglete, da dannes nemlig nye skudd der jeg beskjærer, og planten blir mer lubben på den måten. Enda flere stiklinger får jeg også, og det drypper gjerne en stikling eller to på venner og bekjente. Tilsammen blir det lagd temmelig mange planter, og om sommeren fylles de store terracottakrukkene mine med rosa Mårbacka på terrassen, gjerne flere sammen i en krukke. På den måten ser det ut som en ganske stor plante med det samme.

Denne pelargonen vet jeg ikke helt hva heter, den fikk jeg som stikling av Helen Fredholm, som selv har svære eksemplarer av den på Fredholm sommerstid. Jeg er glad i det brokete bladverket og synes planten er dekorativ også uten blomster.

Pelargonier er lettstelt og takknemlige planter. De klarer fint å tørke litt, og om man gir litt gjødsel i vannet gir den deg lønn i form av nydelige rosa blomster som jeg ikke kan unnvære på sommerstid, både utendørs og inne, særlig i glassverandaen.
Det er ikke tvil om at mine pelargonier gir meg masse blomsterglede hele sommerhalvåret, og blomstene den gir havner i små vaser rundt om i huset ustanselig på sommerstid.

Min måte å få frem pelargoniumplanter er ikke den eneste. Å sette stiklingene i vann slik at det dannes røtter før de settes i jorda, er også en vanlig måte å gjøre det på. Det er bare å prøve seg frem og lage sine egne, vakre pelargonier, helt gratis (potter og så-og kaktusjord trenger du). Som kjent er selvgjort også velgjort!

Lykke til om du ikke har gjort dette før og vil prøve!
Klem fra Trine

Vinterinspirert - ute og inne

Jeg kjenner meg inspierert av vintervakkert vær vi har hatt hele denne uken. Jeg har flere ganger kjent på følelsen at vinter er en virkelig flott årstid det også, i hvertfall når den fortoner seg slik som den har gjort på hedemarken i det siste. Februar måned har bydd på sol, gnistrende snøkrystaller og behagelig vintervær å være ute i.










Vi har fått såpass med snø at skiløyper er kjørt opp på jordene utenfor eiendommen vår, slik at vi bare kan spenne på oss skiene på gårdsplassen og legge ut på skitur. Vi skal ut en liten tur alle sammen etterpå. Sola skinner helt fantastisk i dag (disse bildene ble tatt en dag tidligere i uka) og det er bare herlig, herlig, herlig å merke hvordan solstrålene har begynt å varme igjen. Jeg føler jeg bare MÅ ut på en dag som denne, og vi planlegger å komme inn med roser i kinna og krølle oss i sofaen etterpå med en film på morsdagen.

Innendørs lar jeg også vinterstemningen råde fremdeles. Tepper, feller, naturmaterialer som kongler og kvister er med å skape det lunt, rustikt og trivelig. Det grå ullpleddet som ligger over den hvitmalte stolen er et pledd som betyr noe ekstra for oss. Det er et gammelt pledd etter min manns kjære bestemor i Østerdalen, og jeg synes det er et flott stykke håndverk. Det har et nydelig blomstrende mønster og fine farger i naturtoner. Om man vender pleddet andre veien blir fargene motsatt med lys bunn og mørkere grå blomster.
























Ull er et materiale jeg bruker mye om vinteren når det kommer til klær også. Jeg er vel ikke akkurat den varmblodige typen, og liker godt varme og gode vinterplagg denne årstiden. For leeeenge siden begynte jeg å strikke min egen kjole. Det er liksom slik at jeg må ha et strikkeprosjekt på vinterstid, men så fort våren melder sin ankomst har jeg ikke og inspirasjon til denslags. Strikkekjoleprosjektet har dermed strukket seg over et par vintersesonger. Å strikke bolen gikk fint, men da jeg ville ha kjole med lange ermer fikk jeg utfordringer. Jeg fikk mildt sagt testet tålmodigheten min i flere omganger da jeg holdt på å strikke egendesignede armer, som også som helst skulle være to like. Tilslutt sa jeg meg endelig fonøyd og her henger det ferdige produktet på rundovnen i stua. Flettestrikk liker jeg godt og kjolen er ordentlig varm og god. Jeg bruker den med brune ullstrømpebukser, brune ullstrømper og brune støvletter til.
Og jo, jeg må innrømme at det er moro å ha laget sitt eget plagg - et som ingen har helt makent til også.

I glassverandaen møter vinter vår. Der strømmer vintersola inn på overvintrede pelargonier som såvidt har begynt å skyte nye spede skudd mot en ny blomstersesong.

Lys i lykt på en nydelig blåmalt stol mot den rå murveggen gir vinterstemning for meg akkurat nå.

Også pusen vår liker å krype sammen på myke feller og kjenne lune og varme tekstiler rundt seg. Tenk å være katt og ligge slik foran en knitrende ovn så lenge man ønsker....deilig!

Vel, på tide å spenne på seg skiene og komme seg ut og nyte samvær i sol og snø.

Ønsker alle der ute en helt fantastisk morsdag!!!

Klem Trine

Jul i vinduet

Jeg hadde ikke tenkt det skulle gå så mange dager fra sist innlegg, men tida har gått så fort og gjøremålene har vært så mange. Endelig er vi i julemåneden, og jeg prøver å både skape og nyte den gode førjulsstemningen i heimen. Det gjelder som alltid å være bevisst de fine stundene som en travel hverdag gir. Vi har nå bestemt oss for å få litt hjelp med husprosjektet vårt, og har nå fått et par trivelige arbeidskarer som jobber med gulv og tak i kjelleren vår. Et lys i en lang restaureringstunnel skimtes i det fjerne, og vi gleder oss over det.
For få dager siden kunne vi konstantere at det nå er 16 år siden vi kjøpte dette lille småbruket, og det nærmer seg halvannet år siden vi startet det største av alle prosjektene våre; med å lage kjeller, bygge et tilbygg og gjøre spisestue og kjøkken om til et nytt allrom.
Denne julen har jeg jo fått et "nytt kjøkkenvindu", nemlig det brede trefags-vinduet som før var spisestuevindu. Og jeg var fast bestemt i slutten av november, at julegardiner i allrommet skulle være på plass til advent...

























Det er alltid spennende å skulle skape noe nytt i hjemmet, og jeg har kost meg i prossessen. Julestemningen fikk jeg også på kjøpet, etter å ha gått i forskjellige hyggelige butikker og kikket på tekstiler. Men ingen steder så jeg så fine gardiner som de røde- og hvite polkasukkertøy-gardinene jeg har fra før. Jeg endte opp med å spille på det jeg har fra før, og kjøpte kremfarget linstoff, sløyfebånd, ei pute i røde og hvite striper fra Herregård, og enda ei slik pute som jeg faktisk satte saksa i og lagde magebelter til gardinene av.



























Jeg er jo så glad i å bringe naturen innendørs, særlig på denne tiden av året synes jeg det rustikke gjør seg så godt mot mer skjøre materialer som glass og fattigmannssølv. Det ble koselig jul i vinduet da stokken jeg fant i skogen før i høst ble hengt opp, julepynten funnet frem og hengt i vinduet.




























Etter flere handleturer for å finne noe man liker, et par prøvinger og feilinger og noen timer med den gamle Pfaff symaskina etter mormor tilslutt, ble det heldigvis jul i det nye allrommet på Godager.

Ha fine førjulsdager og en hyggelig tredje søndag i advent!

Juleklem fra Trine

Hyllest til høsten!

Jaaa, det er helg!!! Da jeg kom hjem fra jobb sent i går ettermiddag, var det ikke snakk om å gå inn og begynne å lage pizzaen jeg hadde planlagt. Det fikk bare vente, jeg måtte bare ut i høsthagen, ut i solen!










Hagen rødmer jo og spraker i vakre høsttoner , sola står høyt på blå himmel og det gav meg en deilig avstressende følelse å vandre rundt i hagen og kikke, rusle rundt med plantespaden og noen pottede frøplanter, og prøve å finne plass til de små håpefulle plantene.

Villvinen på uthuset er skikkelig flott nå, helt rød som uthuset selv, der den smyger seg bortover husveggen og klynger seg til vinduet. Jeg liker godt synet av den.

Nedover mot lekestua ser det slik ut. Epletreet vårt med lobos epler bærer noe frukt i år, men ikke slik som i fjor. Da var det helt enestående flott, med masse store, røde epler, nærmest uten sykdom.

Den lille beplantningen på høyre side av lekestua laget jeg i august i fjor. Husker jeg stod, temmelig tidlig en lørdagsmorgen, samme dag som birkebeinerrittet gikk av stabelen, det var både kaldt og vått den morgenen. Men jeg hadde bestemt meg for å grave bed, egentlig et ventebed for noen av plantene som har blitt flyttet i forbindelese med graving av kjeller. Men nå tror jeg jammen det kommer til å bli værende et lite bed der nede. Helt til høyre står rosa glauca, som har fått sin faste plass der, etter flytting i fjor vår. I bakgrunnen synes jordet vårt, med halmstubber av gull i solen. Det kan vel neppe være tvil på slike dager; høsten er en vakker årstid!

En grein av rosa glauca har virkelig fått lysten til å komme seg opp og frem her i verden, og rager nå over taket til lekestua. Etterhvert får den nok følge av flere greiner som vil opp i høyden. Vi skar den helt ned da vi flyttet den i fjor, og jeg er imponert over hvor mye den har vokst gjennom sommersesongen. Jeg liker så godt bladverket til denne rosen. Den har nydelig blågrått bladverk, og akkurat nå står den full av mørke røde nyper som også er et gode.








En av terrassens pelargonier i terracottapotte har blitt plassert foran lekestua. Til høyre vokser en klatrende skjønnhet, som jeg ble så glad over å se fordi jeg lenge trodde bestemt den var død...

...men min klematis Blue Angel var ikke død, men har greid å karre seg gjennom vinteren og kommet opp med ei fin og slyngenede grein. Denne greina klatrer nå i smijernsskodden vi kjøpte i Danmark i fjor sommer, hos Hanne på Sparregården, akkurat slik det var ment at den skulle.

Du ser jo selv hvor vakre blomster klematisgreina har båret frem. Helt bedårende blå og helskjønne blomster! I vinter skal jeg prøve å la den få et godt dekke, og om jeg sørger for at den har god tilgang til vann og næring, håper jeg den vil skyte med flere greiner til neste år. Blue Angel mååå jeg bare ha i hagen min! Jeg blir jo så glad av dette synet!

En rosa moskuskattost (malva) har funnet veien til lekestueveggen selv, og der får den lov til å stå.

Jeg har lovet å komme med rapport om hvordan det gikk for standen min i Stange Vestbygd for et par uker siden. Det var ei veldig hyggelig og fin helg å være på gården Store Gillund, og jeg koste meg på det gamle stabburet sammen med husfrua som solgte deilig hjemmelagd suppe. Det var nok lettere å nå ut til publikum med suppe enn gamle skatter, for å si det slik. Vi skulle nok markedsført at jeg var der med gammelt og brukt litt bedre. Men slikt lærer man jo gjenneom erfaring, og jeg fikk gjort meg noen erfaringer denne helga som jeg kan bruke til neste gang. Heldigvis var det også en del som forlot gården med både planter og nostalgi fra Trines hus og hage, og det var jo såklart moro!

God solfylt septemberklem fra Trine. Nyt naturens vakre høstskjønnhet i helga!

Finn et strå og træ dom på....

Jammen er det ikke siste dagen i juli allerede. Sommerdagene kommer og går, nesten litt fortere enn jeg skulle ønske. Solen skinner heldigvis ofte, men det hender også at skylaget skygger for og vil ikke slippe gjennom solstrålende. Noen dager regner det med stor styrke slik at det virkelig monner for vanntrengende planter. Hele tiden er temperaturen varm og god, og ungene flyr dagstøtt rundt i shorts og t-skjorte. Det er aktivitet, gjøremål, avslapning og kos om hverandre. Jeg kjenner jeg storkoser meg med mitt landlige sommerliv og har stadig noe på gang her hjemme.





I går regnet det en hel del, men jeg var fast bestemt på å ha ei økt i hagen uansett vær, så iført regnklær og caps hadde jeg ei kjempefin stund ute. En av dagens planer var å lage eplekranser av små nedfallsepler, slik jeg har gjort flere somre forut. Inspirasjonen hentet jeg fra bloggverdenen for omkring tre år siden da bloggen Blomsterverkstad viste frem en så søt eplekrans, og jeg tenkte at dette var noe jeg også faktisk kunne få til. Dessuten er det hyggelig å kunne bruke nedfallsfrukten til noe, og selv om ikke kransen varer evig, er den så sjarmerende at det er vel anvendt tid. Jeg satte meg i glassverandaen med åpne dører ut, og kjente på den friske lufta som ei skikkelig regnbyge medfører.





Det er vel ikke helt sant at jeg brukte et strå for å lage eplekransen, det måtte nok noe sterkere til for å få tredd på de små og harde eplene, så derfor fant jeg noe stiv ståltråd som jeg formet omtrent slik jeg ønsket at kransen skulle se ut. Så er det bare å tre på epler, stikke de tvers gjennom hamsen og ut på andre siden. I toppen hekter man sammen ståltrådendene og kamuflerer skjøten med litt basttråd eller noe man har for hånden.






Så er kransen klar og kan henges opp. Jeg lagde to kranser og den ene ble hengt ved plantebordet på uthusveggen. Der ble det nå også ekstra stemningsfult med kransen på plass.






Den andre kransen er litt større og har fått et søtt lite rosa hjerte i sammenføyningene sammen med basten. Da den minste kransen ble hengende utendørs, ønsket jeg å ha en innendørs også, og valget ble i kjøkkenvinduet der jeg alltid har tyttebærkrans til jul.





Med eplekrans i vinduet i vårgrønne og rødlige nyanser, fikk kjøkkenvinduet et godt sommerlig preg og jeg passer på å kikke litt ekstra ofte ut av vinduet nå som kransen henger der. Må jo såklart nyte det som sommeren har å by på! :-)

God sommerklem fra Trine