torsdag 25. september 2008

Fargesprakende høst!

For et herlig høstvær! Jeg kom hjem fra jobb i ettermiddag, og kjente hvordan sola varmet og hagen stod og glødet i ettermiddagssola! Ja, jeg ble skikkelig inspirert, syntes hagen var så deilig å gå å vandre rundt i, og kjente det gjorde meg godt å kikke på de flotte høstfargene i gyldne toner. Jeg tror sola og varmen de siste dagene må ha gjort godt for mine kjære planter også, for det var som om hagen stod og bød på seg selv igjen, en god del av plantene står atter i blomst, og for ei litt fredagssliten yrkesaktiv småbarnsmor var det som balsam for sjelen å gå og kikke og knipse litt i hagen min.




Se på dette, så nydelige farger som høsten gir. Jeg er jo egentlig ikke så glad i dette gyldne fargespekteret, men om høsten da det kommer naturlig, så synes jeg det er helt storslått! Hostaene og dagliljene har fått gulnet bladverk og den sprakende blankmispelhekken vår står fint i bakgrunnen.




Blankmispelhekken vår står i fyr og flamme nå for tiden. En ganske fin ramme rundt hagen og danner god bakgrunn for hagens planter.





Blomsterertene fortsetter ufortrødendt å blomstre og gir rene duftorgien når man går forbi.




Kattehale er en vakker staude om høsten, synes jeg. Disse lillatonene, sammen med de naturlige ildfargene som naturen gir, er bare flotte høstkombinasjoner.





Det er et hjertetre man ser bladverket av her. Treet ble plantet senhøsten 2006 og er ikke så stort, men de søte hjertebladene er det mange av for det. Både vår og høst er bladverket rødaktig og kjempefint i mine øyne. Et riktig herlig tre å ha i hagen sin, spør du meg. Og med tid og stunder blir det riktig så stort, og likeledes riktig så vakkert.






Selv om en del av hagens planter atter står i blomst, er det så absolutt bladene som spiller hovedrollen denne årstiden. Klatreplanten rødkattebusk har også nydelige fargesjatteringer.




Epletrær har vi noen av i hagen vår. Disse gode, gamle epletrærne som vi skatter så høyt. Rødfargen på disse Loboseplene og den knallrøde villvinen i bakgrunnen er helt velkomne nå. Det er jo høst!


Vi kjøper ikke epler på butikken nå, nei. Hagen er jo full av dem (dog er ikke alle så fine i skallet som dette. De har en tendens til å bli angrepet av larver og annet utøy). I helga får vi besøk og jeg har jeg tenkt å lage eplepai med vaniljesaus til. Det føles både bra og riktig å benytte seg av markens grøde nå mens vi har dem hengende rett utenfor stuevinduet.




Det meste av bladverket til villvinen har rett og slett skiftet til blodrød. Synes det er lekkert og har bestemt meg for å skaffe meg villvin igjen til våren og la den folde seg ut på vindskiene på carporten vår.








Stauder i potte eller blomterkasser er ingen dum idè. Jeg fikk kjøpt stauden murtorskemunn til en billig penge og kjøpte fire planter på tampen av sesongen, for å ha noe som kunne fylle og se godt ut etter at de lavendelblå fiolene takket for seg.





Apropos stauder i potte. Jeg var jo så heldig å ha Helen Fredholm på kjempefin hageinspirasjonskveld hos meg i forrige uke, og hun hadde tatt med stauder fra egen hage og satt i terracottapotte. Kjempefint og utrolig koselig å få!



Lammeøre og tjæreblomst er planter jeg aldri hadde tenkt å sette i potter. Det grå bladverket, som jeg også vet at Helen er så glad i, er bare nydelig å sette i aldrende terracottapotter. Kanskje et tips til andre også?

Denne tvetannen er også skikkelig flott og jeg satte den på ei hylle på utebordet mitt hvor den myker opp disse trekassene den står i. Det er noe med det vakre mot det rustikke igjen, da... Nydelig bladverk på denne planten. Jeg kommer til å sette den i jorda for vinteren og ta den opp igjen for potting til våren igjen.
Nok en staude i potte. Her har jeg jo faktisk bare gått og plukket Sedum Matrona og satte rett i jorda i denne søte lille potta. Stilkene vil selv danne røtter der den står og bli nye små planter som kan settes i hagen senere. Enklere kan det vel ikke bli? Eller billigere for den del?


Hagerunden min denne fredags ettermiddag går mot slutten. Jeg stoppet og la merke til hvordan bladverket hadde begynt å falle på denne ungarske syrinen. Og igjen ble jeg betatt av bladverket og dets fargesjatteringer...



Det er den nydelige mørke rødfargen som jeg liker ekstra godt på denne. Og så var det blitt så spesiell kontrast i bladverket. Noe har blitt gult og noe mørkt. Man sukker henført når man står og betrakter det... i hvertfall gjorde jeg det!
Til sist så ønsker jeg at du som kikker innom bloggen min må nyte av helga og så håper jeg at naturen, om det er i egen hage eller utenfor, kan gi deg gode opplevelser - slik den gjorde det for meg i ettermiddag. God helg! Klem fra Trine
























søndag 14. september 2008

En kveld med jentene

Jeg har blitt et år eldre siden sist, og det er nesten en slags tradisjon blant oss jentene at vi byr inn til en koselig jentekveld. Så forrige helg hadde jeg gleden av å ha sju nære venninner til bords hjemme hos meg.





Det er jo alltids litt moro å prøve å dekke et innbydende og hyggelig bord, og for at gjestene mine skulle føle seg ordentlig velkomne og satt pris på, skrev jeg noen ord til alle sammen som jeg festet til bestikket med litt hampetau.



Bestikket og serviset er kjøpt hos Ilva utenfor Kjøbenhavn, der så mange av våre nyere ting er innkjøpt. Når man får et helt service til ti personer for en halv tusning, så går det ann. Dette elfenbenshvite servicet med rose-relieff er stadig i bruk når vi har gjester.
Duken er fra Lene Bjerre og kjøpt metersvis. Den er kjempelang, så enda kunne bordet vært en god del lengre. Kjekt å ha en slik duk når man virklig skal ha et langt bord!



Å dekke bordet er en av de syslene jeg virkelig synes er morsomt når jeg skal forberede en slik kveld, særlig hvis jeg har god tid. Det hadde jeg denne gangen så jeg koste meg med borddekkingen.


Disse glassene er bare fremme til fint, og helst med bare voksne til stede. Disse er vi så nemlig så glad i og de må for all del ikke knuses. Ti slike vakre glass ble kjøpt på kjærestetur for manne min og meg til London i 2003. Der i en Laura Ashley butikk i Oxford street fant vi våre mest staselige glass, og kunne bare ikke unngå å frakte de med oss hjem.

Pelargonien Mary og dufttelys i gamle sandkakeformer...


... og Mary i et vakkert glass satt i en gammel trekasse. Lys må man jo ha på bordet når ens kjære venninner skal komme på besøk.


Kos, prat, latter og herlig stemning fyller rommet når man får en bukett herlige jenter rundt bordet. Jeg setter så pris på alle disse flotte damene! Føler meg så priviligert som har dem, venninner som bare ønsker det beste for meg og mine. Som er glade i meg og er der for meg, uansett! Gode venner - en skatt som ikke kan beskrives i ord!



Jeg var såklart ute en tur i hagen og plukket med meg litt inn før kvelden rant på.



La på duken på salongbordet for første gang som jeg kjøpte på antikvitetsmarkedet i Nice (den har jeg glemt å vise dere før da jeg har vist mine anskaffelser fra Frankrike).


Laget en ny og frisk blomsterbukett til bordet av hagens blomster. Disse damene fortjener det beste!

Sånn, nå var det pyntet og klart til en hyggelig kveld. Maten laget, kakene bakt og sjokoladen lå og ventet i skapet til litt senere på kvelden. Da ringte det på og kveldens første gjest stod utenfor døra og smilte til meg! Trenger jeg å si at vi hadde en hyggelig kveld?


Ønsker deg som titter innom her ei fin og opplevelsesrik uke! Jeg for min del, får besøk av den kjempeflinke og koselige hagedama Helen Fredholm og skal ha inspirasjonskveld her med (ja, du gjettet riktig) gode venner!!!Klem fra Trine

lørdag 30. august 2008

Sensommer/høst i hus og hage

Både denne helga og forrige helg har jeg hatt fine stunder i hagen med godt vær. Det er ikke fritt for at jeg har kjøpt en del planter på salg i det siste, så en del planting har det blitt og i tillegg har jeg gått rundt og knipset litt både her og der. Noe av knipsingen kan du få være med å kikke på her:






Når man går litt langsommere forbi plantene og virkelig ser, er det flere fine plantekombinasjoner som har blitt til helt av seg selv ettersom bladene skifter farge nå på sensommeren. Her har noen av akeleiebladene blitt herlig røde og dens bølgete bladkanter er nydelig kontrast mot irisens smale og lange bladverk.




Jeg har fått tilbake en del roser i hagen også og det koser jeg meg med. For meg er rosene hagens ubestridte dronning, selv om pioner er omtrent like verdsatt. Men piontiden er definitivt over. Jeg koser meg med å fortsatt kunne plukke inn ei rose eller to i ny og ne og sette i en liten vase. Rosa under er Louise Odier, ei god Bourbon rose i hagen min som pleier å blomstre trofast helt til frosten stopper den.




På fredag lot jeg et par Louise Odier inngå i en litt større sensommerbukett. Jeg var blitt inspirert av hagebladet Hagen for Alle til å lage buketter, og denne buketten var hyggelig å sette på bordet til helga. Dessuten er det å vandre rundt i hagen med beskjæringssaksa for å finne emner til buketten, nesten halve kosen. En salig blanding av roser, erteblomster, oktoberbergkanpp, valmuekapsler, hostablader, malurtblader, bergmynte og flere andre utgjorde min bukett.



Et lite utsnitt av buketten. Ganske herlig?



Må slå et lite slag for oktoberbergknapp. Dett er den med rødlige stilker og lyse rosa blomsterskjermer som heter Matrona. Denne ,og den vanlige oktoberbergknapp likeså, vil blomstre utover høsten og på langt vei mot jul om ikke snøen kommer før. Denne planten er den jeg bruker å ta inn mest av om høsten, og lar jeg den stå i et glass med vann ei god stund, danner den nye røtter og kan selv bli små planter å sette i jorden. Ei nøysom plante som med sine tykke blader godt tåler tørke.




Erteblomstene mine på pilstativet har endelig fått litt fart på seg. Det er jammen koselig med det som blomstrer slik på ettersommeren også!



I går plantet jeg denne klematisen, Warsawa Nike heter den. Den pynter nå opp i et nyplantet morelltre, Sunburst, og jeg er spent på hvordan utviklingen blir for dem begge. Jeg synes den mørke lillafargen er så nydelig. Det er akkurat som om jeg liker litt mer farge nå på denne tiden av året som også naturen byr på mer farger.



Et par blomster ble med inn også og pynter opp litt i spisestua.




Solhatt er selvskreven i hagen min på denne tiden. Denne er selvsådd og det er jo såklart ekstra moro.




Ein nydelig daglilje står også fint om dagen. Denne heter Katrine Woody (nå håper jeg jeg husker riktig alstå) og er så vakker så vakker.





Såpass at den fortjner å få være med en gang til...




En annen skjønnhet som jeg nyter synet av, er denne lyse blå scabiosa. Helt perfekt!




Nesten så man får tilbake sommerstemningen! Men vent, det er mer høststemning i vente, og det er faktiskt vakkert det også...




Satte en benk som var overflødig nede i hagens lille lund. Jeg ble så hoppende glad for at jeg kom på ideen å sette benken der nede tidligere i sommer (mye rart man kan bli glad av, vet du). Syntes den passet godt inn, og når man setter seg ned der, ser man hagen i et nytt perspektiv. Fint å kunne ha en del sitteplasser rundt omkring i hagen, synes jeg.



Gleder meg til syrinhortensian blir enda større og ruver mer. Fremdeles er den såpass liten at jeg ikke har "råd" til å plukke inn av den.



Eplene henger tett i tett på trærne og vi går og forsyner oss nesten daglig. Det eneste som er dumt er at en del har fått sommerfugllarver på besøk før oss, men slik har det vært i alle år. Vi sprøyter ikke trærne våre, og da får vi larvene med på kjøpet.



Tilslutt et bilde med epler i treet og rosene Astrid Lindgren foran terrassen. Livet er herlig dere!


Tusen takk for alle gode og hyggelige ord dere gir meg! De har gitt meg en skikkelig oppkvikker mang en gang. Må dere alle sammen ha ei skikkelig fin uke!!!! Klem fra Trine





lørdag 23. august 2008

Arv og nyanskaffelser

Vi har arvet noen fine gamle ting i sommer, da en kjær og gammel i familien var mett av dage. Denne koselige mugga er ei gammel Egersund mugge. Den har så fint blått dekor som gir deilig sommerfølelse der den står i vinduskarmen på kjøkkenet. Jeg synes det er trivelig å ha den fremme, og ikke bare stue den inn i et skap hvor ingen får se den.


Den andre gamle mugga vi arvet står også fremme. Den har fått plassen sin på kjøkkenbordet, og ser riktig munter ut med sine blå polkadotter. Størrelsen er passe stor for oss som ikke drikker mye saft, og de få gangene vi skal ha slikt, så står den svært så beleilig til. Denne tror jeg må være av utenlandsk opprinnelse, det står bare noen nummer under.
Disse blå muggene skulle passe godt inn på kjøkkenet vårt der nettopp blå detaljer er en del av helheten. Er allerede blitt glad i de vakre og tradisjonsrike muggene som min manns forfedre har brukt i flere tiår. Omsorgsfulle hender som har skjenket gjester og familie, ikke rart man setter pris på slike ting!




Den håndsydde duken fikk vi også. Nydelig arbeid som jeg mer enn gjerne lar pryde et av bordene i huset vårt!



Helheten av kjøkkenvinduet og kjøkkenbordet ser omtrent slik ut. Så står arvegodset etter den gamle samlet og liksom understreker at de hører sammen og minner om hun som eide tingene før.
Den rustikke kassa med selvsådd fylt petunia hører til en av sommerens kjøpte nyanskaffelser. Jeg kjøpte den på en kjempekoselig og landlig interiørforretning/kafe ikke så langt fra der vi bor.





Jeg er så svak for slike rustikke ting. Likte også veldig godt at den lille kassa var utstyrt med "ører" på siden og bunnen som er dekket med finmasket netting.





På stedet som forøvrig heter Skafferiet, skaffet jeg meg også denne søte flaska som jeg har tenkt å henge opp i en krok eller noe og la en blomst stikke opp av flaskehalsen. Men den kan også stå på kommoden i gangen og holde den kantete Lene Bjerre-lykta mi med selskap! Duken de står på er forøvrig arvegods fra ei som en gang var temmelig flittig med nål og tråd. Slike ting skatter jeg høyt!





Ei ny blomsterpotte som både er vakker og ganske praktisk hvis man har litt store planter som skal nedi. Denne regner jeg med kan stå ute om sommeren også. Det er vel det litt rustikke jeg falt for med denne også antar jeg...


Til sist kommer vel rosinen i pølsa. Lysekronen i messing er arv og derfor ekstra stas å ha av den grunn. Det er ei gammel Høvik lampe, tror vi, hvor gammel vet vi ikke, men tipper omtrent 50 år gammel. Jeg skal etterhvert surre noe hvitt stoff rundt kjettingen, men foreløpig henger den slik.



Takk for at du tittet innom her hos meg! Klem fra Trine