Jubileumsinnlegg fra bislag og entrè

I dag er det faktisk hele tre år siden jeg begynte Trines hus og hage!

Mang en gang siden jeg begynte å blogge, så har jeg bedt dere med inn i bislaget. Jeg synes det er koselig å gjøre små forandringer både utenfor inngangspartiet og inne i bislaget i takt med forandringer av årstidene, og atter en gang byr jeg altså på en liten titt.

Inngangspartiet er jo gjerne førsteinntrykket av et hjem, og det er hyggelig hvis det kan gi et inntrykk til gjestene at man er velkommen til oss. Det gjenspeiler ofte en del av stilen innenfor husets fire vegger, hvordan inngangspartiet ser ut.
Steintrappa og skifersteinene ble lagt av mannen min for noen få år siden. Før den tid brukte vi bare trepaller som provisorisk trapp, og jeg må si det er deilig når slike ting er i orden og det ser ordentlig og hyggelig ut.

For et par-tre uker siden var jeg for første gang på hagemessa i Lillestrøm. Det var en veldig trivelig og inspirerende dag sammen med ei god venninne. En av tingene jeg kjøpte var denne smijernskrona på standen til I Gros hage. Hun hadde forøvrig masse herlige fristelser til hagen, så jeg hadde skikeklig valgets kval, men er heldigvis kjempefornøyd med denne krona. Tenker å bruke den både til potter og rett i bed for å gi støtte for planter som velter lett.

Inne i selve bislaget ser det slik ut nå. Hagebenken har fått et mer vårlig inntrykk, og mose, epler og kongler er nå borte til fordel for blå ministemor, narsisser og små terracottapotter.

I påsken hadde vi besøk av noen venner til middag og jeg fikk ei så søt vertinnegave; nemlig denne narsissen som heter "Bridal Crown" i følge med et par koselige hagehansker. Foreløpeig har jeg ikke hjerte til å skitne dem til mens jeg holder på med våronna i hagen, så de får ligge ei stund på benken til pynt først.

Så har vi tatt steget innenfor dørstokken - i entreen i huset vårt. Her har også bloggen vært før, men det er kjempelenge siden nå, så jeg våger meg på å ta dere med hit på ny.
Inngangsdøra vår kommer opprinnelig fra et gammelt bedehus. Vi har satt inn nye vinduer og malt den mørke grønn.

Rutevinduet til venstre synes vi bidrar både med en estetisk og en praktisk misjon i form av stemning og lys inn i rommet. I årevis hadde det ligget slengt på en gammel låve hos noen vi skulle kjøpe noen gamle møbler av. Det har blitt brukt i et lite hus i en kolonihage i Oslo kunne eieren fortelle, og da vi spurte om å få kjøpe det var svaret at vi skulle få det om vi lovet å ta det i bruk. Det var en grei avtale for vår del, og vi følte oss svært så heldige.

Vi er fremdeles like fornøyd med høy brystning av blankmalt panel og tapet over i entreen. Tapeten kjøpte vi for mange år siden da mannen min og jeg var på kjærestetur i London. Vi gikk i Oxford Street og poppet innom en Laura Asley butikk. Der hadde denne tapeten med 90 % rabatt. Helt perfekt både i pris og utforming! Nå har tapeten sittet på veggen i fem år allerede, og jeg synes den er stadig like vakker. Heldigvis.

Ei kraftig skapdør rommer et ganske stort skoskap som er gull verdt når man er fem i familien! Det blir noen par sko kan man si... Døra er ei massiv furudør som vi kjøpte på en utendørs auksjon en gang og fikk tilslag på den for kr 50,-.(jippi!) Etter en tur vi hadde til Glasgow lå et svært messinghåndtak i kofferten på flyet hjem. Det fant vi på et marked og fikk derfor med oss minner fra turen som daglig er i bruk.







Døra til høyre rommer et lite, men akk så nødvendig vaskerom.

Tilslutt noen få ord da jeg tross alt har jubileum i dag! :-) Jeg må si jeg er glad som turte å ta steget og starte denne bloggen 27. april 2007. Det har ført med seg så mye positivt og så mange gledesstunder, både gjennom å legge ut egne innlegg og høste hyggelige kommentarer og være en del av felleskapet og besøke andres blogger. Jeg har sagt det flere ganger før at bloggingen for meg er et overskuddsfenomen, jeg ønsker ikke å føle på dårlig samvittighet ovenfor bloggen eller bloggerne. Det er så mange andre ting man kan ha samvittighetskvaler ovenfor i en tidspresset hverdag, så bloggen velger jeg skal være et pusterom. Tusen tusen takk til dere som alikevel følger meg, kikker innom enda det kan vare litt mellom hvert innlegg, og takk takk takk for alle de gode ordene og kommentarene jeg får fra dere! Jeg hadde vært mange, mange gledesøyeblikk fattigere om jeg hadde gått glipp av alle disse fantasktisk tilbakemeldingene jeg har fått gjennom tre år, for ikke å snakke om all inspirasjonen jeg selv har fått fra fra andres blogger.
Takknemlige hilsner og klemmer fra Trine

I min glassveranda...

...der får jeg vårfølelse av å være om dagen. Det er så herlig med lyset som flommer inn fra alle vinduene og gir en så god og lett følelse i brystet. Jeg har noen planter der inne nå, og det grønne bladverket sammen med potter med jord gir den rette stemningen av gryende hagesesong.

I disse pottene har jeg satt løker av Anemone blanda. Jeg har prøvd å legge dem i hagen et år før, men de kom ikke igjen, så da jeg fant dem i en blomsterforretning i påsken tenkte jeg at denne blomsten er verdt å prøve igjen om det ikke lyktes første gangen!

Det å gå og kikke etter liv og spirer i såkasser og potter, er noe av den store kosen med å dyrke frem planter selv. Dessuten får man et spesielt forhold til planter man har vært med og lagd selv, det være seg fra frø eller stikling.

Kvistene fra plommetreet har begynt å få litt bladverk også. Så får vi se om det blir noe blomster etterhvert...hadde vært veldig koselig om det spratt ut noen små enkle, hvite blomster!

I mangel på drivhus, bruker jeg glassverandaen til å så mine små frø i. Jeg setter minidrivhus i vinduskarmen og da varer det som regel ikke lenge før småplantene kommer stikkende opp av jorda. Her ser du hvite Cosmos som er på vei opp.

Et par gode stoler er godt å ha inne i glassverandaen. Her er det fint å sitte ta med seg lunsjen eller ei god bok/blad når en skal koble av litt. Det er særlig denne tida her hvor sola ikke er skikkelig varmt enda og lufta er litt skarp at det er spesielt godt å kose seg her.

Katten vår, Mario, trives også skikkelig godt i glassverandaen. Han pleier ofte å ligge i denne stolen og ta seg en riktig god dupp.

Den gamle kløverplanta vokser og trives og er med å skape frodighet her inne.

Har dere lest siste utgave av Lev Landlig da? Jeg må innrømme at jeg har veid litt frem og tilbake om jeg skulle vise dette , men det passer jo unektelig veldig bra nå som dette innlegget handler om vår i glassverandaen.
Bildet fra glassverandaen i bladet ble tatt i fjor på forsommeren, og pelargoniene mine hadde naturlig nok kommet litt lenger da.
Jeg er såklart veldig spent på hvordan artikkelen blir. Utrolig spennende synes jeg det er! Vel, den 25. mai får man se. Ellers kan jeg fortelle at denne utgaven her inneholder en kjempefin artikkel om å skape en hage på lavbudsjett fra Helen Fredholm. Masse gode råd og tips og nydelige bilder som alltid fra den dama!

En annen stor inspirator er danske Claus Darby. Gjennom Ninni sin vakre og kunnskapsrike blogg kom jeg inn på denne store hagebloggen. Har du ikke vært der enda og er interessert i hage, MÅ du bare gå inn og la deg inspirere!!! Jeg er sikker på at du blir begeistret! I tillegg til en allerede svært innholdsrik blogg, kan du se Claus Darby sin hageserie Drivhusdrømme på dansk nett-tv. Jeg har som oftest tenkt at min lille glassveranda holder i lange baner til min enkle såing og oppbevaring av småplanter, men nå har jeg fått skikkelig lyst på et lite drivhus i hagen. En drivhusdrøm med sprosser, rød teglstensmur nederst og gjerne bord på taket...

Ha noen gode vårdager! Klem fra Trine

Må ha det!

På denne tiden av året bare må jeg ha perleblomster på kjøkkenbordet hele tiden. Det er noe svært bedårende og søtt over denne løkplanta som jeg liker så utrolig godt. Den himmelblå fargen med en liten hvit blondekant nederst på hver perle - helt uimotståelig!






Et kjøkkenbord blir straks trivelig og vårlig med ei potte perleblomster på bordet. På kjøkkenet vårt har jeg innredet med en del blå detaljer, det er sikkert derfor jeg føler denne planta passer så ekstra godt inn her.
De strekker seg jo temmelig raskt i været og varer ikke akkurat i ukesvis, men da unner jeg meg rett og slett en ny. Den ferdigblomstrede planta tar jeg vare på og planter ut i hagen til våren, så får man jo glede av den utendørs neste vår.



Under ei lita osteklokke har jeg satt påskeegget mitt fra da jeg var lita. Dette fikk jeg av mormor og morfar, og synes det er så koselig å kunne pynte med mitt barndoms påskeegg. Ei venninne spurte meg hva som er grunnen til at påskeeggene ser ut til å være mer forbruksvare i dag. Er de av dårligere kvalitet enn før eller var vi bare mer forsiktige med tingene våre? Jeg vet ikke helt, men en blanding kanskje?

Gode gamle, trauste kjøkkenting som er med å skaper en trivelig kjøkkenstemning med sin nydelige blå dekor. Slike ting er jeg svak for (ja, jeg vet. Jeg er svak for mange ting). Ekstra hyggelig er mugga som vi har arvet etter besteforeldre til mannen min. Krukka har jeg kjøpt i Vikingskipet på brukt- og antikvitetsmesse for noen år tilbake, men det er første gang den står på bordet med perleblomster i. De kjente kjære tingene vi ser på samme plassen hver dag får nærmest et nytt liv når man ser dem i en annen sammenheng. Skåla under kubbelyset er det kjente stråmønsteret fra Egersund.

Kjøkkeneliv ved påsketider.

En annen skjønn plante som heller ikke var til å gå forbi i blomsterforretningen, var denne primula obconica. Så søte enkle blomster tett i tett med nyanser i hvitt og rosa gir vårglede på sitt beste!
I samme deilige fargenyanser som blomster har konvolutten fra Isabelle Smith. Jeg fikk den av ei venninne som hadde fått tilsendt frø i den i fjor.

Med denne primulaens buskete egenskaper, går det fint å bryte av en liten stilk og sette den i en vase. Sammen med den rustikke symaskina blir det et koselig lite stilleben.

Håper dere alle har det bra i påsken. Fortsatt god påske!!! Klem Trine

Vårlig i stua

Etter to blomsterinnlegg utendørs, må vi vel krype til korset som det heter og ta turen innomhus igjen. Foreløpig er det ikke så mye spennende å by på ute, så det gjelder å skape seg noen koselige blikkfang inne. Som et forsøk på å ta våren med meg inn, har jeg tatt inn en bukett kvister fra plommetreet vårt og satt i ei emaljert kanne i glassverandaen.





Se, nå kom jo sola også! Plommekvistene står lyst og solrikt her, så jeg håper de etterhvert vil komme med små, hvite blomster.
Glassverandaen er et veldig kjært rom i huset vårt. Det er et av de rommene som det har vært nedlagt mest jobb med, og som i årevis ventet på restaurering. Om du har lyst til å kikke litt mer på glassverandaen vår, kan du jo ta en titt her.

Kløverplanta fra ei venninnes oldemor har vært på bloggen min før. I år er den større og frodigere enn noensinne, og allerede nå byr den på blomster. Det er faktisk nesten en måned før den fikk sin første blomst i fjor. Det kjennes ekstra kjærkomment med noen få spede blomster når man har passet på, stelt og overvintret planta gjennom en lang og kald vinter. Jeg tar blomstene tas som et tegn på belønning for omsorgen.

Om jeg skal ha noe særlig mer blomstring å glede meg over, blir jeg nødt til å kjøpe litt nå. Jeg har så glede av å ha blomster rundt meg, og vårblomstene finner sted til hjemmet mitt en etter en for tiden.
Ranunkler har jeg faktisk aldri hatt før, så det var på tide! Nydelige var disse, og de var koselige å komme hjem og pynte til helg med.

Jeg klippet av en og satte i en liten vase og vasen står på en nydelig keramikkbrikke, egentlig ment for å beskytte duken for kaffe- eller tesøl. Mine nyervervede koppbrikker har nydelige pioner i urne som dekor, og de franske ordene Maison des Jardins som betyr husets hage, synes jeg passer ganske bra.

Så ble det helgefint med ny blomst på bordet! Men det var for to uker siden... Til tross for omhyggelig påpass, så måtte jeg til slutt gi tapt. Ranunkler er ei plante som trenger mye vann og tåler ikke tørke. Det har jeg iallefall lært.

I skrivende stund ser det slik ut på stuebordet. Jeg skar av noen stilker fra ei fylt flittig lise som jeg har klart å holde liv i denne vinteren, men som har godt av å forgreine seg mer. Mitt håp er jo også at disse stiklingene skal få røtter, men jeg har ikke hjerte til å fjerne blomster og knopper, slik man egentlig bør da. Jeg håper på ja takk, begge deler - både blomster og røtter!

Et hjemmelagd reir med litt dun og egg i er en av påskens pynt her i huset. Et skikkelig vårsymbol, så enkelt, men også jordnært og trivelig. Kvistene og de brunprikkete eggene blir herlig kontrastfylt mot krystall, glass og prismer.

Nå ser jeg frem til påske. Det skal bli koselig. Ha ei riktig god uke alle dere som leser min blogg! Klem fra Trine

Vår- og forsommermimring - del 2

Her kommer fortsettelsen på blomstermimringen min fra hagen de tre siste årene. Jeg har ganske mye å by på av blomsterbilder egentlig, men tanken var å begrense litt og vise vår- og forsommerhagen fra april, mai og juni. Jeg har ingen typisk vårhage, men synes hagen vår er finest fra andre halvdel av juni og en måneds tid fremover. Det er da pionene og rosene blomstrer i hagen, samt mange av staudene og prydbuskene som jeg setter pris på.
Jeg bor på østlandet i herdighetsområdet H4-H5 og hagen ligger sørvendt til. Min kjære trofaste leser Britt fra Trondheim spurte meg om dette og det er muligens andre også som synes det er interessant å vite litt mer om hagen. Jeg har omtrent 1,5 mål å boltre meg på i hagen, mens selve det lille småbruket vårt er 7,6 mål.

Som jeg skrev i det forrige innlegget, så gleder jeg meg enormt til hagelivet setter inn igjen. Det er virkelig herlig å kjenne hvordan sola varmer og merke snøen må vike for vårens inntog. Men ennå ligger hagen med et hvitt dekke, og det er godt å finne frem noen bilder og drømme seg bort litt. Skjønner det er flere som har behov for slikt. Takk for alle koselige meldinger fra forrige innlegg. :-)

Jeg sluttet del 1 av mimreinnleggene med vårblomsten forglem-meg-ei og lammeøre. Her er lammeøre sammen med en annen herlig vårblomst som jeg har flere steder i hagen min, nemlig skogsymre. En blid og florlett blomst på tynne stilker som liker å frøså seg og bli mange. Gjerne for meg!

Skulle ønske jeg hadde det slik ved inngangspartiet akkurat nå. Herlige narsisser og blå stemor i ei slitt trekasse. Litt tålmodighet nå, så kan man snart starte plantingen av noen slike hardhauser som tåler noen minusgrader.




Ah, skjønn stemor med helt nydelig blåfarge!









Blodbeger er det noen år siden jeg hadde. Det er jo egentlig ei herlig plante med lange ranker av mørke røde blomster. Kan fint plantes ute i hagen og klatre i et klatrestativ også.

Se så fin den er! Jeg lurer på om jeg har noen frø i kjøleskapet, og de kan sås nå. De trenger litt tid for å spire.

Jeg er kjempeglad i mine akeleier! Jeg vet ikke navnet på alle disse sortene, og mulig noen av dem har krysset seg også, slik akeleier har lett for å gjøre. Her er iallefall minst fire ulike sorter, både hvite og mørke røde (nesten svarte), blå med hvit rand ytterst og rosa med hvit rand ytterst.

Her er akeleien Nora Barlow som jeg også har sådd selv. Jeg synes de er utrolig koselige blomster! Kjenner jeg gleder meg til gjensynet med disse!

Fylte hvite petunia, kjøpt på jentetur til Kjøbenhavn. Skulle tatt frø fra disse, vet du, så hadde jeg kunne hatt dem i år også. Vel, som en trøst får jeg si at noen planter er til for å nytes der og da. Kanskje jeg får tak i nye også...

Når kveldenog mørket kommer i begynnelsen av juni er det både vakkert og stemningsfult å tenne levende lys ute. Da gjelder det å ha mulighet for å sette seg nedpå ei stund og gripe øyeblikket.

Astrantia major eller stjerneskjerm er ei fantastisk plante. Jeg har hatt den i hagen noen år, og synes den passer godt i en gammel eplehage som hos oss. Stjerneskjerm er jo ei gammel mormorplante, lettstelt og hardfør, og med vakre blomster. Den er absolutt ikke prangende og jeg synes den passer fint til blant annet roser. Jeg har to farger både den som heter astrantia major rubra, som er litt kraftigere rød og denne du ser under som er mer grårosa i fargen. Stjerneskjrm liker også å frøså seg og det har den fått lov til det en del hos meg. Jeg klipper den ned når den begynner å se litt pjuskete ut og den belønner med en ny, men mer sparsommelig blomstring. Det flikete bladverket er også kjempefint.

Når de gamle krokete epletrærne på det lille bruket vårt står slik i blomst, ja da er det vakkert i hagen. Mannen min sier at det er aller vakrest da, og jeg er langt på veg enig med ham der og da, men klarer ikke helt å glemme mine roser og pioner heller.... ! Kort og intenst er epletrærnes blomstring. Helt bedårende forsommerromantiskt!

Det er godt å vite at vi har våren og den lyse årstiden foran oss. Snart påske, og etter påske vet vi jo hvor fort det går mot sommer. Men jeg må stadig også minne meg selv på det å være til stede her og nå. Gripe hver eneste dag og prøve å gjøre det beste ut av den. Men en mimrestund bakover og fremover er lov. Det er godt!
Vårklem fra Trine