Finn et strå og træ dom på....

Jammen er det ikke siste dagen i juli allerede. Sommerdagene kommer og går, nesten litt fortere enn jeg skulle ønske. Solen skinner heldigvis ofte, men det hender også at skylaget skygger for og vil ikke slippe gjennom solstrålende. Noen dager regner det med stor styrke slik at det virkelig monner for vanntrengende planter. Hele tiden er temperaturen varm og god, og ungene flyr dagstøtt rundt i shorts og t-skjorte. Det er aktivitet, gjøremål, avslapning og kos om hverandre. Jeg kjenner jeg storkoser meg med mitt landlige sommerliv og har stadig noe på gang her hjemme.





I går regnet det en hel del, men jeg var fast bestemt på å ha ei økt i hagen uansett vær, så iført regnklær og caps hadde jeg ei kjempefin stund ute. En av dagens planer var å lage eplekranser av små nedfallsepler, slik jeg har gjort flere somre forut. Inspirasjonen hentet jeg fra bloggverdenen for omkring tre år siden da bloggen Blomsterverkstad viste frem en så søt eplekrans, og jeg tenkte at dette var noe jeg også faktisk kunne få til. Dessuten er det hyggelig å kunne bruke nedfallsfrukten til noe, og selv om ikke kransen varer evig, er den så sjarmerende at det er vel anvendt tid. Jeg satte meg i glassverandaen med åpne dører ut, og kjente på den friske lufta som ei skikkelig regnbyge medfører.





Det er vel ikke helt sant at jeg brukte et strå for å lage eplekransen, det måtte nok noe sterkere til for å få tredd på de små og harde eplene, så derfor fant jeg noe stiv ståltråd som jeg formet omtrent slik jeg ønsket at kransen skulle se ut. Så er det bare å tre på epler, stikke de tvers gjennom hamsen og ut på andre siden. I toppen hekter man sammen ståltrådendene og kamuflerer skjøten med litt basttråd eller noe man har for hånden.






Så er kransen klar og kan henges opp. Jeg lagde to kranser og den ene ble hengt ved plantebordet på uthusveggen. Der ble det nå også ekstra stemningsfult med kransen på plass.






Den andre kransen er litt større og har fått et søtt lite rosa hjerte i sammenføyningene sammen med basten. Da den minste kransen ble hengende utendørs, ønsket jeg å ha en innendørs også, og valget ble i kjøkkenvinduet der jeg alltid har tyttebærkrans til jul.





Med eplekrans i vinduet i vårgrønne og rødlige nyanser, fikk kjøkkenvinduet et godt sommerlig preg og jeg passer på å kikke litt ekstra ofte ut av vinduet nå som kransen henger der. Må jo såklart nyte det som sommeren har å by på! :-)

God sommerklem fra Trine

En eventyrlig tid!

et er skikkelig høysommer, og hagen bugner av høysommerplanter. Nå er tiden kommet for riddersporer, alle rosene har sprunget ut og erteblomstene står også i blomst. Det er en fantastisk tid med ferie og sommerliv. Plantene får godt med sol og varme, mens innimellom har det vært en skikkelig regndag hvor det har kommet bra med regn. Det er med andre ord godt å være til, både for blomster og mennesker i hagen....









Høyreiste riddersporer hører sommeren til. I år har jeg vært litt føre var og bundet dem opp i forkant. Håpet er jo at jeg skal slippe å bli møtt med at de etter en vindfull natt ligger vannrett istedet for å stå loddrett. De er jo så utrolig flotte nå, mens sjarmen blir liksom litt borte om de har inntatt den vannrette posisjonen.






Det står en del riddersporer rundt om i hagen om dagen. Jeg har nemlig sådd en del gjennom årenes løp, de er lette å så. Disse er også selvsådde, men jeg er desverre ikke sikker på navnet. De har en veldig nydelig farge i sart lavendel-lilla.









Nydelige, høyreiste og stolte står nydelige blå riddersporer mot den blanke blankmispelhekken i bakgrunnen.






Rosene mine står i fullt flor nå og jeg koser meg med å gå rundt og beundre de vakre blomstene, lukte den herlige duften eller klippe meg buketter som jeg tar med inn eller gir bort. Den hvite skjønnheten under er albarosen Mme Germain de St Legras. Den har jeg på tredje året og nå begynner den å få en viss størrelse. En fordel med disse historiske rosene er at de lukter så ubeskrivelig godt! Det er en fryd å sette nesa bortil!

For noen dager siden var vi på besøk i hagen hos Helen Fredholm, og på veien var vi innom på Lena hos Søstrene Mylius. Det er en utrolig koselig livsstilbutikk som jeg anbefaler å kjøre innom om man er på den kanten. Jeg har lenge vært på utkikk etter et klatrestativ til min nyplantede Lykkefund, som jeg mener å føre opp videre opp i det gamle epletreet. Søstrene Mylius hadde et stativ som jeg likte godt, og jeg synes det ble koselig med et slikt jernstativ blant det grønne, til tross for at Lykkefund ikke har klatret mange centimetere opp enda.

Bergmynte har jeg flere store tuer av i blomsterbedene mine. Denne har jeg hentet inn fra grøftekanten, og de ser ut til å trives godt innenfor det hvitmalte stakittgjerdet. Sommerfuglene liker også godt den gode duften fra bladene, og svermer rundt blomstene hele tiden.

Nyseryllik har stått i blomst ei stund. Den er en av disse gode plantene som holder stand over litt tid, og slike planter er alltid takknemlige. Når de i tillegg er så søte som nyseryllik, er mye gjort for meg som blomsterdyrker. Derfor har nyserylliken faktisk fått en av hovedplassene i hagen, nemlig foran terrassen hvor vi går forbi og stadig kan beundre. Nå har mine sommerstokkroser "Mount Hood" sprunget ut også, og de passer jo kjempefint sammen med nyseryllik og Campanula "Cottage garden" som synes i sart blå.

Her står nyseryllik og omkranser en ettårig valmue som jeg har sådd. "Black Peony" heter den og jeg elsker fargen!

Her synes den fullt utsprunget og i mine øyne er den en lekker sak. Nydelig opp mot de sartere fargene som jeg bruker mye av i hagen min. Den tilfører liv, dybde og dramatikk med sine dype fargenyanser og er ei plante som har kommet for å bli i hagen på Godager.

Se så fint erteblomstene mine står mot terrassegelenderet! De er nå minst halvannen meter høye og jeg synes de er staselige. Denne sesongen har erteblomstene mine vært ekstra kraftige og struttende. Jeg forkultiverer alltid erteblomstene inne om våren, og denne sesongen har det gitt et merkbart godt resultat. Se, den herlige "sorte" er blant disse også...

Om bare duften av disse skjønne blomstene kunne fornemmes gjennom dataskjermen.... De har jo bare en så fantastisk deilig og ikke minst sterk duft. Når jeg går forbi eller er på terrassen får jeg plutselig en strøm av erteblomstens nydelige lukt i nesa. En duft av sødme, en duft av mormors hage, en duft av høysommer...

Klaserosen Bonica i full skrud. Disse har ikke samme gamle sjarmen som de gamle, hverken i utforming eller i duft, men jeg er likevel glad i Bonicarosene mine. Nydelig farge har de, vakre å se på, sunne og herdige og de er ikke minst med på å sørge for at hagen har roser i blomst også etter at de historiske har takket for seg.

I fjor plantet jeg denne Austinrosen, Eglantyne, som har flere av de historiske rosenes kvaliteter, men som har fordelen at den remonterer. Litt duft har den og den tettfylte og store blomsten kan ta helt pusten fra en! Jeg er så glad for at den greide vinteren så godt håper den vil vokse seg både stor og omfangsrik med tiden.

Her er ei rose som ikke har hatt problemer med å vokse iallefall! For noen år siden fikk jeg et par rotskudd fra naboens gamle hage, og disse skuddene har ikke ligget på latsiden de siste tre årene. Nå har dette blitt en flott busk og i år blomstrer den med sarte rosa blomster som dufter litt. Jeg vet ikke hvilken rose det er, så om noen kjenner den igjen hadde det vært moro å få høre.

Tilslutt et bilde av et frodig og tett bed foran terrassen. En salig blanding, sikkert rot og "too much"for noen, herlig blomsterfryd for andre. Jeg koser meg iallefall med blomstene mine. De gir så mye glede!!!! Klem Trine

Hagevandring i julihagen

Sommeren er for tiden akkurat slik som jeg drømmer om. Det å kunne slå terrassedørene opp om morgenen, kjenne morgensola allerede varme, myse utover hagen og innta frokosten utendørs - hver dag. Det kjennes rett og slett herlig, og jeg har slik god sommerfølelse som fyller sjel og sinn!
I hagen er det stas om dagen. Jeg går og nyter den ene vakre planta etter den andre som står på sitt fineste nettopp nå. Revebjeller (digitalis purpurea) er en av dem. Fantastisk fine!








Jeg liker godt høyreiste planter som ruver litt over jorda, og da er er slike planter som revebjeller og kongslys (verbascum) egnet. Den er fin denne gammelrosa kongslys som jeg kjøpte på et lite staudeutsalg på Toten for noen år tilbake. Både revebjeller og kongslys er absolutt med å skape et uhøytidlig og uformelt uttrykk. Vendelrot (valeriana) og stjerneskjerm (astrantia major) står også fint sammen med disse to rosa rakryggede og sjarmfulle plantene.









Ah, jeg får da ikke nok av dem.... Fingerbøl som danskene sier. Ikke vanskelig å forstå det navnet.... I bakgrunnen hvite peoner og rosa stjerneskjerm.







Se så delikate og skjønne planter. Et slikt syn er da til å bli glad av! Jeg synes den hvite peonen Peonia lactiflora "Duchesse de Nemours" er utsøkt nydelig. Lukter godt gjør den også. Stjerneskjermen gjør litt mindre ut av seg, og det er vel derfor jeg synes den passer så godt sammen med hagens dronning. I mine øyne fremhever de hverandres skjønnhet på en nydelig måte.








Bedet vest for terrassen begynner å bli frodig og fint. Plantene går i ett og innbyr til å plukke med seg en bukett inn eller bare gå og kikke og lukte, kanskje luke litt hist og pist.











Ridderspore (delphinium) i en vakker rosafarge som går ton-i-ton med revebjellen i forkant. Jeg liker så godt når blomstene har omtrent samme fargeskala og spiller på samme lag. Synes helheten blir så fin da.

Peoner er noe jeg ikke kan få nok av. Det er bare noe utrolig herlig med disse store tunge og ofte tettfylte blomsterhoder som fordrer så lite og bare oser av nostalgisk sjarme. Det er ikke første gangen bloggen min viser den gamle tua med peoner som har stått her i flere tiår, men jeg tror dere tåler et bilde til... Navnet på denne vet jeg fremdeles ikke, men det hadde vært moro å vite, så om du vet noe om disse skarpt rosa peonene, håper du tar kontakt. :-)

Sarah Bernard kunne jeg ikke vært foruten i hagen. Den er så vakker, så delikat, ja helt skjønn. Jeg har fire planter på rekke nedover ved steintrappa her, og blomstringen av disse er et av de absolutte høydepunktene i hagen om sommeren. I bakgrunnen synes plantebordet foran uthusveggen.

Epletrærne er vel egentlig vakre nok i seg selv, men jeg er veldig begeistret over denne gamle garditrappa som får stå og være koselig blikkfang foran et av de ruvende trærne. Jommen var jeg heldig den dagen i fjor da jeg kjøpte den gamle og rustikke gardintrappa for en 50-lapp på loppis. Jeg liker den bare så kjempegodt! :-)










Litt småplanter er koselig pynt på trappa. Tusenfryd som ble sådd i fjor er så små at de drukner nærmest i bedene, mens i slike små terracottapotter kommer de frem og kan bli sett og gi glede.











Her ser man andre siden av det ruvende store epletreet. Grove, knudrete stammer med stort omfang.

Det er jo absolutt rosetid i hagen nå, men dessverre får jeg en del mindre roseblomstring i år enn årene før. Det har jo vært en fryktelig kald vinter her på østlandet, og jeg tror det er flere enn meg som har fått merke det i hagen sin denne sesongen. Heldigvis har det bare vært streng beskjæring som måtte til, men på engangsblomstrende roser får man ikke blomstring det året fordi man har tatt bort anleggene til knoppene.
Austinrosa på bildet er Winchester Cathedral og har vært av de som har klart vinteren bra. Det er jo også ei remonterende rose som tåler hard beskjæring godt. Den er nok litt hvitere i virkeligheten og ikke med det rosaskjæret som jeg synes det ser ut her. Ei helt nydelig rose!

Kanadiske roser er sikkert lurt å satse enda mer på for å være sikker på god overvintring. Martin Frobisher holdt mål denne vinteren også og det var lite som måtte beskjæres bort da våren kom. Høy og frodig har den blitt, og jeg er svak for de sarteste små lyslysroa rosene som har begynt å komme. Revebjeller har jeg rundt omkring i hele hagen, og er ypperlige med roser.

Som avslutning fra denne lille hagevandringen tidlig i juli valgte jeg et enkelt bilde av vendelrot (valeriana). Jeg har før nevnt at jeg har vært og hentet slike planter i grøftekanten i nærheten av der jeg bor, og i år har jeg fått lønn for strevet! Jeg har satt dem både i grupper og som små smutthull der det var en liten bar flekk som kunne fylles. Den vever seg så fint sammen med andre planter, og også den er en slik fin lagspiller som spiller sammen med de fleste andre uten å måtte utkonkurrer naboplantene. Jeg har blitt så glad i slike skjermplanter og anbefaler den varmt til alle dere andre.

Ha en fortsatt herlig sommer! Nyt blomstringen både i hagen og i grøftekanten! Klem Trine

Den som venter på noe godt...

I mange år har et lite hjørne i spisestua vår vært et svært så uferdig og en uskjønn plett i vårt hus. Hjørnet kunne avsløre et åpent avløpsrør fra badet rett ved brannmuren på stua, og gjennom årene har planen vært klar; her skulle nemlig bygges ei innebygd bokhylle. Bare man fikk tid... Faktisk har det gått så lang tid, at verken vi eller vennene våre har sett dette stygge hjørnet lenger, vi har bare blitt så vant til at slik er det. I vår tok husbonden fatt..., men først skal du få en kikk hvordan det så ut før.






Forståelig nok har jeg ikke vært sånn fryktelig ivrig etter å ta bilder av denne kroken her, men for et par år siden ble jeg utfordret gjennom bloggen til å vise best og pest hos Trine, og da ble dette bildet tatt. Vi har etter beste evne prøvd kamuflere den stygge muren med gamle profilerte tredørblad som har stått lent oppover veggen, og hatt bord foran med høye grønne planter, symaskin og andre blikkfang. Men særlig fint kunne det jo aldri bli.






I fjor vår kom jeg hjem fra loppemarked med en gammel trehvit vakskestol, og mannen min fikk straks ideen om å bruke den til underdel til bokhylla. Nå står den der hvitmalt og trivelig med praktisk skaprom til å huse bærbare datamaksiner og en skuff til ledninger og denslags.








Slik ble bokhylla seende ut da den ble ferdig. Øverst står leksikon som ble kjøpt inn i dyre dommer før internet ble så vanlig, og i midten står alle albumene med bilder fra kjærestetida og fra da ungene var små. Nå er de iallefall mye mer tilgjengelig enn før, og vi har flere ganger allerede kikket i albumene og mimret tilbake.

Bokhylla sees fra spisestua og inn på tv-stua. Det kjennes veldig godt å få fjernet synet av grått avløpsrør og erstattet med hvitmalt og pent snekkerarbeid.

Slik har mannen min gjort listingen opp mot taket. Ved å løsne et par skruer kan hele bokhylla demonteres om man skulle ha behov for å få avløpsrøret frem i dagen igjen for inspisering.

Sideveggene i bokhylla er også litt spesielle. Her har mannen min brukt ei gammel dør som han har kløvet i to for å få den i passe bredde. Og ikke nok med at det er ei gammel dør, men døra har stått i et eldre barnehjem i distriktet, og har sikkert både sett og hørt mye rart opp gjennom årene, av forskellig art. Skulle ønske den kunne fortelle meg noen av historiene, men foreløpig er den helt taus om hemlighetene sine. Moro er det iallefall å vite hvor de gamle materialene stammer fra.

På den nederste hylla står de fleste av mine hagebøker. Jeg synes alle disse bøkene er fine hagebøker og kan anbefale hvem som helst, men noen er selvfølgelig ekstra bra. Her kommer liste over bøkene i tilfeldig rekkefølge:
En have er en gave av Lisabeth Krapper - anbefales!
Hagevandring i en frodig norsk hage av Helen Fredholm - anbefales!
Portrett av en gammel hage av Madelene von Essen - anbefales!
Tasha Tudors tradgård av Martin & Brown - anbefales!
Roser i Norge av Lennard Melbye
Politikkens bok om roser av Mogens N. Olesen og Mette Østergaard
Historiske roser av Torben Thim
Roser - Sortsliste 1998
Damms store grønne hagebok
Stauder av Grethe Vembye
Hvilken plante hvor av Jane Schul
Gyldendals nye store Hagebok av Karin Berglund
(Ser at den kjære hageboka Den levende have av Claus Dalby mangler i hylla- anbefales)
Ikke direkte hagebøker er: Indret ude av Julia Mincarelli & Birgitta Wolfgang Drejer
Sommerhusliv hele året av Dorrit Elmquist og Birgitta Wolfgang Drejer

Våren kom både litt senere og var litt kaldere enn vanlig her jeg bor, og jeg merker at mange av plantene i hagen er også kommer litt senere i blomst enn normalt. Jeg merker det godt på rosene og pionene i hagen, men de står riktignok med svulmende knopper som snart brister i vakker og etterlengtet blomstring. Uansett har jeg ei rose som står der frodig og uanfektet av både kald vinter og kjølig vår. Den er i full blomst akkurat nå og jeg har allerede flere ganger hatt gleden av å plukke inn hvite søte roser til min nye vårgrønne Egersund vase, kjøpt på loppemarked for to helger siden.

Totenvikrosa er alltid først ute med blomstringen i hagen min. Jeg har flere pimpernellroser enn denne, men alltid er den først og dermed til stor glede. Den begynner å bli vel omfangsrik nå, og den er ivrig etter å bli bare enda bredere rundt midjen ved å flittig sette rotskudd. Blomstene er halvfylte med gul midte, og den dufter godt.

Dekkstolen er for tiden plassert under et epletre i hagen, og bedet jeg omtaler som yndligsbedet står frodig i bakgrunnen. Totvenvikrosa ser vi til høyre med massevis av hvite roser og kan glede seg over å være først ute - atter et år.

Nyt sommeren alle sammen! Klem Trine