Høstgleder ute og inne

Høsten er fantastisk flott! Årets høst har bydd på mye fint vær, gode temperaturer og ikke minst praktfulle farger i naturen. Det er så mange nydelige blikkfang ute akkurat nå, og jeg tenker atter en gang at jeg burde vært mye flinkere til å stoppe opp i den travle hverdagen, kjenne at man er til og virkelig legge merke til naturens fargespill og alt det vakre omkring. Jeg har nettopp vært ute og gått en tur i sol og høstvind som blåste bladene av trærne, og prøvde å absorbere den nydelige årstiden mens jeg gikk. Og så mye bedre samvittighet jeg har når jeg har vært ute og rørt meg og kjent på den klare høstlufta.

I min hage er det, som mange av dere vet, ikke bare vakre blikkfang for tiden på grunn av graving og jobbing med grunnmur og kjeller på huset vårt. Jeg skal nok vise dere bilder etterhvert, men foreløpig er det ikke mye å vise frem. Sakte men sikkert skrider da arbeidet fremover, og jeg ser frem mot målet. Og om ikke hagegledene er så fremtredene om dagen, så er det absolutt noen der fremdeles. Som murtorskemunnen i blomsterkassa på uthuset vårt.

For noen er muligens murtorskemunn en nesten for villig plante som man ikke verdsetter noe særlig, men om man spiller på lag med dens villighet til å vokse og dekke, kan det bli riktig bra. Jeg synes iallefall murtorskemunn har gjort en fin jobb her, for da jeg hadde fjernet stemoren som vokser her om forsommeren til ettersommeren, tok de små frøplantene av murstorskemunn fra i fjor virkelig tak og har nå vokst sammen til å dekke hele plantekassa. Jeg liker så godt når det velter utover og henger fine ranker av planter utover. Det gir et frodig og uformelt uttrykk.

Om man tar murtorskemunn i nærmere øyesyn, ser man at bladene er søte blondeformede og de små lilla blomstene er jo skikkelig yndige og minner mest om ørsmå orkideer.

Prydepletreet Malus Kobendza gir særlig pryd både forsommer og høst. På forsommeren i form av masse rosa blomster tett i tett, og nå med nusselige små mørkerøde prydepler. Jeg har prøvd to ganger å få klematisen Hagley hybrid til å klatre i treet, men begge gangene har klematisen takket for seg. Det er synd, for inne i øyet på blomsten til Hagley hybrid finner man akkurat samme fargetone som på prydeplene, og jeg synes de passet så perfekt sammen. Kanskje et tips til andre med samme prydepletre? Jeg har derfor rekapitulert og satset på en helt annen klematis som ble plantet i fjor; nemlig Summer snow. Til tross for ekstra tøff vinter i fjor, så greide den fint vinteren og slynger seg nå oppover kvistene til prydepletreet vårt. Jeg heier på den og etterhvert som den forhåpentligvis blir enda større og frodigere, blir det jo faktisk nærmest sommersnø i samspill med prydeplene.

Blomster i rødnyanser klarer jeg å kombinere til prydeplene likevel, og i bedet under treet står blant annet Sedum Monarda som er en type bergknapp med mer rødnyanser i bladverket. Absolutt ei god plante å ha i hagen.

Så går vi inn en liten tur. Innendørs har jeg fremdeles en del av sommersesongens planter og flere byr utrettelig på hyggelig blomstring. Den sarte pelargoniumen skal visstnok hete Mary, og har en deleikat og sart rosafarge, nesten hvit. Jeg synes den var så vakker der den stod mot de fine vinduene våre i glassverandaen.

Den gamle kløverplanta (en Oxalis) fikk også komme inn her om dagen, og jeg planlegger å overvintre den inne til det igjen er klart for utendørs liv. Trivelig å få slik frodig blomstring inne i stua, det er med å skape hygge og glede.

Kløverplanta er plassert i den gamle værbitte trekassa etter min manns morfar, og jeg blir som alltid slått av hvor god virkning slike skjønne, søte og frodige blomster har mot det gamle, rustikke og røffe.

Noen få stilker av oktoberbergknapp (Sedum Spectabile) i et glass på nattbordet, gjør det høstfint der også. Hyggelig å våkne til friske blomster, og disse holder seg jo så lenge også.

Jeg liker så godt den gamle, stemingsfulle vekkerklokka som står på nattbordet mitt. Det er ikke akkurat den riktige vekkerklokka om man trenger en pålitelig vekker på morgenenkvisten, men jeg syneg godt om den likevel. Med sin hyggelige tallskive i varme bruntoner, fungerer den som pynt og hyggelig stilleben.

Med ønsker om fortsatt gode og fine høstdager til alle dere som kikker innom min blogg! :-)
Klem Trine

Siste selskap i spisestua

Livet her på Godager går sin gang, med mye ar beid som preger dagene. I skrivende stund høres lyden av gravemaskinen, hakking og karer i arbeid ute, mens innendørs er fortsatt livet forholdsvis normalt med lyden fra barn i lek og stearinlys på bordet. Så får vi se hvor lenge det går før det rives og bankes her inne også. Etter 13 år med inntens restaurering skulle jeg tro jeg var blitt vandt, men...
Forrige helg hadde jeg seks blide og nydelige jenter på besøk. Jeg gledet meg så til å fylle spisestua med venninneprat og venninnelatter, for siste gang slik stua er nå. Littegranne vedmodig kanskje også, for jeg er glad i spisestua akkurat som den er, men det blir fint å innlemme den i et allrom og få brukt disse kvadratmeterne i huset mer enn vi gjør i dag.







Å pynte til fest er en koselig syssel. Gjøre det hjemmekoselig og trivelig for gjestene som skal komme. Det å kunne ta en tur i hagen og se hva den kan by på til både festbord og rundt om ellers i huset. Klippe litt her og litt der og ta det med inn for å sette dem i vaser, og lage stemningsfulle blikkfang som øynene kan hvile på. Den vakreste blomsten som ble plukket inn for kvelden, var nok Austin rosen Eglantyne. Den sart rosa fargen, de tettfylte kronbladene som danner hver enkelt blomst med store, høyreiste hoder, den skjønne duften om man stikker nesa nedtil. Også i min blomsterrike hage er Eglantyne uten tvil en av hagens vakreste.







Nydelig rosanyanser og helt fantastiske roser satt i krysallvase glir godt inn sammen med lysestaker og osteklokker av glass. Jeg er ganske sikker på at den stod og beundret seg selv i speilet fra speilbuffeen også...





I en vase på bordet ble det plukket inn blomster fra flere slags blomster i hagen, og i min runde vase av fattigmannssølv, ble det et lite tegn på hva som finnes der ute av blomstrende blomster akkurat nå...



...mens den andre lille vasen av fattigmannssølv fikk huse kun en enkelt duggfrisk rose. Damaskenerrosen Rose de Recht er den mest fargerike rose som vokser hos meg, frisk og hardfør er den og dermed ei takknemlig rose å ha i hagen. Min interesse for farger forandrer seg i takt med sesongen. På våren vil jeg gjerne ha fargene så sarte og delikate, mens etterhvert på sensommeren og høsten kan det gjerne være litt mer fylde i fargene og det gjør ingenting om fargene blir sterkere og mer intense, slik som naturen selv blir det.





De fleste av pelargoniene mine har flyttet innendørs, de gjør seg liksom ikke så godt lenger blant jordhauger og plastikkrør i hagen. Inne pryder de mer, de har jo blitt ganske store og temmelig blomsterrike er de, så det er koselig å få glede av dem i stuene. De bidrar også med sitt til å forlenge den gode sommerfølelsen. Sinkkanna hadde jeg plukket inn kvister fra hjertetreet vårt for anledningen. Et hjertetre har kjempesøte hjerteformede blader og nydelige høstfarger i tillegg. Dekorativt som bare det. Det er fint med noe stort og ruvende i den rause og herlige kanna.
Med god mat på bordet skulle vel det meste ligge til rette for en hyggelig kveld. Og slik ble det. :-)




Ønsker deg en fortsatt fin høst! Klem Trine

Det gjelder å se det positive i det...

Denne helgen har vært preget av spade og hagehansker, støvler og regnbukse. I går kom nemlig graveren og har gravd langs en ny husvegg hos oss, slik at muren etterhvert blir ny. Jeg har alstå hatt kniven på strupen, og plantene i et av sommerens mest beundrede og vellykkede bed måtte bare opp før gravemaskinen gjør det på sin egen måte. På lørdag striregnet det hele dagen, og man fikk testet regntøy og sydvest om det holder tritt mot vann. Ei svigerinne synes jeg var like gal som hennes mann som syklet Birken i regnværet, der jeg stod med gjørme langt oppover støvlene, og helt ugjenkjennelige brune og jordtunge hagehansker.
Noen få fordeler er det faktisk med å måtte grave opp frodige etablerte bed (tro det eller ei); nemlig at man kan ribbe plantene for blomster med god samvittighet og pynte med inne!








I den hvite mugga har jeg nå en raus bukett med lyse rosa herlige roser plukket fra den kanadiske rosebuksen Martin Frobisher. Den har fått fart i veksten denne sesongen, og har blitt omtrent halvannen meter høy nå. Håper inderlig den takler flyttingen . Det blir forhåpentligvis bare for noen uker, så skal jeg sette den tilbake.

Glassverandaen er et rom i huset vårt som er som skapt for avslapning og trivsel. Her trives jeg godt, og trivselen ble bare enda større med en deilig lysrosa rosebukett på bordet.

Disse herlige legestokkrosene (Althaea officinalis L) er årets nykommer og positive overraskelse. Frøene ble faktisk kjøpt på impuls fordi de så så lekre ut på bildet på pakningen, og de lever absolutt opp til forventningene. Så skjønne rosanyanser i hver enkelt vakre blomst som sitter enkeltvis oppover stengelen.

En hyggelig bukett stokkroser i sinkkanne til spisestuebordet.

Hornfiolen min stod så fint i blomst i bedet der den vevde seg inn i en blomstrende rose. Da både rose og hornfiol skulle flyttes, fikk jeg violfrøstjerne i vase innendørs for første gang. Det å flytte voksested er som regel en påkjenning for planta i seg selv, og det kan være vanskelig for en så høy plante å holde hele den saftspent og struttende. Å skjære bort blomsten er derfor bare en fordel, og speilet i stua vår ble glad. :-)

Ønsker alle fine høstdager nå som vi møter den første høstmåneden. Ha det fint! Klem Trine

Omveltninger på gang

Slik så det ut hos oss for noen få uker siden. Jeg har tidligere ytret min begeistring over sommerlivet jeg har hatt i sommer til nå. Fremdeles er det sommer om vi kikker på kalenderen, men jeg må nok innrømme at i løpet av denne første skoleuka har høstfølelsen kommet snikende. Selv om det ikke er lenger enn fem dager siden at jeg koste meg på stranda og badet i Mjøsa, så man skal da aldri si aldri...
Jeg avsluttet sist innlegg med å røpe at vi holder på med noe her på Godager om dagen, og jeg erkjenner at det gode liv nå er over her hos oss. For denne sesongen da.







For når man tillater at slike store monstre får komme inn gjennom porten (ja, det var bare såvidt at det gikk også...), så må man bare ta konsekvensene for det den steller i stand.

Den første spede skrapingen på gårdsplassen gjorde ikke allverden, kanskje. Men etterhvert som den store grabben fortsatte både med skraping og snart graving, så ble det raskt unntakstilstand mellom hus og uthus.

Slik så det ut etter at gravemaskinen hadde holdt på ei lita sutnd. Deler av rekkverket vårt på terrassen måtte demonteres, men heldigvis hadde min forutseende mann laget det slik at det kunne fjernes bit for bit ved behov. Nå ble det virkelig bruk for slik forutseenhet. Selv om det slettes ikke kjentes særlig godt å fjerne det fine rekkverket vårt.
MEN, det er jo en grunn til at vi gjør dette da. Nå er vi nemlig i gang med å bygge ut kjøkkenet vårt litt, slik at det blir et lite utbygg i gavelen på huset vårt. Det blir på høyde med husets føste etasje med flatt tak og rekkverk slik at den danner en balkong til gutterommet oppe. I tillegg utbedrer vi kjelleren vår, slik at vi får en mye bedre kjeller. Det er i korte trekk vårt "lille" prosjekt.








Det svelges en del kameler når gravemaskinen kjører over plenen, etterlater seg spor som hauger med jord og stein og hompete plen etter hjulsporene. Når man må grave opp en del av sine kjære planter for at monsteret skal grave der, og man ser terrassestolpenee står på en snei... Det er ikke så veldig hyggelig akkurat, men man må jo bare prøve å tenke på resultatet. Vi er overbevist om at dette blir bra tilslutt! :-)







Det er vel i slike perioder med uorden og kaos at man får testet seg om man klarer å glede seg over de små ting. Det å se sine selvsådde Verbena Bonariensis rave høyreiste på tynne stilker med vakker blålilla skjermblomst over rekkverket (deler som fremdeles står ordentlig og pent).

Det å se og kjenne den fantastiske duften av erteblomstene hver gang man går forbi...

....og dessuten plukke inn en bukett som står og dufter på kjøkkenet akkurat nå, og nyte synet av den herlige fargeblandingen. Det er noe med de små ting her i livet...de fortjener oppmerksomhet, og ekstra særlig viktig tenker jeg det er å glede seg over dem i slike kaostider vi har rundt oss nå. Så gleder jeg meg atter til våren og en ny sesong i hagen hvor vi skal brette opp ermene og skape det hyggelig rundt oss igjen der det har blitt rotet til. I vinter blir det nok å gjøre innendørs med å lage et nytt, stort kjøkken. Et skikkelig allrom. Spennende tider, ja.




Klem Trine

Mange kilo ekstra i bagasjen

Vi er forlengst hjemme etter årets ferie. Vi har tilbreagt noen dager i Flensburg i Tyskland, og noen dager i Danmark. På vei nedover Jylland, klarte jeg å lure med meg resten av familien innom et lite sted som heter Farsø, hvor jeg nylig hadde lest i et fem år gammelt interiørblad om ei dame som drev en livsstilsbutikk som het Sparregården. Vi ankom en flott port med lysstolper på hver side og skiltet tidlig en formiddag, og vi så jo fort at det ikke var åpent enda. Men i alt hell var husfruen på Sparregården ute og luftet hundene sine, og etter anmodning fra mannen min om litt frimodighet, gikk jeg ned og snakket med henne. Det var selveste Hanne som jeg hadde lest om i bladet, og vi ble vist stor gjestfrihet fra første øyeblikk.






Hele dette flotte huset utgjør butikken, og alt innvendig var til salgs. Det var helt herlig å gå der inne og kikke på alt det fine Hanne har samlet i Frankrike og Belgia. En helt nydelig stemning og atmosfære, og jeg måtte jo bare kjøpe med meg noe som et minne fra denne herlige starten på ferien vår. Helst noe varig som vi kunne ha bruk for og bli en del av interiøret vårt, slik vi ofte pleier på turene våre.





Valget falt på smijern! Masse kilo med smijern! Denne franske jernskodden var jo nydelig da. Foreløpig har jeg satt den opp slik i stuevinduet vårt, men vi får se om vi får lyst til å bruke den på en annen måte senere.

Rustikk sjarme i skjønn forening med yndige og sarte blomster. Alltid en innertier, synes jeg.

Men vi har tilført eiendommen vår mer jern fra Sparregården. Her har to franske skodder fått jobben med å være klatrestøtter for planter som vil litt opp i høyden, og samtidig avgrense den lille plattingen foran lekestua.




Myke og fine buer og snirkler og fantasktisk flott utført håndverk er disse gamle skoddene. Vi lar dem stå som de er, uten å male eller bearbeide dem på noen måte. Sjarmerende og hyggelig synes vi det ble.

Geraniumen som står på den blåmalte krakken heter Rainbow og jeg synes den har spesielt vakker blåfarge.

Selvsådde Cosmos i det hvite emaljerte spannet.

En smule utradisjonelt rekkverk ble det muligens, men så enkelt å bare skru opp og få det fiks ferdig. Og så slapp husbonden å lage rekkverket som jeg har etterlyst mang en gang...

Det skjer faktisk litt av hvert her på Godager om dagen. Jeg får fortelle om det i mitt neste innlegg. Spennende ting som vi tror blir veldig bra til slutt.

Klem Trine

Finn et strå og træ dom på....

Jammen er det ikke siste dagen i juli allerede. Sommerdagene kommer og går, nesten litt fortere enn jeg skulle ønske. Solen skinner heldigvis ofte, men det hender også at skylaget skygger for og vil ikke slippe gjennom solstrålende. Noen dager regner det med stor styrke slik at det virkelig monner for vanntrengende planter. Hele tiden er temperaturen varm og god, og ungene flyr dagstøtt rundt i shorts og t-skjorte. Det er aktivitet, gjøremål, avslapning og kos om hverandre. Jeg kjenner jeg storkoser meg med mitt landlige sommerliv og har stadig noe på gang her hjemme.





I går regnet det en hel del, men jeg var fast bestemt på å ha ei økt i hagen uansett vær, så iført regnklær og caps hadde jeg ei kjempefin stund ute. En av dagens planer var å lage eplekranser av små nedfallsepler, slik jeg har gjort flere somre forut. Inspirasjonen hentet jeg fra bloggverdenen for omkring tre år siden da bloggen Blomsterverkstad viste frem en så søt eplekrans, og jeg tenkte at dette var noe jeg også faktisk kunne få til. Dessuten er det hyggelig å kunne bruke nedfallsfrukten til noe, og selv om ikke kransen varer evig, er den så sjarmerende at det er vel anvendt tid. Jeg satte meg i glassverandaen med åpne dører ut, og kjente på den friske lufta som ei skikkelig regnbyge medfører.





Det er vel ikke helt sant at jeg brukte et strå for å lage eplekransen, det måtte nok noe sterkere til for å få tredd på de små og harde eplene, så derfor fant jeg noe stiv ståltråd som jeg formet omtrent slik jeg ønsket at kransen skulle se ut. Så er det bare å tre på epler, stikke de tvers gjennom hamsen og ut på andre siden. I toppen hekter man sammen ståltrådendene og kamuflerer skjøten med litt basttråd eller noe man har for hånden.






Så er kransen klar og kan henges opp. Jeg lagde to kranser og den ene ble hengt ved plantebordet på uthusveggen. Der ble det nå også ekstra stemningsfult med kransen på plass.






Den andre kransen er litt større og har fått et søtt lite rosa hjerte i sammenføyningene sammen med basten. Da den minste kransen ble hengende utendørs, ønsket jeg å ha en innendørs også, og valget ble i kjøkkenvinduet der jeg alltid har tyttebærkrans til jul.





Med eplekrans i vinduet i vårgrønne og rødlige nyanser, fikk kjøkkenvinduet et godt sommerlig preg og jeg passer på å kikke litt ekstra ofte ut av vinduet nå som kransen henger der. Må jo såklart nyte det som sommeren har å by på! :-)

God sommerklem fra Trine

En eventyrlig tid!

et er skikkelig høysommer, og hagen bugner av høysommerplanter. Nå er tiden kommet for riddersporer, alle rosene har sprunget ut og erteblomstene står også i blomst. Det er en fantastisk tid med ferie og sommerliv. Plantene får godt med sol og varme, mens innimellom har det vært en skikkelig regndag hvor det har kommet bra med regn. Det er med andre ord godt å være til, både for blomster og mennesker i hagen....









Høyreiste riddersporer hører sommeren til. I år har jeg vært litt føre var og bundet dem opp i forkant. Håpet er jo at jeg skal slippe å bli møtt med at de etter en vindfull natt ligger vannrett istedet for å stå loddrett. De er jo så utrolig flotte nå, mens sjarmen blir liksom litt borte om de har inntatt den vannrette posisjonen.






Det står en del riddersporer rundt om i hagen om dagen. Jeg har nemlig sådd en del gjennom årenes løp, de er lette å så. Disse er også selvsådde, men jeg er desverre ikke sikker på navnet. De har en veldig nydelig farge i sart lavendel-lilla.









Nydelige, høyreiste og stolte står nydelige blå riddersporer mot den blanke blankmispelhekken i bakgrunnen.






Rosene mine står i fullt flor nå og jeg koser meg med å gå rundt og beundre de vakre blomstene, lukte den herlige duften eller klippe meg buketter som jeg tar med inn eller gir bort. Den hvite skjønnheten under er albarosen Mme Germain de St Legras. Den har jeg på tredje året og nå begynner den å få en viss størrelse. En fordel med disse historiske rosene er at de lukter så ubeskrivelig godt! Det er en fryd å sette nesa bortil!

For noen dager siden var vi på besøk i hagen hos Helen Fredholm, og på veien var vi innom på Lena hos Søstrene Mylius. Det er en utrolig koselig livsstilbutikk som jeg anbefaler å kjøre innom om man er på den kanten. Jeg har lenge vært på utkikk etter et klatrestativ til min nyplantede Lykkefund, som jeg mener å føre opp videre opp i det gamle epletreet. Søstrene Mylius hadde et stativ som jeg likte godt, og jeg synes det ble koselig med et slikt jernstativ blant det grønne, til tross for at Lykkefund ikke har klatret mange centimetere opp enda.

Bergmynte har jeg flere store tuer av i blomsterbedene mine. Denne har jeg hentet inn fra grøftekanten, og de ser ut til å trives godt innenfor det hvitmalte stakittgjerdet. Sommerfuglene liker også godt den gode duften fra bladene, og svermer rundt blomstene hele tiden.

Nyseryllik har stått i blomst ei stund. Den er en av disse gode plantene som holder stand over litt tid, og slike planter er alltid takknemlige. Når de i tillegg er så søte som nyseryllik, er mye gjort for meg som blomsterdyrker. Derfor har nyserylliken faktisk fått en av hovedplassene i hagen, nemlig foran terrassen hvor vi går forbi og stadig kan beundre. Nå har mine sommerstokkroser "Mount Hood" sprunget ut også, og de passer jo kjempefint sammen med nyseryllik og Campanula "Cottage garden" som synes i sart blå.

Her står nyseryllik og omkranser en ettårig valmue som jeg har sådd. "Black Peony" heter den og jeg elsker fargen!

Her synes den fullt utsprunget og i mine øyne er den en lekker sak. Nydelig opp mot de sartere fargene som jeg bruker mye av i hagen min. Den tilfører liv, dybde og dramatikk med sine dype fargenyanser og er ei plante som har kommet for å bli i hagen på Godager.

Se så fint erteblomstene mine står mot terrassegelenderet! De er nå minst halvannen meter høye og jeg synes de er staselige. Denne sesongen har erteblomstene mine vært ekstra kraftige og struttende. Jeg forkultiverer alltid erteblomstene inne om våren, og denne sesongen har det gitt et merkbart godt resultat. Se, den herlige "sorte" er blant disse også...

Om bare duften av disse skjønne blomstene kunne fornemmes gjennom dataskjermen.... De har jo bare en så fantastisk deilig og ikke minst sterk duft. Når jeg går forbi eller er på terrassen får jeg plutselig en strøm av erteblomstens nydelige lukt i nesa. En duft av sødme, en duft av mormors hage, en duft av høysommer...

Klaserosen Bonica i full skrud. Disse har ikke samme gamle sjarmen som de gamle, hverken i utforming eller i duft, men jeg er likevel glad i Bonicarosene mine. Nydelig farge har de, vakre å se på, sunne og herdige og de er ikke minst med på å sørge for at hagen har roser i blomst også etter at de historiske har takket for seg.

I fjor plantet jeg denne Austinrosen, Eglantyne, som har flere av de historiske rosenes kvaliteter, men som har fordelen at den remonterer. Litt duft har den og den tettfylte og store blomsten kan ta helt pusten fra en! Jeg er så glad for at den greide vinteren så godt håper den vil vokse seg både stor og omfangsrik med tiden.

Her er ei rose som ikke har hatt problemer med å vokse iallefall! For noen år siden fikk jeg et par rotskudd fra naboens gamle hage, og disse skuddene har ikke ligget på latsiden de siste tre årene. Nå har dette blitt en flott busk og i år blomstrer den med sarte rosa blomster som dufter litt. Jeg vet ikke hvilken rose det er, så om noen kjenner den igjen hadde det vært moro å få høre.

Tilslutt et bilde av et frodig og tett bed foran terrassen. En salig blanding, sikkert rot og "too much"for noen, herlig blomsterfryd for andre. Jeg koser meg iallefall med blomstene mine. De gir så mye glede!!!! Klem Trine