Påskestemning og påskekos

Litt påskepynt har kommet frem i stua, i god tid før høytiden setter inn. Aldri har jeg vært så tidlig ute med påskepynten, men synes det er koselig å ha frem litt som minner om den forestående høytiden, akkurat som før jul. Hadde ei lita fristund på tirsdag og koste meg med å plukke frem både egg, høner og guttenes selvlagde små gule kyllinger som kunne være med å gi stue og kjøkken en "touch" av vår og påskestemning.





Osteklokka kjøpte jeg på Plantasjen i fjor, kun på grunn av selve osteklokka mens fatet det stod på likte jeg faktisk ikke. Det har stått i bryggerhuset blant potter og jordsekker, før jeg plutselig en dag gjorde helomvending. Også det tunge keramikkfatet kom inn i varmen, på selveste stuebordet fikk det stå. Rart at man plutselig kan forandre mening, nå synes jeg faktisk det rustikke fatet er riktig sjarmerende, fylt med bastreir og skjøre, brunprikkete fugleegg. Så får bare høna bære over med meg at jeg har lagt lokk over eggene hennes....

Litt god te i koppen og en nybakt muffin kan også bidra til påskestemningen. Til muffinsene lagde jeg en god ostekrem med en deilig, syrlig smak av appelsin (egentlig skulle det være sitron, men det hadde jeg ikke. Dog var appelsin en god erstatning. Man tager hva man haver, vet du).

Om du skulle få lyst til å prøve deg på ostekrem til muffins får du oppskriften her:

Ostekrem:
150 g kremost naturell
100 g smør, romtemperert
300 g melis

1 ss finrevet sitronskall saften av 1/2 sitron (eller appelsin, går like bra!)


Server store muffins med masse god ostekrem på toppen . Nam! Testunden heves til nye høyder!

Nå står helgen snart for tur og været skal visstnok bli bra. Kanskje jeg starter forsiktig i hagen i helgen?

Herlig med vår, helg, sol og snart påske!!! :-)
Ha det fint!!!
Klem Trine

Nå skinner sola i vinduskarmen...

Det er virkelig vår i lufta, og jeg kjenner det gjør så usigelig godt for kropp og sinn! Det er virkelig herlig å kjenne solvarmen, høre fuglekvitteret og kjenne på at vi går inn i ei ny tid; nemlig VÅR!
Jeg har en forkjærlighet for perleblomster innendørs tidlig om våren, og i år er intet unntak. Perleblomster på kjøkkenet er et må-ha for meg om våren, og jeg elsker de nydelige lyseblå og mellomblå fargenyansene på de søte, søte små perlene som sitter tett oppover stilken. Den fine blå og hvite mugga fra Green Gate som ble kjøpt på ferietur i sommer, spiller vakkert på lag med perleblomstene mine.

Perleblomster, mugge fra Green Gate og koselig kjøkkenhåndkle i samme serie over en romslig gammel Egersund bakebolle. Trivelige og stemningsskapende ting sm jeg liker å bruke og omgi meg med, og som er med å lokke frem vår på kjøkkenet mitt.

Var innom en koselig interiørbutikk her en dag, og kom over dette staselige salt- og peppersettet fra Lisbeth Dahl. Slike trenger vi da, særlig når vi har middagsgjester, tenkte jeg, og saken var avgjort. Dermed ble det nye, blanke salt- og pepperbøsser i heimen.

Det er slik en solrik og herlig vårdag hos meg i dag. Snøen ligger fremdels dekkende over plen og det meste av blomsterbedene, men inntil solveggen har det begynt å smelte. Jeg har stullet litt ute i dag, klippet granbar og lagt over rosene mine og gått og kikket litt og lurt på om det kunne stikke opp noen små spirer. Det kjentes så vidunderlig å tilbringe litt tid i hagen igjen, drømme om blomstring, legge planer og kjenne på den deilige, deilige vårfølelsen i brystet...

Vårlig hilsen fra Trine

Vinterferietid er stiklingtid!

Slik har det vært en del år for meg. Like sikkert som at vinterferien er her, like sikkert lager jeg stiklinger av mine overvintrede pelargoner. Et aldri så lite vårtegn at det er tid for å starte med potter, jord og stell av planter igjen. Herlig!

Å lage sine egne pelargonerplanter er ikke vanskelig i hele tatt. Jeg skjærer et snitt over stilken der et blad/bladpar har sitt utstpring. De nederste bladene bør fjernes før stiklingen settes i en potte med lett fuktet såjord. Trykk godt til.

Noen sverger til pose over stiklingen, og jeg er en av de. Jeg dekker stikling og potte med en pose med hull i (mange gaffelhull) slik at det ikke blir for tett og stiklingen råtner. Jeg prøver også å dandere posen slik at ikke for mye bladverk kommer i kontakt med innsiden av posen (som er fuktig på grunn av kondens). Slik får de stå i sollyset noen uker, jeg passer på at de ikke blir tørre og får litt luft, før jeg fjerner posen. Nå har stiklingene mine dannet røtter og det har begynt å vokse nytt bladverk.

Etterhvert begynner det å bli både trangt og næringsfattig for planten og jeg fyller noen større potter med gjødsel jord og setter plantene over i disse. Om pottene har litt størrelse, setter jeg flere småplanter sammen, da pelargoniumene ikke liker å plutselig få det altfor romslig. I tillegg kutter jeg av nye stiklinger om jeg synes de har blitt lange og litt ranglete, da dannes nemlig nye skudd der jeg beskjærer, og planten blir mer lubben på den måten. Enda flere stiklinger får jeg også, og det drypper gjerne en stikling eller to på venner og bekjente. Tilsammen blir det lagd temmelig mange planter, og om sommeren fylles de store terracottakrukkene mine med rosa Mårbacka på terrassen, gjerne flere sammen i en krukke. På den måten ser det ut som en ganske stor plante med det samme.

Denne pelargonen vet jeg ikke helt hva heter, den fikk jeg som stikling av Helen Fredholm, som selv har svære eksemplarer av den på Fredholm sommerstid. Jeg er glad i det brokete bladverket og synes planten er dekorativ også uten blomster.

Pelargonier er lettstelt og takknemlige planter. De klarer fint å tørke litt, og om man gir litt gjødsel i vannet gir den deg lønn i form av nydelige rosa blomster som jeg ikke kan unnvære på sommerstid, både utendørs og inne, særlig i glassverandaen.
Det er ikke tvil om at mine pelargonier gir meg masse blomsterglede hele sommerhalvåret, og blomstene den gir havner i små vaser rundt om i huset ustanselig på sommerstid.

Min måte å få frem pelargoniumplanter er ikke den eneste. Å sette stiklingene i vann slik at det dannes røtter før de settes i jorda, er også en vanlig måte å gjøre det på. Det er bare å prøve seg frem og lage sine egne, vakre pelargonier, helt gratis (potter og så-og kaktusjord trenger du). Som kjent er selvgjort også velgjort!

Lykke til om du ikke har gjort dette før og vil prøve!
Klem fra Trine

Vinterinspirert - ute og inne

Jeg kjenner meg inspierert av vintervakkert vær vi har hatt hele denne uken. Jeg har flere ganger kjent på følelsen at vinter er en virkelig flott årstid det også, i hvertfall når den fortoner seg slik som den har gjort på hedemarken i det siste. Februar måned har bydd på sol, gnistrende snøkrystaller og behagelig vintervær å være ute i.










Vi har fått såpass med snø at skiløyper er kjørt opp på jordene utenfor eiendommen vår, slik at vi bare kan spenne på oss skiene på gårdsplassen og legge ut på skitur. Vi skal ut en liten tur alle sammen etterpå. Sola skinner helt fantastisk i dag (disse bildene ble tatt en dag tidligere i uka) og det er bare herlig, herlig, herlig å merke hvordan solstrålene har begynt å varme igjen. Jeg føler jeg bare MÅ ut på en dag som denne, og vi planlegger å komme inn med roser i kinna og krølle oss i sofaen etterpå med en film på morsdagen.

Innendørs lar jeg også vinterstemningen råde fremdeles. Tepper, feller, naturmaterialer som kongler og kvister er med å skape det lunt, rustikt og trivelig. Det grå ullpleddet som ligger over den hvitmalte stolen er et pledd som betyr noe ekstra for oss. Det er et gammelt pledd etter min manns kjære bestemor i Østerdalen, og jeg synes det er et flott stykke håndverk. Det har et nydelig blomstrende mønster og fine farger i naturtoner. Om man vender pleddet andre veien blir fargene motsatt med lys bunn og mørkere grå blomster.
























Ull er et materiale jeg bruker mye om vinteren når det kommer til klær også. Jeg er vel ikke akkurat den varmblodige typen, og liker godt varme og gode vinterplagg denne årstiden. For leeeenge siden begynte jeg å strikke min egen kjole. Det er liksom slik at jeg må ha et strikkeprosjekt på vinterstid, men så fort våren melder sin ankomst har jeg ikke og inspirasjon til denslags. Strikkekjoleprosjektet har dermed strukket seg over et par vintersesonger. Å strikke bolen gikk fint, men da jeg ville ha kjole med lange ermer fikk jeg utfordringer. Jeg fikk mildt sagt testet tålmodigheten min i flere omganger da jeg holdt på å strikke egendesignede armer, som også som helst skulle være to like. Tilslutt sa jeg meg endelig fonøyd og her henger det ferdige produktet på rundovnen i stua. Flettestrikk liker jeg godt og kjolen er ordentlig varm og god. Jeg bruker den med brune ullstrømpebukser, brune ullstrømper og brune støvletter til.
Og jo, jeg må innrømme at det er moro å ha laget sitt eget plagg - et som ingen har helt makent til også.

I glassverandaen møter vinter vår. Der strømmer vintersola inn på overvintrede pelargonier som såvidt har begynt å skyte nye spede skudd mot en ny blomstersesong.

Lys i lykt på en nydelig blåmalt stol mot den rå murveggen gir vinterstemning for meg akkurat nå.

Også pusen vår liker å krype sammen på myke feller og kjenne lune og varme tekstiler rundt seg. Tenk å være katt og ligge slik foran en knitrende ovn så lenge man ønsker....deilig!

Vel, på tide å spenne på seg skiene og komme seg ut og nyte samvær i sol og snø.

Ønsker alle der ute en helt fantastisk morsdag!!!

Klem Trine

Ting faller på plass - så godt!

Alle som har holdt på en stund med oppussing og restaurering, vet at små ting har lett for å bli stående igjen, om man ikke tar det når man er i gang. Vi hadde store planer om å få gjort en del gjenstående ting på kjøkkenet vårt til jul, men så fikk vi hjelp i kjelleren og der var det masse som måtte tilrettelegges og ordnes for at arbeidskarene skulle få gjort sitt, og desember ble en svært travel måned med kjellerjobbing og istandsetting til jul. Så kom jo januar og det kunne fort blitt litt vanskelig å komme i gang med tenkte planer, om ikke det hadde vært for en liten happening (litt hemmelighetsfull) som skulle foregå hjemme hos oss. Da fikk mannen min en deadline, og som han sier selv, så jobbes det aller best under press! Og press ble det, men det resulterte i listverk rundt døra inn til kjøkkenet, og endelig fikk vi skaffet og, ikke minst festet diverse lysbrytere som har hengt og dinglet i måneder og år! Sukk, så godt....

























Heldigvis er dette med restaurering av vårt gamle hus et felles prosjekt for mannen min og meg. Vi er skjønt enige om det meste og samarbeider bra - med hver våre arbeidsoppgaver og arbeidsfelter. Vi er også begge svært bevisste på at det vi gjør, skal samsvare med opprinnelig gammel stil. Ingen snarveier her i gården, nei. Listverket her er kopi av orginalt listverk for sveitserhus og vi har fått laget et eget fresestål med de samme profilene og elementene i en ekte sveitserlist (fas, karniss og staff) hos en lokal bygdesag.
Rundt denne kjøkkenåpningen stod isolasjonen og gapte og den forrige kjedelige lysbryteren hang og slang i ledningen. Det kjennes bare så jublende flott når slike ting blir i orden. En ledning i stua som har vært løs i mer enn 2,5 år har også fått ny, nostalgisk bryter og er festet!!! Hurra!
























Og ikke nok med det! Men kjølerommet er nå ferdig, både utvendig og innvendig. Helt utrolig godt å ha fått et kjølerom til å oppbevare mat og drikke. Min kjære har laget hyller langs veggene og kjølerommet har plass til kasser med brus, kakebokser, frukt og grønnsaker for å nevne noe vi har her inne. Utvendig har en rund, nostalgisk dimmebryter til lysekrona over langbordet også kommet på plass, også den har hengt og slengt ei stund, så spør om jeg er glad!Ved siden av kjølerommesdøra skimter man nedgangen til kjelleren, hvor vi ikke er helt ferdige enda.

Vi ønsket å få et spiskammerspreg på døra til kjølerommet vårt. Da mannen min kom over en vanlig kjølromsdør til sterkt nedsatt pris, slo han til og ville prøve å gjøre det beste han kunne ut av den. Opprinnelig var døra en utenpåliggende kjøleromsdør som handymannen min har kledd med panel (limt utenpå døra) og kantlist. Panelen er spesialhøvlet med gammeldags perlestaffprofil og døra er ble bygd inn i veggen, slik at det ser ut som et spiskammers. Mannen min (og jeg såklart!) er nå godt fornøyd med å ha fått til en unik dør til en tiendedel av prisen for en innbyggingsdør (møbelfrontdør) til kjølerom. Døra og kantlistene ble malt i en behagelig blågrå farge som spiller på lag med de andre blå detaljene vi har på kjøkkenet. Vi syntes det var fint å få inn litt farge i et såpass lyst rom. Den siste lille "touchen" var stålhåndtaket vi kjøpte på høstmarkedet i Vikingskipet for en tier.

I helga feiret vi bursdagen til den yngste sønnen vår, som nå har blitt 7 år. Årene går så fort, litt for fort synes jeg rett som det er. Vi hadde et hyggelig familiebursdagslag her, til tross for at kjøkken og stue var fullstendig støvbelagt et par timer før gjestene kom. Det ble nemlig slik at vi hadde en som holdt på med sliping av gulvet i kjelleren akkurat samtidig med bursdagsforberedelsene. Heldigvis fikk vi feid over det verste før gjestene kom, og alle kunne sitte trygt uten å bli tilgriset og få luftveisproblemer pga støv....tror jeg. :-)

Jeg har fått så mange koselige kommentarer på den nye komfyren vår, og det er såklart veldig gledelig. Flere skriver at de er interesset i å høre hva slags erfaringer jeg gjør meg med den nye engelske komfyren, og jeg kan fortelle at helgens bakeprosjekter var vellykket. I forbindelse med vesleguttens bursdag har jeg fått erfare en av ovnens gode fordeler, da jeg kunne sette pizzaen til steking i det ene kammeret, mens sukkerbrødet stekte i det andre kammeret. Og kjente meg godt tilfreds! :-)

Det er helg igjen og jeg ønsker alle dere en riktig fiiiin fredag og herlig helg!

Klem Trine

Komfyren fra England er her!

Jippi, den nye komfyren vi bestilte fra England er endelig ankommet Godager! Da vi fikk laget kjøkkenet vårt, ble det gjort plass for 90 cm bred komfyr. Det har vært i bruk siden februar 2011 og siden da har vi brukt vår vanlige 60 cm brede komfyr, med litt ekstra luft på begge sider. Etter massevis av undersøkelser rundt brede og nostalgiske komfyrer i både inn- og utland, bestilte vi i begynnelsen av oktober en engelsk kremhvit komfyr av merket "Leisure" via internett. Spenningen var derfor stor da vi for få dager siden endelig kunne plassere vår nye komfyr på plass og dermed nærmest fullende vårt nye kjøkken (noen få, småting står fremdeles igjen bla. fliser over komfyren).

Markedet for komfyrer som oppfylte våre kriterier noenlunde, er ikke stort her til lands og er i såfall veeeeldig dyre. Utvalget i England er atskillig større og rimeligere. Vi ønsket oss en 90 cm bred komfyr med induksjon eller keramisk topp (denne er med keramisk) med nostalgisk utseende. Å bestille ovn fra England har heldigvis gått noenlunde greit, men det tok tre måneder fra vi bestilte til vi fikk ovnen. Det var lite informasjon og kundeoppfølging fra produsent underveis, og vi måtte skrive en del mailer for å få vite noe som helst. Ovnen var ikke en gang produsert flere uker etter at firmaet trakk pengene for varen (noe de gjorde temmelig raskt). Å frakte ovnen til Norge var ikke noen problem. Vi brukte postens tjeneste, Bring, de var klart rimeligst av alle vi undersøkte, og leverer på døra (kr 1600 for frakt må vel sies å være en god pris!).

Vår komfyr har tre kammere, en grill øverst, en vanlig stekeovn med varmluft og et skap (til høyre) som er kun varmluft. Jeg må nok venne meg til bruken av de små ovnene. Synes det var veldig uvant og upraktisk da jeg skulle lage knekkebrød her forleden og måtte bruke mange små rister (det fulgte ikke med plater, kun rister og et par langpanner) for å få til den samme mengden som jeg vanligvis baker. Håper jeg synes det går greiere etterhvert. Skjønner ikke helt hvordan engelskmenn gjør det når de baker boller, rundstykker o.l. Mulig de ikke lager så store posjoner som jeg, for når jeg baker gjærbakst, lager jeg mye når jeg først er i gang. Fordeler med å dele komfyren inn i kammere kan være at man fint kan bruke et kammer til å steke middagen, mens et annet rom steker feks. kake samtidig. I tillegg tar det kortere tid å varme opp stekeovnen da rommene er såpass små.

I flere år har vi planlagt å skaffe oss en slik ovn, og det kjennes såklart herlig å få dratt i land prosjektet. Veldig lite typisk norsk denne ovnen, men vi synes den passet godt inn og er ikke rent lite stolte av vår nyanskaffelse!

Tar gjerne i mot om noen har innspill eller erfaringer i bruken av komfyrer med små kammere.

Ønsker alle som titter innom her ei riktig god uke! Takk for alle koselige kommentarer jeg får av dere også. De varmer skal jeg si dere. :-)
Klemmer fra Trine