Blomster i kanner og potter

 Sensommeren er absolutt over oss og man merker at høsten så smått har begynt å banke på døra. I hagen blomstrer noen roser og stauder ennå, men den absolutt fineste blomstringen hos meg er midtsommers. En plante som har holdt koken lenge, lenge nå er urten bergmynte. Det er jo en type oregano som jeg helt sikkert burde benytte meg av mer i matlagingen. Jeg dyrker den i hagen av estetiske grunner fordi jeg liker godt de søte lillarosa skjermblomstene.

Bergmynten er også en yndet blomst blant insekter, og humler og sommerfugler flyr fra blomst til blomst. I helga satte jeg bergmynte og kapsler fra ettårige valmuer sammen i ei sinkkanne, og jeg synes både formen og fargene står godt mot hverandre. De dekorative, grå kapslene kler også svært godt sink.

Den høye sinkkanna liker jeg så godt, den er fin til alt fra pioner, syriner, roser og stauder.

Sensommern byr på sterkere farger, og jeg synes også de dype fargene er flotte nå som vi er kommet såpass langt i sommersesongen. Det er akkurat som om smaken min går i takt med skiftningene i naturen; jeg liker best de sarte pastellene om våren og gjerne mer fargesterke blomster om høsten. Denne nydelige  buketten fikk jeg av ei kjær venninne i helgen. Hun har blant annet brukt cosmos, poppelroser, tvillingblomst, roser og oktoberbergknapp. En herlig gladbukett å sette på bordet! Jeg var så heldig å få to nydelige buketter i helga av forskjellige venninner. Den andre rosebuketten var også helt skjønn, og jeg burde selvfølgelig ha tatt bilde av den før. I dag hadde noen av rosene begynt å falle litt. Uansett er det utrolig koselig å motta hjemmelagde blomsterhilsner fra venninner når man har bedt inn gjester. Man vet jo med seg selv, at det ligger omtanke bak, så jeg setter så stor pris på det.

Jeg tenkte jeg også kunne vise dere pelargoniene mine som jeg lagde stiklinger av i vinterferien. De lever nå sitt gode liv i store krukker på terrassen, og blomstrer godt til tross for at de har vært utsatt for mye regn. Jeg må nok innrømme at jeg synes ikke de har vært på sitt beste i sommer, antagelig på grunn av alt regnet, men nå har de fått en del sol og varme i det siste, så nå kvitterer de med frodig blomstring.

 Jeg synes det er lurt å sette krukkene sammen i grupper, og dermedkan det nesten se ut som man har en pelargoniabusk på terrassen.

 Hverdagen har for lengst kommet i gang, men i dag har jeg fri og ute skinner sola og beviser at  den fremdeles har god varme å by på. Herlig!

Ha en fortsatt fin sensommer alle dere som kikker innom meg her.

Klem fra Trine

Sommeridyll med seilbåt i skjærgården

Vi har hatt en alldeles herlig sommerferietur i seilbåt sammen med fine venner. Som innlandskrabber er vi uerfarne med båtliv i skjærgården, men nå har vi fått oppleve det gode liv til sjøs! I skjærgården utenfor Kragerø har vi sett fantastisk natur og mang en sjarmerende hytte ved vannkanten. For oss som er så glade i gamle og nostalgiske hus, var det en opplevelse å seile forbi alle perlene og drømme om å være eier av både det ene og det andre....

JOMFRULAND
På øya Jomfruland var det også utrolig vakkert. Her kunne man låne sykler og sykle rundt på øya og det er det langsomme liv som råder. Vi hadde en rundtur på øya til fots i det nydelige øylandskapet.

Fyrtårnet som ble oppført i år 1838.

Her ser vi øya Stråholmen sett fra øya Jomfruland. Vi tok seilturen over til nok en vakker øy.

Seilbåten som fraktet oss rundt i noe av den fantastiske skjærgården som landet vårt byr på. Vennene våre har en 40 fot lang seilbåt og vi fikk skikkelig sansen for det maritime liv.

STRÅHOLMEN
Når du går i land på Stråholmen, er disse gamle husene noe av det første du møter. Øya har den samme fredfulle ro som på Jomfruland, og her er det er som om tiden står stille. Stråholmen er et utrolig nydelig sted med en spesiell atmosfære. Hit må vi bare tilbake en annen gang.

 

Vi har fått se og opplevd en del av vårt vakre Norge fra sjøsiden, noe som har vært en helt ny erfaring for oss. Det har vært en helt herlig tur, gode opplevelser med familie og venner, fantastisk norsk natur og mye inspirerende gammel byggeskikk. Mange gode og verdifulle minner å gjemme på.

Klem Trine

God sommermat

At god mat og godt samvær er viktig, er vel noe mange av oss kan enes om. Det er hyggelig å lage i stand noe ekstra god sommermat av og til, og aller helst kunne nyte den ute en lun sommerkveld. Her om kvelden var en slik kveld at det gikk ann. Ei god venninne og jeg laget en deilig pai med smak av spekeskinke og rucculasalat. Så kunne vi sitte å kose oss på terrassen utover kvelden. Herlig! Det er så kjempekoselig å gjøre slike ting. Man burde absolutt gjøre det oftere.

Her er pai med en salat til og cremet balsamico som dressing. Deilig!!!!

Har du lyst til å lage pai en dag? Oppskriften byr jeg på her:

SOMMERPAI MED SPEKESKINKE

Paideig:
3 dl hvetemel
150 g smør
2 ss vann

Fyll:
4 egg
3 dl rømme
2 løk
1 tomat
100g ost
salt og pepper
Topping:100 g rucculasalat
75 g strandaskinke
1 tomat

Lag paideig. Trykk godt opp på kanten. Prikk bunnen med en gaffel. Forstek på 160 grader i ca 15 minutter.
Bland egg og rømme. Skjær løke, stek i olje, tilsett tomat i terninger, salt og pepper (vi unnlot å steke løk og tomat, så det går også bra).Ha blandingen over bunnen, hell over eggeblandingen, og dryss revet ost over.
Stek paien i 30-35 minutter til den er gyllen. Dander ruccula, spekeskinke og tomatskiver på toppen før servering.
Bon appetit!

(oppskriften finnes også på Rema  1000 sitt oppskrifthefte for juni)

God sommermat kan man lage, uansett  hvordan været ter seg. I dag har det vært en trøstesløs regnværsdag her på Østlandet, men ryktene sier at vi skal få se sola et par dager fremover nå. Det hadde vært supert!

Ha ei fortsatt god helg alle dere!

Klemmer fra Trine

Noen av hagens roser - albaroser især

Sommeren skrider fremover og roseblomstringen er på topp i hagen min. Roser er et must for meg og jeg har så mye glede av dem. Det å se rosebuskene mine stå der i full blomsterskrud, gå rundt og lukte og plukke med meg noen til å ha inne også.
Klatrerosa Lykkefund er et nytt bekjentskap i hagen her på Godager. Jeg kjøpte den på hagehistorisk marked på Sveinhaug gård høsten for to år siden, og det er først denne sesongen den byr på blomster. Den blomstrer til gjengjeld rikt med massevis av både blomster og knopper, noe jeg vet er typisk for denne. Det lukter mildt av honning av blomstene, og jeg synes den er riktig søt der den ivrig er på vei oppover mot epletreet ovenfor.

 

Jeg har noen få Austinroser i hagen min. Noen har gått ut da Austinrosene ikke er av de herdigste, men jeg MÅ liksom bare ha noen av dem, så jeg gir meg ikke. Jeg har alltid Mary Rose og nå har jeg også flere eksemplarer av  den  hvite Winchester Cathedral, et par Abraham Darby og skjønnheten under er Eglantyne. Den står på hjørnet ved terrassen og synet og lukten av den nytes stadig.

 ALBAROSER
 Så var det albarosene mine. Jeg er svært betatt av disse delikate prestegårdsrosene og kunne ikke unnvært å ha disse helt spesielt yndige og bedårende sjarmørene i hagen min om sommeren. Se bare på søtnosen på bildet under. Noe så fantastisk?! Dette er Felicitè Parmentier som jeg har plantet tre ekemplarer av. Jeg er helt nødt til å kunne ha så mye av denne at jeg bare kan plukke inn bukett etter bukett.

 Rosebusken Felicitè Parmentier sammen med en astilbe.

 En annen albarose som jeg nevnte i forrige innlegg at står mitt hjerte nær, nemlig Maidens Blush (det gjør visst de fleste rosene jeg har i hagen...) Denne har vært en trofast følgesvenn over mange år nå og byr alltid på masse nydelig sart rosa blomsterberuselse om sommeren.

Albarosen med det lange navnet Madame Legras de St. Germain. En nydelig ren hvit fornem madam med lite torner og utsøkt duft. Alle albaroser dufter forresten utsøkt, alle utenom Hurdalsrosa eller Moelvenrosa, om du vil. Det er den eneste albarosa som ikke har duft, ellers lukter de nydelig alle sammen.
Min Madame Legras de St. Germain velter seg litt utover hagestien, og ei grein står støttet opp med et gammelt greip. En litt annerledes og sjarmerende blomsterstøtte til ei flott dame.

Neste albarose jeg byr på er Celestial. Den er også sart rosa,  dog i en annen nyanse og heller ikke så fyllt som de andre albarosene jeg har vist. Når Celestial er fullt utsprunget, kan man se de gule støvbærerne i midten. Jeg har hatt min Celestial i omkring 7-8 år nå, og den er en ganske stor og omfangsrik busk. Her vokser de med stormarikåpe som nærmeste nabo.

 I forrige innlegget mitt viste jeg roseblomstringne på roseringen i hagen min, men det skader vel ikke å se et par bilder av de nydelige rosene i dette innlegget heller. Albarosa Dronningen av Danmark utgjør hovedblomstringen på roseringen og er den rosen som er brukt til å vokse rundt i en halvsirkel rundt den brosteinsbelagte ringen. Jeg satt her nede helt alene og hadde lunsj her en dag da sola varmet godt. En herlig stund å sitte midt i de deilige duftene og bare nyte synet av det vakre rundt meg. Jeg hadde med meg blader som du ser, men hvem trenger vel blader å se i når du er omgitt av så fantastiske skjønnheter i levende live? Bladene ble bare liggende og jeg hadde stor glede av å sitte å bare studere blomstene, hvordan de gynget litt frem og tilbake i den milde brisen, og ikke minst lukte på duftene som de gav fra seg. Slike stunder er til  å gjemme i hjertet. 

 Maidens Blush byr også på rik blomstring nede på blomsterringen, sammen med remonterende roser som Louise Odier, Mary Rose ogTherese Bugnet.

Maidens Blush (1 stk), Dronningen av Danmark (6 stk), Hurdalsrosen (1 stk) (ferdigblomstret og ikke vist i dette innlegget), Celestial (1 stk), Madame Legras de St. Germain (1 stk), Felicitè Parmentier (3 stk) - i alt seks typer albaroser  og 13 rosebusker fra albafamilien i hagen. De er uunværlige alle sammen og jeg bare så glad i dem alle. Roser i hagen anbefales, ikke minst de herlige historiske albarosene er herved anbefalt på det sterkeste videre til deg. Mer lettvinte roser får du ikke. De byr på så utrolig mye glede og krever så lite igjen. Litt beskjæring (ikke for mye da mister du blomstringen det året) og gjødsel på forsommeren er det som skal til. Ellers klarer de seg stort sett selv. Helt herlige roser!

Entusiastisk rosehilsen fra Trine