Påskestemning i huset og reportasje i hageblad

 Om våren får jeg alltid så lengten etter farger, og aller helst liker jeg sarte pasteller. Rosebuketten som står på stuebordet akkurat nå har både vårlige pasteller og litt mer sterke påskefarger i gul-orange nyanser. Helt flott til påske. Og med sofaputa i bakgrunnen for rosebuketten, ble det en herlig fargesprakende vårdans på roser.  

 

 

 

 

 

 

Påskenarcissene Bridal Crown er blant favorittene om våren. De kan brukes både ute og inne, og er fine både i knopp og i full blomst. For ikke å glemme duften de omgir seg med! Det er rent oppfriskende å gå forbi og få den gode duften av narcissene i nesa. Jeg har påskenarcisser på kjøkkenøya i den rustikke krukka jeg kjøpte i Provence for en del år siden. Jeg synes den er like fin nå som den gang. Kjekt med slike ting som man aldri blir lei.

 
 

 

Sammen med løkplanta har jeg påskeegg i porselen. De ligger i kjøkkenvekta i år. Jeg ble henført av de grønne prikkene på det ene egget mot løkblomstens limegrønne knoppene.

Rundt narcissene har jeg lagt fjorårets bladverk fra dagliljer i hagen. Disse gir reirfølelse og  er med og understreker det rustikke preget.

 

 

Kjøkkenøya er full av påske- og vårpynt med både gåsunger i flaske, vårnarcisser i krukke og egg i den gamle vekta. Ei lita søt høne i pressglass ligger også og ruger på kjøkkenøya.

 

 

Høner og egg, blomster og lys. Over alt finnes tegn på at det er påske og vår!!! 

Påske er en utrolig herlig tid. Det er en tid for takknemlighet. Det er og ei tid med glede og forventning til hyggelig samvær med de jeg er glad i, samt fryd over den fine tida som man både er i og som ligger foran. Det er vårgleder  hjemme og vinterstemning i fjellet. Jeg elsker påskehøytiden og påskefeiringen - den er her og nå! Jippi!!!

 

 

 

Jeg må få rette en takk til gutta mine som lar de spiselige påskeeggene få ligge i fred i reiret sitt til det blir gitt klarsignal for å knaske dem. De ser jo så fristende ut, men foreløpig fungerer de  som pynt. Flinke, snille gutter! :-)

Her er også skåla temmelig full av deilige egg. Noen få egg har nok forsvunnet herfra, men overraskende få. Snart tid for å kose seg med eggene som symboliserer nytt liv.

Jeg må jo også fortelle at det er reportasje fra hagen min i hagebladet Hagetidend akkurat nå! Jammen fikk vi forsida også! Så utrolig moro!

Her er jeg på terrassetrappa til huset vårt. Jeg synes det er helt fantastisk at hagen min kan oppleves som inspirasjon for andre. Det gir meg masse glede og inspirasjon tilbake!
Kjøp gjerne bladet og kos deg med reportasjen i påsken!

Ønsker deg en vidunderlig påske!

Klem Trine

Inngangsparti med påske-touch

Nå er det jammen meg tid for en vårlig oppdatering her på bloggen min. For det er jo vår!
Inngangspartiet vårt har fått et nytt og friskt pust, og det kjentes virkelig herlig å kunne ha blomster utendørs igjen. 

 

Snart er påsken over oss og jeg gleder meg masse! Påskeliljene har  jeg plantet plantet i en kurv, og rundt løkene la jeg fjorårets visne dagliljeblader. I den svarte smijernsskålen ligger betongegg i reir.

Det var deilig å få kostet og rengjort bislaget vårt. Det blir desto hyggeligere å komme hjem til et vårlig inngangsparti nå.

Betongeggene som jeg laget i fjor, har et herlig rustikt preg.

Inngangspartiet på det lille småbruket Godager.

 

 

 

 

Med den gamle Ludvig-sekken har inngangspartiet fått en sjarmerende påske-touch. Her prises en ekte norsk skipåske med god gammel sekk på ryggen og gamle håndstrikkede Selbuvotter på fingrene.

 

 

 

Disse Selbuvantene synes jeg er så utrolig fine! Jeg bare beundrer det fine håndverket. Disse har tilhørt en gammel nabo der jeg vokste opp, og jeg har tatt vare på de i flere tiår. De har et par store hull på fingertuppene nå, men så kan de tjene som dekor på trappa i stedet. Jeg har fremdeles stor glede av de ved å bruke dem på denne måten.

Velkommen til oss!

Velkommen vår - og velkommen påske!

Ha en fortsatt fin søndag, og ei fin uke før påskeferien.

Klem Trine

Hytteliv og selvlagde lys

 I høst var vi så heldig å få kjøpt ei lita hytte. Den er sliten og trenger sårt hjelp etter åresvis med forfall, men den er også veldig søt og grom i våre øyne. Vi er utrolig glade for å ha fått et eget sted å reise til og være sammen som familie. 

Vi har vært på hytta noen dager i vinterferien. Denne siste helga har jo bare vært en drøm av et vintervær - skikkelig påskevær og det er jo da man skulle vært på hytta. Men jeg skal ikke klage, da vi var der den forrige helg hadde vi både pent og overskyet vær. Hvit natur med frost og snø er vakkert om det er sol eller ei, og jeg koser meg veldig  med å gå på skiturer i vinterlandskapet.

En av dagene hadde så nydelig solnedgang. Heldigvis hadde jeg kameraet klart og kunne forevige den vakre himmelen. 

Visste du at det gikk ann å lage lys av appelsinskall?
På hytta vår har vi hverken vann eller strøm, og behovet av stearinlys er stort. Ei god venninne lærte meg å lage lys ved å dele et appelsinskall i to. Vi fant ut at det er lurt å skjære opp rundt med en kniv først. Så prøver man å løsne skallet på en halv appelsin inkludert den hvite "strengen" i midten av appelsinen. Den er nemlig veken. Veken er litt vanskelig å tenne, men når du har fått fyr er det gjort. Viktig også å fylle i matolje i appelsinskallet. Det må til om lyset skal brenne i time etter time. Det gjorde nemlig våre lys, og de kan også tennes på nytt for å brenne mer senere om de blir blåst ut.
Et billigere og mer miljøvennlig lys skal man vel lete lenge etter?

Det er ingen fin og fancy hytte - heller langt i fra. Vi har bevart det meste fra da hytta ble ført opp i 1969, og slik blir det nok ei god stund fremover. Jeg synes at hytteinteriøret skal være litt annerledes enn interiøret hjemme. Her er det skikkelig helnorsk og enkel hyttestil som gjelder.

 En ting har vi forresten gjort, eller rettere sagt mannen min. Han er handymann til fingerspissene, og satt hjemme med symaskina ei hel helg og trekte om vinkelputene i spisehjørnet. Jeg måtte melde pass, slikt kan jeg ikke. Min kjære derimot bestod med glans! Vi er kjempefornøyde!

Å hygge seg på hytta synes jeg er helt fantastisk! Det er rart å tenke på at jeg skulle bli slik ei hyttedame, jeg som aldri har kunne tenkt meg ei egen hytte. Men du verden så fint å samles i ei lita, sjarmerende hytte og være sammen på en helt annen måte enn vi er hjemme. Det er utrolig verdifullt i mine øyne. 

Nå bare lengter jeg opp til den lille hytta vår igjen. Ut på ski i "winterwonderland", sitte foran peisen og kikke på flammene når man kommer inn. Være sammen med familien uten at det skjer så mye ellers. Hyttelivet er herlig!

Klem fra Trine

Vintertitt i glassverandaen

Tid for en liten vintertitt i glassverandaen. Er du med?

I høst var det garasjesalg på en gård i nærheten av oss, og jeg var så heldig å få kjøpt dette bordet. Det er slitent i malingen, men desto mer sjarmerende, da. Jeg liker godt den rustikke patinaen av malingsslitt og godt brukt.

Jeg er også svak for bord med hylle under og skuff. Jeg kjøpte den grønne skuffen også. Bjellandboksen har jeg hatt lenge, og den hollandske  krukken fikk jeg av bestemoren min for mange år siden. Hun lever ikke lenger, så den må jeg passe godt på.

Vinterstemning i glassverandaen. Jeg synes det er vakkert både ute og inne.

Rosene står for fargeklatten her inne nå.

Skuffer er en fin ting. :-)

Rutene på de doble verandadørene er heller aldri vist på bloggen. Vi fikk satt på sprosser i høst, da jeg alltid har syntes at dørene var nakne i forhold til vinduene. Ble kjempefornøyd med de små rutene i dørene.

*

Den andre siden av rommet er sittekroken med to stoler.
De har fått sitt vinterpreg i form av lyse skinn som skaper lunhet.

Sinkfatet jeg fikk til bursdagen min passer godt her inne også.

Kosekrok dette.

Lyset i rommet er fint med alle vinduene som slipper inn mye vinterlys og vinterstemning.

Jeg plukker kongler og drar i hus. Naturmaterialer er kjærkommen pynt hos meg. Det bryter med det lyse og det blanke og sarte. Naturen er jo så vakker, så hvorfor ikke benytte seg av det inne også?

Her er en som også kunne tenke seg å være med.

Herlig?!

Håper du koste deg i glassverandaen du også!


Klem Trine

Godager - før og nå

På kjøkkenveggen vår, like ved kjøkkenvinduet, henger et bilde av det opprinnelige Godagerhuset. Vi har hatt det liggende i en skuff i åresvis, før jeg endelig greide å få det i ramme og glass og opp på veggen. Det er hyggelig å kikke på det opprinnelige huset som ble bygget i 1916.

Som du ser var det et gammelt og sjarmerende hus på starten av forrige århundre. Vi vet navnet på de første eierne, og sannsynligvis er paret avbildet her sammen med et annet par, kanskje naboene eller familie? Vi vet at på det lille småbruket vårt har det levd gris, ku og høner, men noen fjordinghest har vi aldri hørt om før. Men kanskje har det vært en hest her en gang også?

Jeg måtte jo bare vise huset vårt, slik det ser ut i dag. Da vi kjøpte det lille småbruket var det sjarmerende huset man ser på bildet over bare helt ødelagt stilmessig. Det var satt inn 50-talls vinduer og den fine solverandaen var byttet ut med en lukket glassveranda med saltak og store åpne glugger av vinduer rundt hele. Panelen utvendig var byttet ut med stående og kjedelig vekselpanel og lite minnet om det lille sveitserhuset fra gamle dager. Mannen min og jeg var 23 og 24 år gamle, og gikk på restaureringsprosjektet med stort mot og gedigen innsats. Hadde jeg visst hvor mange tusen timer vi skulle komme til å bruke gjennom 19 år (så langt), hvor mye arbeid og forsakelse...men moro også! Vel, jeg er glad jeg ikke visste... Men kanskje er det også derfor vi er så utrolig glad i dette huset og føler oss så knyttet til det - fordi vi har lagt ned så voldsomt med innsats, men også kjærlighet til det gamle og et felles mål og ønske om å tilbakeføre huset til fordums prakt.   

Tilbake til kjøkkenveggen og livet på innsiden av huset. Det har blitt et godt, stemningsfullt og praktisk hus å bo i for meg og familien min, og jeg har så masse, masse å være takknemlig og lykkelig for. I travle hverdager hvor gjøremålene presser seg på, kan det være godt å få en påminner om å legge vekt på det positive og leve livet lykkelig her og nå (jfr. den lille tavlen). Mon tro hvordan livet var her for omtrent  100 år siden? Hvordan var det å leve i dette lille, vakre huset for de som levde innenfor husets fire vegger da? Jeg skulle veldig gjerne ha visst.

Under bildet og tavle med oppmuntringsord står kaffemaskinen med fjøler og brett lent opp mot veggen. 

Etter at vi fikk denne kaffemaskinen har jeg fått sansen for kaffe, og prøver å sette meg med en kaffekopp etter middag så ofte det er tid. En hyggelig kopp å drikke av må til, slik er nå jeg. Samlingen av krus til te og kaffe ble raskt utvidet da jeg fant denne engelske rosekoppen på et loppis i høst.

 

 

Det er hyggelig å tenne et lys i staken på kjøkkenbenken og lage en god kopp kaffe. Mens kaffen brygges studeres det gamle huset og man kan fantasere om livet de levde.







Jeg har allerede planer om et neste innlegg fra glassverandaen vår. Takk for besøket og håper du har lyst til å kikke innom igjen.
Klem Trine