tirsdag 24. november 2009

Kjøkkenliv

Jeg synes alltid det er interessant å lese om repotasjer om kjøkken i interiørbladerblader eller se kjøkkeninnlegg i bloggverdenen for den del. Mitt eget kjøkken har jeg vist noe av på bloggen min, men særlig ofte er det ikke publisert. Da mannen min og jeg flyttet inn på vårt lille småbruk for akkurat 14 år siden, valgte vi bare å male det gamle Noremakjøkkenet som stod der. Det var så mye annet som vi vurderte som enda viktigere å restaurere de første årene. Og årene gikk...


Vårt gamle Noremakjøkken fra 60-tallet er vel ikke akkurat drømmekjøkkenet og vi har lenge ønsket og planlagt nytt kjøkken. Til våren har jeg store forhåpninger om at det blir et mer funksjonelt og tidsriktig kjøkken i sveitserhuset vårt. Den veggen man ser på bildet under skal også bygges ut litt slik at kjøkkenet blir litt større.





Litt nips gjør seg på kjøkkent også. Jeg er svak for små hyller til å sette sjarmerende og stemningsskapende ting på, og helst også til å henge noe under. Denne gamle hylla har fått beholde sin orginale maling i en sart grønn-turkisfarge. Skikkelig sjarmerende og fin farge, og jeg synes også det er hyggelig å beholde noe orginalt som ikke behøver å males hvitt.





Gamle kjøkkenredskaper, gjerne emaljerte, går rett i hjertet på meg! Da jeg kom over gamle emaljerte hvite redskaper som denne raspen og sila i Vikingskipet på marked for noen år siden, så måtte jeg bare kjøpe! Lyktene under hylla er kjempekoselig å tenne, særlig nå i mørketiden blir de brukt en del.






Oppå hylla står en grønn gammel kaffeboks i blikk som jeg nettopp har kjøpt på loppemarked. Flaska med olivenolje er et hyggelig minne fra et lite sted i Provence som jeg kjøpte da vi var der i fjor sommer, en søt gammel fyrstikkeske og ei krukke med blått dekor som gir meg sånn god landlig kjøkkenfølelese.




På kjøkkenbordet står ei krukke med en bukett av oktoberbergknapp fra hagen sammen med ei lykt fra Lene Bjerre. Den er jeg glad i. Ganske så snart skal hyasinter i terracottapotte og mose pryde kjøkkenbordet vårt. Gleder meg!



Det skal nåklart bli herlig når vi etterhvert får nytt kjøkken. Det er noe vi har snakket om og gledet oss til så lenge. Det skal bli malt faspanel på veggene og selve kjøkkeninnredningen blir i malt heltre. Ganske enkelt og så autentisk som mulig vil vi gjerne ha det.
Samtidig er jeg jammen glad i dette gamle Noremakjøkkenet også! Jeg synes det har sin sjarm og når alt er på stell her inne, kan jeg faktisk kjenne at det er riktig så koselig rundt meg.




Vips, plutselig ble det lysere i rommet og forsommer! Jeg hadde noen kjøkkenbilder liggende som ikke er vist før. Deilige tider med steinbedplantene i blomst utenfor vinduet!




Husbonden hadde laget ferske blåbærmuffins med melisdryss som jeg la under osteklokka.
Skikkelig gode husker jeg de var!


Det siste bildet ble litt mørkere enn det som godt er, men viser mer av kjøkkenet så derfor tok jeg det med.
Det er jo like før vi mange av oss går i gang med mer juleinspirert kjøkken. Julegardinenene skal opp og min tradisjonelle kjøkkenjulepynt skal lage julestemning her inne. En herlig tid vi har i møte dette også!!!! Kos deg med pyntingen til advent! Klem Trine


mandag 2. november 2009

Hjemmekos og strikkevest

Det er skikkelig senhøst ute. De siste dagene har det vært ordentlig ruskevær med regn og kald trekk her hvor jeg bor. Det er vel nesten på tide å få litt stusseligere vær også, for jammen må jeg si vi har hatt en flott og vakker høst! Men nå har det med ett blitt så mørkt om kveldene. Og enda skal det bli mørkere og kaldere! Men det lokker bare til mer hygge innendørs!




Om kveldene sitter jeg og koser meg mer inne med god samvittighet - hagen får leve sitt eget liv nå. Lys i lykter og staker tennes fra tidlig ettermiddag og gir en herlig stemning på denne tiden av året. De skinner med så fin glød og gjør det med ett så hjemmekoselig, lunt og trivelig i rommet. Den største lykta på bordet er kjøpt inn på ferie i Danmark. Jeg liker den med den romantiske slipte dekoren på.
Mange av pelargoniene mine blomstrer enda, om enn mindre overdådig enn før, så innen juleblomstene inntar hjemmet, er det kjekt å sette å de sarte rosa blomstene i små vaser. Friske blomster er alltid hyggelig!




Denne største osteklokka mi er jeg glad i. Den settes over alt fra nybakte scones i venninnelunsjen, til kakebakst eller gjerne som her. Noen gamle bibler og salmebøker er lagt under osteklokka akkurat nå, og blir på den måten blir de fremhevet litt mer. Et par gamle briller og et skinn-etui passer ganske godt sammen med de slitne gamle bøkene.




Denne søte telyslykta er nok den aller minste jeg har - og jeg har mange! Da jeg feiret bursdagen min tidligere i høst, fulgte den med i en gave som jeg fikk av kjære venninner. Vasen i flaskefasong som står bak og er en av mine yndlinger med fransk skrift og bladranke slipt inn i glasset. Jeg har hatt denne vasen noen år nå og denne får som regel ikke stå i skapet særlig lenge, men er stadig i bruk.



At lys skaper hyggelig steming er det vel ingen tvil om. Jeg nyter faktisk denne mørketiden litt også. Spraker veden i ovnen mens regnet pisker på rutene utenfor og man har en stor kopp varm te i hånda, ja, så ligger det virkelig ann til hjemmekos i stua.
Aktivitetsnivået i familien har senket seg bemerkelsesverdig på kveldstid etter fotballsesongen nærmest er avsluttet, og jeg merker jeg har litt mer tid til å pusle med ting jeg har lyst til. Som strikking for eksempel.....



Joda, vesten som jeg skrev om i forrige innlegg, er ferdig. Det gikk rasende fort med pinne nr 15, og bare 26 masker på hele bakstykket og 15 masker på hvert av sidestykkene.
Jeg er så frimodig at jeg sier meg godt fornøyd med vesten jeg strikket til meg selv (for første gang!). Den ble slik jeg ønsket den, og jeg synes da den ble ganske tøff med dette krøllete puddelgarnet. Iallefall god og varm!


Det føles litt ekstra artig også, å ha strikket seg et eget plagg. Det gav mersmak og neste større prosjekt tror jeg blir en kjole til meg selv. Foreløpig er jeg i gang med et lilla sjal med volanger.
Kos dere på høstkveldene dere også da! Klem Trine