tirsdag 9. november 2010

Inspirasjon til høstlig inngangsparti

Vi er inne i den siste høstmåneden, og man kjenner det er skikkelig senhøst. De siste dagene har vært strålende, gnistrende og solfylte høstdager. Helga som gikk bød på ei sol som varmet om dagen og en del kuldegrader om natta. Jeg holdt på litt utendørs, og lot meg bedåre av noe så enkelt som rimete nedfallsløv liggende på gressplenen. Med skimrende perlesukker som omsvøper både løv og gress, blir naturens forfall et vakkert blikkfang.





Bladene fra rosehagtorn har nærmest blondeblader i fine brunsjatteringer. Som herlig kontrast stikker et lite grønn- og hvitbroket blad fra en krossvedplante frem.



Å holde på i hagen en frisk og solfylt høstdag, gav meg inspirasjon til å gjøre litt med inngangspartiet. I ukesvis har vi måttet bruke glassverandaen som inngangsparti i høst, fordi trappa vår sto i fare for å rase sammen i forbindelse med utgravinger under huset, og derfor kjennes det ekstra godt å kunne gå inn den vanlige veien, ikke minst også for glassverandaen sin del!




På ferie i Tyskland og Danmark i sommer, ble dette smårutete jernvinduet kjøpt. Vi kom over flere fine jernvinduer på turen vår, men det ble dette og et lite koselig formet som en halvmåne som ble brakt med hjem. Den opprinnelige planen vi hadde med dette vinduet utgår, så per i dag vet vi ikke helt hva vi skal bruke det til, men det kommer nok. Det lille halvmåneformede skal settes inn i vår nye kjellermur, og det tror vi kommer til å bli sjarmerende.





Gammelt jernvindu mot nedfallsepler fra hagen i ei lita trekasse.





De siste årene har vi prøvd å få med oss bruktmarkedet på Biri travbane i august, så også i år. De helt store kjøpene og de helt store varpene ble vel ikke gjort, men jeg sørget for å få kjøpt flere gamle trekasser, og en av dem er denne fra Goimen (er det ikke det som står da?) brenneri eller "Brænderi" som det står på gamlemåten.
Hyggelig å bruke ei ekte, solid trekasse fra eldre tid her ute på bislaget nå, men etterhvert tenker nok den havner på et av gutterommene til oppbevaring av blader osv.





Gamle norgesglass var det mye av i den opprinnelige kjellerdelen på huset, og man finner alltids noe man kan bruke dem til, både ute og inne.






Det er alltid fint med inspirasjon til små forandringer, og godt kjentes det å få "rusket opp" litt i bislaget og få innredet mer i takt med årstiden. Inngangspartiet er nå også viktig at tar imot en med god stemning, lunhet og trivsel når man kommer.




Ha det fint alle dere! Klem Trine







tirsdag 2. november 2010

Noe varmt i koppen (og i kroppen)

Når kveldsmørket for lengst har senket seg, slik som det er ute akkurat nå, kjennes det så godt om man får tid til en rolig stund og nyte en kopp med noe varmt. Høsten er så absolutt en fin tid har jeg tenkt mange ganger i høst, til tross for at dagene oppleves som veldig travle, har jeg mer og mer oppdaget at jeg faktisk liker denne årstiden ganske godt. Jeg liker selvfølgelig det sprakende fargespillet når det står på, men også slik som det er ute nå, litt rått og fuktig, småkaldt med mørke kvelder, i påvente på julen. Det er liksom duket for innendørs kos og hygge, stearinlys, lunhet, fyre med ved, strikketøy og ei bok (jeg leser riktignok ingen bok for tiden, men ønsket er der om å starte på ei skikkelig god bok som bergtar meg helt...).





Noen ting er mer nostalgiske og stemningsskapende enn andre, og for meg er gamle emaljerte noen av de bruksgjenstander som jeg synes har skikkelig sjarme og gir landlig hygge der det står. Dette lillle emaljerte fløtespannet er et lite minne fra tur til Toten i sommer, kjøpt i en hyggelig bruktbutikk på Lena.




Nå som ungene er i seng og aktivitetsnivået roer seg litt i heimen, vil jeg gjerne sette på vannkjelen og lage seg en kopp med noe godt. Ofte tar jeg Chai te som er kjøpt i løs vekt på en te- og kaffebar. Den er deilig krydret og anbefales virkelig. Om man vil ha noe mer kakaoaktig, synes jeg en kopp med Obtions er et godt alternativ. Eller jeg gjør som i kveld; en kopp med Cappocchino med dryss på toppen. Drysset er nok ikke egenkomponert, inspirasjonen kom fra et eldre Boligplussblad. Om man blander 1/3 kanelpulver, 1/3 kakao og 1/3 vaniljesukker og heller over ei koselig saltbøsse e.l. av glass, får man et velsmakende og dekorativt cappoccinodryss. Smaker godt og pynter også vakkert opp.




Med ønske om hyggelige høstkvelder til dere! Klem Trine