søndag 23. februar 2014

Glassverandaen - et yndet sted

Så inviterer jeg inn i glassverandaen igjen. Det lyseste og vårligste rommet i huset.
Det grønne bordet kjøpte jeg på loppemarked i fjor. I mange år har vi hatt et gammelt, hvitt bord stående her, men det er moro med litt forandring og, ikke minst, farge. Jeg har jo blitt så glad i grønt, selv om denne grønnfargen kanskje er i sprekeste laget. 





Min flinke mann har gjort seg stor flid med listverket i glassverandaen. Resultatet ble et bredt listverk med mange profilelementer som til slutt ble malt i helblank, eggehvit farge.





Ei gammel kurvkiste er forholdsvis nykommer her inne. Den fikk jeg tak i på loppemarked i høst. Ganske tøff sak, synes jeg.





Valmuekapslene som jeg tok inn i høst, har blitt brukt i ulike sammenhenger; i blomsterbuketter, i mugge eller som her, liggende i en nettingkurv. 



Ei side i Skafferiets Kokebok ligger oppe og frister med epletrærnes etterlengtede blomstring. Jammen snart tid for å beskjære hagens egne epletrær også. 






Overvintrede pelargonier står sjarmerende og en smule ranglete i glassverandaen i påvente på stiklingdagen som jeg alltid har i vinterferien. Vil du lese om hvordan jeg tar stiklinger fra pelargoniene mine, kan du se her.



Glassverandaen er et yndet sted, ikke bare for mennesker og planter, men også for pusen vår. Han elsker å ta formiddagsluren sin i disse stolene. 





Ha en fortsatt fin søndag alle sammen!

Klem Trine











søndag 16. februar 2014

Våren siger på i glassverandaen


Det er kuldegrader med snøvær og varmegrader med takdrypp om hverandre hos oss på Østlandet, og man har vinterfølelse og vårfølelse annenhver dag. Men inne hos meg fortsetter våren og sige på. 





Inn fra allrommet vårt kikker man inn i glassverandaen og der inne begynner også våren å gjøre sitt inntog. En St. Paulia og en gammel blikkboks står for et rosa innslag i vinduskarmen.





På det grønne bordet i glassverandaen står lysegrønne blader sammen med en kvast brune kvister med rakler.




De fine kvistene fra osp står i fin kontrast til det runde kløverbladverket til den gamle oxalisplanta. Den spruter opp med masse nye skudd og vasler om den kommende årstid; snart vår i vente.





Jeg fortsetter litt fra glassverandaen i neste innlegg. Det ble tatt en del bilder der i det fine dagslyset i dag.  Tusen takk for veldig koselige kommentarer jeg har fått i forbindelse med kjøkkenrepotasje i Lev Landlig. Veldig hyggelig at dere har lyst til å kikke på kjøkkenbildene på glanset papir (som Hjørdis skrev så fint i sin kommentar til meg). Jeg er ikke helt sikker på hvilket nummer det blir, men har fått forespeilet at bladet kommer sent i mars måned.

Ha det riktig fint så lenge, bli gjerne med meg inn i glassverandaen igjen om noen dager.
Klem Trine

tirsdag 11. februar 2014

Vårlengten

Det var ikke så lenge jeg greide å holde vårfornemmelsene unna i heimen. Nå er vårtegnene på full fart inn i stue og kjøkken, og visst kjennes det bra! Nå er ikke vinterfornemmelsene særlig store utendørs lenger heller, så hvorfor holde små vårtegn unna innendørs? Med dryppende tak og nesten snøfri gårdsplass får man både vårfølelser og ikke minst seriøs vårlengten. 




Perleblomster er bare den mest sjarmerende, søteste og fineste vårplanten jeg vet om. 









Delikate sjokoladebiter på fat under ei lita osteklokke og yndige perleblomster til. Kanskje ikke så lett å si hva som er mest forlokkende... Tror faktisk jeg går for perleblomstene akkurat nå. Nå ønsker jeg meg nemlig vår.




Jeg har hatt kjempefin og annerledes dag i dag. Vi har vært så heldige å ha hatt Lev Landlig på besøk og laget kjøkkenrepotasje til sin marsutgave. Så koselig å ha besøk av fotograf Helge Eek og journalist Anne Mjåland Enger, de samme som var hos oss sist. Store forandringer har skjedd i huset vårt siden den gang, og det var et hyggelig gjensyn. Nå gleder jeg meg til å se kjøkkenet på trykk. Spennende!

Klem fra Trine


tirsdag 4. februar 2014

Utsikt fra en stol

Det er vanskelig å fotografere i mørkt kveldslys, men jeg fikk lyst til å ta kameraet fatt her en kveld. Jeg hadde godstolen i stua som utgangspunkt, og kikket inn mot allrommet.




Langbordet er gull verdt for oss. Jeg husker godt det forrige kjøkkenet da vi måtte nærmest ommøblere på kjøkkenet for å få plass til en ekstra middagsgjest rundt bordet. Nå har vi god plass til både en og flere gjester rundt langbordet.




Litt enkel pynt på bordet. Tenne noen lys og ha en liten søt blomst til. Det er så lite som skal til for å gjøre det litt hjemmetrivelig.




Rommet er temmelig lyst, med lyse gulv, vegger og tak. Jeg er glad vi valgte å bryte med grått på taklister og takbjelkene da vi startet oppussingen av dette rommet i 1996. Den gangen fungerte dette rommet som spisestue, og det har i senere år blitt en del av kjøkkenet/allrommet. Det gråmalte i taket ville vi la forbli grått da vi gjorde omfattende endringer i 2010.  







Kjøkkenvinduet er stort og har plass til en del hyggelige ting i vinduskarmen. Det er fremdeles skikkelig mørkt utenfor vinduet utpå kvelden nå i starten på februar, men jammen merkes det godt at ettermiddagene er lyse lengre! 





Noen detaljer fra vinduskarmen. Jeg koser meg veldig når jeg tar slike detaljbilder. På grunn av årstiden ønsker jeg å la ha en slags røff og naturlig stemning innendørs også. De sarte fargene lar vente på seg litt til.











Ønsker dere alle en flott tirsdag!

Klem fra Trine