lørdag 30. juni 2012

Blomsterfryd i hagen - tross alt

Hei, her er jeg endelig igjen. Langt mellom hvert innlegg for tiden. Endelig kom sommerferien for meg, etter en voldsomt hektisk periode hvor man såvidt var hjemom mellom aktivitetene. Men det ble bare en ordentlig feriedag, for lørdag morgen på en treningstur med sykkel, var jeg uheldig og syklet av. Resultatet ble knekt kragebein, utrolig leit å starte ferien på denne måten. Det er så mye jeg burde hatt gjort som står på vent, og det er så mye jeg har lyst til å gjøre, som hagesysling. Men jeg har funnet ut at jeg må innfinne meg med situasjonen og rett og slett være glad det gikk så bra som det gjorde. Og tross alt er jeg hjemme med mine fire gode gutter, og jeg kan vandre rundt i hagen hver dag, lukte, plukke inn noen små buketter, rive opp litt ugress... Etterhvert får jeg jo til mer og mer. Innimellom småturer i hagen, kan jeg sitte med god samvittighet, lese, se tv, kose meg. Faktisk en sjelden mulighet til et rolig liv som jeg jo ofte savner mer av, det er bare slik at når man ikke kan annet så vil man ikke ha det riktig så rolig...  Hagen betyr mye denne årstiden. Går jeg en tur i hagen og ser alt som vokser, gror og blomstrer, kan jeg kjenne gode følelser sitre i brystet over alt det vakre som faktisk gror i min egen hage. Tenk, roseblomstringen har begynt! Hvilken fryd! Akkurat nå har jeg Therese Bugnet (den første), Totenvikrosa, Frylingsduft, Stanwell Perpetual, Mary Rose, Rosa glauca og Hurdalsrosen i blomst. På min lille hagevandring i dag plukket jeg inn en liten bukett fra Hurdalsrosen sammen med den sarte blå storknebb og satte den i en liten melkemugge på  kjøkkenbenken. Skjærsminen min som heter Finn står også i vakker blomsterskrud ved terassen, og dufter himmelsk når man entrer uterommet.








Revebjellene har også begynt å komme! Nydelige revebjeller i herlige nyanser av rosa, hvit og creme. Vidunderlige planter som jeg ikke vil være foruten i hagen min. De er jo toårige, og visse år har jeg lite revebjeller. I år kommer jeg til å få mange, og jeg gleder meg!





I staudebedene bugner det, slik jeg liker det. Kattemynte, akeleier og egensådde valmuer (Coral Reef) vever seg nærmest inn i hverandre.







Pionene har så smått startet blomstringen, og jeg vet jeg har uker med masse beundring på hagerundene mine og store, fantastisk vakre pionhoder til glede i krukker og mugger innendørs.Denne er en av mine yngste piontuer i hagen, og heter Raspberry Sundae. Bildet er tatt mot et av de nye kjellervinduene vi har satt inn i kjelleren.





En pion er fullt utsprunget, og måtte selvfølgelig foreviges. Dette er silkepionen Duchesse de Nemourus, en nydelig hvit og delikat pion.







Den søte benken som mannen min kom hjem med fra søppelfyllingen med for noen år tilbake, står trofast under et av hagens gamle epletrær. De høyreiste staudene i forgrunnen er Vendelrot (Valeriana). Den har jeg mye av i hagen, og synes den er ekstra søt når den står med lys rosa perleknopper som her. Vendelrot er høyreist og slank og vokser fint innimellom andre stauder uten å trenge støtte.





Det er et par somre siden jeg har hatt fylt Flittig Lise, men da jeg kom over den på et gartneri i nærheten, greide jeg ikke å la den stå, yndig og søt som den er.Her står den i ei koselig terracottapotte i creme mot ei hyggelig lykt i samme nyanser, som jeg forøvrig kjøpte på et loppemarked i vår. På det lille hvitmalte bordet står også ei gammel sinkbalje, mens den gamle sinkkanna under bordet fikk vi fra en gård i nærheten i fjor, fordi de gamle eierne skulle flytte.




Himmelblå med luftige skyer, vimpel i frisk bris, blomster og hvitmalt treverk.
                  Nyt sommeren og kos deg!  Det skal jeg prøve å gjøre så godt jeg bare kan. :-)

                  Klemmer fra Trine


fredag 1. juni 2012

Epletrær på sitt vakreste

Dagene og ukene har flydd fra meg, og det er dessverre altfor lenge siden forrige innlegg. I hagen har sesongen kommet godt i gang og jeg fryder meg virkelig over epletrærne som nå står i blomst. Det bergtar meg helt hvert eneste år å se de store, gamle trærne våre helt oversådd med hvite, nydelige blomster med rosa knopper. Skyfri  blå himmel mot epletrærnes greinmosaikk, hvite blomster på brunbarkete stamme, og det røde uthuset vårt i bakgrunnen med hvite vindskier. Det hele taler for seg selv...



Årets møblering på (det jeg kaller) roseringen er turkise kafèmøbler, to stoler og et bord. Den gamle, hvitmalte benken har rett og slett gjort sitt og var ikke til å redde. Men handymannen skal lage ny benk etter mal fra den gamle, men foreløpig er det ikke tid til slikt. De turkise møblene er dog en fin erstatning så lenge, der de står så fint til all forglem-meg-ei som blomster i hopetall rundt alle de grønne rosebuskene.





I nærheten av roseringen står lekestua. Her pynter et gammelt, rustent melkespann opp, en taburett i blåturkis med en emaljert balje som huser en nydelig, fylt petunia i rosanyanser. En vannkanne i sink er også med å danne et hyggelig stilleben utenfor lekestua.





Smijernsskoddene kjøpte vi på ferietur i Danmark for to år siden.




Jeg hadde en deilig lunsj i denne stolen i pinsen. En god sandwich, te, litt frukt og et blad som nytes her ute i dekkstolen med et blomstrende epletre over hodet og strålende solskinn og 30 graders varme....kan man ha det bedre da? For min del er slike stunder så verdifulle og gyldne.














Ønsker dere alle ei herlig, blomstrende helg! Her blir nok ikke været på sitt aller beste, med sur og kald vind. Men når ikke temperaturen ikke er så høy, holder jo epletreblomstringen seg iallefall litt bedre. Man får se det positive i det...  Ha det fint og god helg!


Klem Trine