Hagen rødmer jo og spraker i vakre høsttoner , sola står høyt på blå himmel og det gav meg en deilig avstressende følelse å vandre rundt i hagen og kikke, rusle rundt med plantespaden og noen pottede frøplanter, og prøve å finne plass til de små håpefulle plantene.
Villvinen på uthuset er skikkelig flott nå, helt rød som uthuset selv, der den smyger seg bortover husveggen og klynger seg til vinduet. Jeg liker godt synet av den.
Nedover mot lekestua ser det slik ut. Epletreet vårt med lobos epler bærer noe frukt i år, men ikke slik som i fjor. Da var det helt enestående flott, med masse store, røde epler, nærmest uten sykdom.
Den lille beplantningen på høyre side av lekestua laget jeg i august i fjor. Husker jeg stod, temmelig tidlig en lørdagsmorgen, samme dag som birkebeinerrittet gikk av stabelen, det var både kaldt og vått den morgenen. Men jeg hadde bestemt meg for å grave bed, egentlig et ventebed for noen av plantene som har blitt flyttet i forbindelese med graving av kjeller. Men nå tror jeg jammen det kommer til å bli værende et lite bed der nede. Helt til høyre står rosa glauca, som har fått sin faste plass der, etter flytting i fjor vår. I bakgrunnen synes jordet vårt, med halmstubber av gull i solen. Det kan vel neppe være tvil på slike dager; høsten er en vakker årstid!
En grein av rosa glauca har virkelig fått lysten til å komme seg opp og frem her i verden, og rager nå over taket til lekestua. Etterhvert får den nok følge av flere greiner som vil opp i høyden. Vi skar den helt ned da vi flyttet den i fjor, og jeg er imponert over hvor mye den har vokst gjennom sommersesongen. Jeg liker så godt bladverket til denne rosen. Den har nydelig blågrått bladverk, og akkurat nå står den full av mørke røde nyper som også er et gode.
En av terrassens pelargonier i terracottapotte har blitt plassert foran lekestua. Til høyre vokser en klatrende skjønnhet, som jeg ble så glad over å se fordi jeg lenge trodde bestemt den var død...
...men min klematis Blue Angel var ikke død, men har greid å karre seg gjennom vinteren og kommet opp med ei fin og slyngenede grein. Denne greina klatrer nå i smijernsskodden vi kjøpte i Danmark i fjor sommer, hos Hanne på Sparregården, akkurat slik det var ment at den skulle.
Du ser jo selv hvor vakre blomster klematisgreina har båret frem. Helt bedårende blå og helskjønne blomster! I vinter skal jeg prøve å la den få et godt dekke, og om jeg sørger for at den har god tilgang til vann og næring, håper jeg den vil skyte med flere greiner til neste år. Blue Angel mååå jeg bare ha i hagen min! Jeg blir jo så glad av dette synet!
Jeg har lovet å komme med rapport om hvordan det gikk for standen min i Stange Vestbygd for et par uker siden. Det var ei veldig hyggelig og fin helg å være på gården Store Gillund, og jeg koste meg på det gamle stabburet sammen med husfrua som solgte deilig hjemmelagd suppe. Det var nok lettere å nå ut til publikum med suppe enn gamle skatter, for å si det slik. Vi skulle nok markedsført at jeg var der med gammelt og brukt litt bedre. Men slikt lærer man jo gjenneom erfaring, og jeg fikk gjort meg noen erfaringer denne helga som jeg kan bruke til neste gang. Heldigvis var det også en del som forlot gården med både planter og nostalgi fra Trines hus og hage, og det var jo såklart moro!
Nedover mot lekestua ser det slik ut. Epletreet vårt med lobos epler bærer noe frukt i år, men ikke slik som i fjor. Da var det helt enestående flott, med masse store, røde epler, nærmest uten sykdom.
Den lille beplantningen på høyre side av lekestua laget jeg i august i fjor. Husker jeg stod, temmelig tidlig en lørdagsmorgen, samme dag som birkebeinerrittet gikk av stabelen, det var både kaldt og vått den morgenen. Men jeg hadde bestemt meg for å grave bed, egentlig et ventebed for noen av plantene som har blitt flyttet i forbindelese med graving av kjeller. Men nå tror jeg jammen det kommer til å bli værende et lite bed der nede. Helt til høyre står rosa glauca, som har fått sin faste plass der, etter flytting i fjor vår. I bakgrunnen synes jordet vårt, med halmstubber av gull i solen. Det kan vel neppe være tvil på slike dager; høsten er en vakker årstid!
En grein av rosa glauca har virkelig fått lysten til å komme seg opp og frem her i verden, og rager nå over taket til lekestua. Etterhvert får den nok følge av flere greiner som vil opp i høyden. Vi skar den helt ned da vi flyttet den i fjor, og jeg er imponert over hvor mye den har vokst gjennom sommersesongen. Jeg liker så godt bladverket til denne rosen. Den har nydelig blågrått bladverk, og akkurat nå står den full av mørke røde nyper som også er et gode.
En av terrassens pelargonier i terracottapotte har blitt plassert foran lekestua. Til høyre vokser en klatrende skjønnhet, som jeg ble så glad over å se fordi jeg lenge trodde bestemt den var død...
...men min klematis Blue Angel var ikke død, men har greid å karre seg gjennom vinteren og kommet opp med ei fin og slyngenede grein. Denne greina klatrer nå i smijernsskodden vi kjøpte i Danmark i fjor sommer, hos Hanne på Sparregården, akkurat slik det var ment at den skulle.
Du ser jo selv hvor vakre blomster klematisgreina har båret frem. Helt bedårende blå og helskjønne blomster! I vinter skal jeg prøve å la den få et godt dekke, og om jeg sørger for at den har god tilgang til vann og næring, håper jeg den vil skyte med flere greiner til neste år. Blue Angel mååå jeg bare ha i hagen min! Jeg blir jo så glad av dette synet!
En rosa moskuskattost (malva) har funnet veien til lekestueveggen selv, og der får den lov til å stå.
Jeg har lovet å komme med rapport om hvordan det gikk for standen min i Stange Vestbygd for et par uker siden. Det var ei veldig hyggelig og fin helg å være på gården Store Gillund, og jeg koste meg på det gamle stabburet sammen med husfrua som solgte deilig hjemmelagd suppe. Det var nok lettere å nå ut til publikum med suppe enn gamle skatter, for å si det slik. Vi skulle nok markedsført at jeg var der med gammelt og brukt litt bedre. Men slikt lærer man jo gjenneom erfaring, og jeg fikk gjort meg noen erfaringer denne helga som jeg kan bruke til neste gang. Heldigvis var det også en del som forlot gården med både planter og nostalgi fra Trines hus og hage, og det var jo såklart moro!
God solfylt septemberklem fra Trine. Nyt naturens vakre høstskjønnhet i helga!
