Tid til å nyte

Vi er faktisk inne i siste uka i mai allerede. Det er nesten ikke til å tro, tiden flyr så fort, og jeg greier nesten ikke henge med i svingene. Nå gjelder det å nyte, ta seg tid til å stoppe opp og se, sanse, føle, lukte og kjenne at våren er her og sommeren rett rundt hjørnet!

Våre ærverdige gamle og krokete epletrær er i blomst nå, og det er bare såååå vakkert et syn!

En gammel og beundringsverdig skatt er disse gamle trærne for oss. De utgjør selve grunnstammen i hagen og er selve symbolet for at dette er hage av god gammel årgang. Når trærne står slik oversådd med hvite blomster med sart rosa innslag på kronbladene, er det bare så inderlig skjønt!

Lykke er.....å kunne sette frem en hvitmalt benk under et blomstrende epletre! Denne benken som jeg av en eller annen grunn forbinder med Carl Larsson, derav navnet Carl Larrson benken, var en nyanskaffelse i fjor. Vel, den ble jo faktisk reddet fra søppelhaugen, tatt hånd om, slipt og malt hvit. Rart at noen vil kaste slike hyggelige møbler, sier nå jeg...

Noen andre søte hvitblomstrende planter er disse Bacopa sommerblomstene som står på benken i bislaget vårt. Det ser alltid litt ekstra frodig ut når plantene henger utover, og med kvistene fra ei hengebjørk over, blir det hele litt vilt. Vilt og vakkert!

Fin effekt med vakre levende planter mot rustikke potter.

Utenfor inngangspartiet har denne herlige rosa alpeklematisen startet sin blomstring. En kjempekoselig måte å bli ønsket velkommen hjem på!

Nærbilde av blomstene som står tett i tett. Denne planta står under takutstikk, får og trenger minimalt med stell og den får faktisk minimalt med vann også. Det må den stort sett greie å skaffe selv fra regnvannet. Men likevel gir den så mye tilbake. Ikke rart den høster mange beundrende blikk når man går forbi. For ei nydelig klatreplante som stort sett lever på luft og kjærlighet, er da virkelig ei plante å anbefale.

Ute i hagen står massevis av forglemmegei. Hver eneste vår de seneste årene har jeg hatt glede av disse yndige hjerteknuserne som sprer seg rundt i bedet, særlig ved terrassen. Sår man de to år på rad, vil de selvså seg etter blomstring begge årene og man får deretter blomstring hvert år. Forglemmegei er jo ei toårig plante som takker for seg etter andre året. Men heldigvis dukker den opp igjen i trofast i hagen årlig og sprer om seg med herlig vårglede. Så mye vårglede at jeg absolutt ikke vil være den foruten.

Lyseblå, små og søte mot den mer ærbødige narcissen "Mount Hood".

Disse ruteliljene (Fritilaria) har vært fast innslag i vårhagen en del år nå. Mulig jeg har gravd vekk en del av de små løkene, for bestanden begynner å bli vel liten, men til høsten har jeg tenkt å skaffe flere. De står fint i et teppa av sedum/bergknapp.

Det er storhetstiden for steinbedet i enden av hagen. Store flak med teppedannede steinbedplanter i ulike farger og nyanser brer seg utover. Vårfloksen er noe av det jeg har lyktes best med her, men også krypende timian og blåpute er ei god plante i slike omgivelser. Dessuten er det fint å variere med noen mindre busker har jeg funnet ut, og til og med en liten syrin står i denne beplantingen. Den man ser i hjørnet av bildet har stått her i alle årene vi har bodd her, og det virker som den kommer til å forholde seg ganske lav. Det er nok litt skrinn jord for den her, men ingen skal si den ikke blomstrer eller prøver å forevige seg ved å sette rotskudd!

Blåpute nevnte jeg som ei fin steinbedplante. Hvem kan vel nekte for det når man ser nøye på den slik som her?




Flekktvetann har jeg også sansen for. Så villig, lengeblomstrene og lite kravfull den også. Både det varigerte bladverket og den lyserosafargen på blomstene faller i smak hos meg, og siden den trives her i steinbedet er den et kjærkomment innslag blant de mer typiske steinbedplantene.



Da gjenstår å si at du (og jeg også) må huske å nyte det gode som hage og natur gir i disse nydelige maidager. Om man tar seg tid, er det jo masse glede og skjønnhet å hente i alt det vakre som spirer og gror rundt oss! Klem Trine