Det blomstrer!

Sommeren er en alldeles herlig tid! Man har ferie og mer tid til å gjøre det man har lyst til. Jeg må nok innrømme at jeg skulle gjerne hatt enda mer tid i hagen så langt i sommer, men får tenke at jeg skal være glad for at jeg tross alt har holdt på litt og mer blir det vel fremover. Vi har vært på ferie i Sverige, men det tror jeg at jeg vil komme tilbake til i et annet innlegg. Nå er det hage og blomstring som gjelder, for hagen står der og blomstrer og blomstrer ufortrødent om jeg er i den eller ikke.
Denne vakre rosa er fremdeles i blomst. Det er en Albarose med navnet Mme Legras de St. Germain og er en av få hvite roser i hagen min. Nydelig er den, men jeg gleder meg til busken blir enda større og gjør enda mer ut av seg.






En annen skjønn rose er denne Austinrosa, Eglantyne heter den. Den er helt ny hos meg dette året. Jeg mistet dessverre en del roser i vinter, og på en av turene mine for å handle nye roser, ble denne med i handlevogna. Jeg må passe godt på den i vinter, for jammen er det kjedelig når rosene blir borte!




Foran terrassen har jeg et frodig bed, som for noen år siden var et rent rosebed. Jeg flyttet noen roser og gjorde plass til stauder rundt et par år tilbake, men vinteren og tidlig vår tok de fleste at disse rosene. Jeg har erstattet mange, men de er foreløpig såpass små at de ikke synes ikke jungelen av stauder. Her synes en rosa moskuskattost (malva), en blå klokke (campanula- men jeg vet ikke helt navnet på den mer), og masse stjerneskjerm (astrantia major). En rosa kornvalmue har også funnet seg en plass mellom alt. Helt foran synes blå kattemynte (nepeta).



Rett før vi dro på ferie så uthusveggen slik ut av villvin og bedårende hvit ridderspore. Ah, et syn som jeg synes var leit å reise fra!



Ellers har jeg en del blå ridderspore og revebjeller i blomst i hagen akkurat nå. Vel, den aller fineste tiden for dem begge er nok over, men fremdeles pryder de hagen.



Revebjeller har jeg en del av i år, fordi jeg var flittig med frøene til dem jeg hadde for to år siden. Denne flotte planta er jo bare toårig, så når blomstringen etterhvert er over dannes det kaplser med massivis av små frø inni. Om man venter litt så dette får tørke, kan kapselen åpnes opp og frøene spres ut der man vil ha revebjelleplanter året etter. Kan være lurt å blande frøene med sand fordi frøene er så små, men det er intet must. Men revebjeller er et must synes jeg! Året etter kommer en krans med bladverk ved bakken. Men så, det andre året, vokser selve blomsten oppover og man kan nyte av den lille handlingen man gjorde med frøene på sensommeren for to år siden.








Her står en rosa revebjelle i blomst sammen med et par unge selvsådde blå riddersporer. Den grågrønne planta i bak er malurt, og i plommetreet som vi plantet i høst vokser en storblomstrete klamatis, Warsawa Nike. Nydelig farge på den, og etter knoppene å dømme ser det ut til at jeg får nyte flere av disse dypt lilla blomstene.





Damaskrosa Aimable Aimie er på sitt fjerde år i hagen min, og det er først i år at jeg synes den fortjener plassen sin skikkelig. I flere uker nå blomster den med rosa kronblader i hopetall med deilig duft og herlig gammeldags sjarme.



Blomstrer i forskjellige rosa nyanser som vever seg inn i hverandre. Det liker jeg. Bildet er tatt fra det jeg kaller yndligsbedet og blomstene du ser er disse: tjæreblomst (toårig), stjerneskjerm og rosa moskuskattost.




Det samme området bare at bildet er tatt litt lenger unna. Da synes det at det står et tre midt i herligheten også, et prydepletre med rødnyanser i bladverket. Jeg har nevnt det før, men tillater meg å nevne det igjen; nemlig at trær og busker slettes ikke er dumt å bruke i beplantning som staudebed, de skaper høyde og tilfører dermed en fin dimensjon i sammensetningen.


Kos dere fortsatt alle sammen i sommer! Her er det trist vær om dagen, men jeg har et håp om at solen igjen vil varme slik at vi kjenner den deilige sommerfølelsen! :)Klem fra Trine