Frostfylt morgen

Denne morgenen i november var den kaldeste så langt i høst. Gradestokken viste flere blå grader, og naturen viste seg med et lag innhyllet i rim. Så utrolig vakkert det blir når gnistrende krystaller svøper inn høstens naturlige forfall. Med kamera i hånden måtte jeg ut en tur og fange noen blikkfang denne morgenen, vel vitende om at om noen timer er mye av det magiske borte. Solen er allerede i gang med å varme, og værmeldingen har lovet en strålende dag på Østlandet.


























Lammeøre har et herlig og karakteristisk bladverk. Det er både mykt (som lammeører) og har en nydelig gråfarge. Frosten er lekker på dette bladverket.
I høst har mine asters rukket å blomstre. Denne blålilla er ikke i blomst hvert år, det kommer ann på hvor kaldt eller mildt vær høstmånedene byr på. I år har det jo vært så snilt høstvær, og min store tue med sentblomstrende asters har vært i blomst i ukesvis allerede.



























Blomsterstandene til syrinhortensiaen står fortsatt høyreist i en lysebrun farge. Fint, synes jeg. Et akeleieblad dekorert med rimperler til høyre. Enkelt, naturlig og vakkert.

























Austinrosen Eglantyne har vært trofast i blomst siden juli. Denne rosa isknoppen er sesongens siste den byr på, nå takker for seg for denne gang. Jeg har hyppet den godt for vinteren og gleder meg til gjensynet til våren og alle de nydelige, store, duftende og romantiske blomstene den vil bære frem neste sommer. Ei utrolig flott rose som jeg håper å få ha i mange år.


























I det som jeg pleier å kalle for yndlingsbedet har jeg både Geranium og et prydepletre. De små prydeplene med rim gir meg julefølelse denne frostfylte morgenen. Jeg gleder meg så til julemåneden!























Jeg vet det er mange der ute som kjenner som jeg, man gleder seg til desember endelig er her. Det er godt å ha noe å glede seg til og se frem mot. Men dagen i dag skal også leves. Ta vare på den, nyt øyeblikkene som blir gitt deg.
Klem Trine

Loppefunn til kjøkkenet

Jeg har blitt en ivrig loppegjenger, og jakten på gode funn er alltid veldig spennende. Denne høsten har jeg vært litt rundt de få helgene det er loppemarked i nærområdet, og har da fått tak i en del koselige ting. På kjøkkenet går jeg for blått og hvitt, det gir meg både nostalgiske og og hjemmekoselige stemninger.

Disse blå og hvite koppene gav meg litt ekstra puls da jeg kom over dem på et loppemarked. De har et nydelig blomstrete mønster utenpå koppene, og en søt blomsterranke inni og på hanken. Mønsteret minner kanskje litt om stråmønsteret, og koppene er gjort av fineste porselen. Merket under er dog ukjent for meg, det har to piler i kryss med teksten "Kobolt-Bleu". Om noen vet noe, så fortell meg gjerne.
Den prikkete mugga er en sjarmfull sak, ikke helt feilfri, men fin å bruke som blomstermugge på bordet. Den er merket "Steingut" og "Colditz", Germany.

I mitt gamle kjøkken måtte alt fint porselen gjemmes bak tette skapdører, og noen sprossede skapdører var en av de tingene jeg ønsket da vi skulle ha nytt kjøkken. Det er hyggelig å kunne mine gamle kopper og kar som jeg har samlet, selv når de ikke er i bruk. I skapet under synes både gammelt og nytt, men fellesnevneren er at jeg synes dette er hyggelige ting å vise frem.

Her ser man skapet med både lukket og åpen dør. Jeg er svak for gammelt porselen når jeg er på loppemarkeder, og ser jeg noe jeg liker, blir jeg ganske enkelt nødt til å ta det med hjem. De gamle engelske tekoppene i rødt og cremfarget er jeg utrolig glad i. De har jeg hatt noen år nå, funnet på et loppemarked hvor jeg selv skulle hjelpe til å selge til et godt formål. Det var nok min belønning for jobben at jeg skulle komme over disse to skjønne koppene. Jeg drikker teen min med andakt av dem, og har alltid med meg øynene for å prøve å finne flere av samme slag. Men dessverre er ikke gamle tekopper særlig lett å komme over, det var jo absolutt mest vanlig å drikke kaffe fra gammelt av.
For å ha noen hyggelige tekopper og kaffekopper av samme slag, begynte jeg i fjor sommer å spare på engelske Wegdewood, Edme. Det er et klassisk og tidløst melkehvitt servise, som har blitt produsert siden begynnelsen av 1900-tallet.

Øverst i skapet står dette kaffeserviset, anskaffet for bare noen få uker siden. Det var da mannen min og jeg var på kjærestetur til Oslo at vi dumpet tilfeldig over vestkantmarkedet med salg av brukt og antikk. Vi ble begge begeistret for dette herlige blå og hvite kaffeservist fra finske Arabia. Vi gjorde en handel med en trivelig selger som tilbød seg å frakte serviset til hotellet vårt så vi slapp å gå med det på shopping. Det hører vel også med til historien at Dorthe Skappel stod og solgte brukte klær på markedet denne helgen, og det ble også en god kleshandel hos henne. Tilbake til kopper og skåler... noe av det fine med mine blå og hvite serviser er at de går så fint om hverandre og kan svært godt brukes sammen om vi er mange rundt bordet.

I dag har jeg fri og frokosten har bestått av kjempegod chaite fra mine engelske tekopper, et stykke hjemmebakt knekkebrød og druer, lagt på en sjarmerende tallerken fra norske Egersund. Å nyte frokosten i fred og ro er utrolig godt, setter stor pris på slike stunder.

Ha en kjempefin dag! Tenk at det er november alt da!

Klemmer fra Trine