lørdag 2. november 2013

Småbruk i høstskrud

For noen dager siden satt løvet fremdeles på trærne, og det lille småbruket vårt lyste i nyanser av de vakreste høstfarger i solskinnet. På veg hjem fra en tur, knipset jeg noen bilder av mitt kjære hjemsted. Her har vi lagt ned tusenvis av timer, jobbet og drømt, tilbakeført det gamle, forandret og skapt.  




Vi har lagt ned  mye i dette lille stedet, og restaureringen på Godager har blitt et livsstilsprosjekt som mannen min og jeg har sammen. Vi startet som 23 og 24 åringer med masse pågangsmot over å ha fått sitt eget, og har siden holdt på med å gjøre om et lite sted som hadde mistet mye sjarm og nostalgi, til å få sin snart hundre år gamle verdighet tilbake igjen. 



Dette bildet er tatt fra det vi kaller enga. Utenfor hagen har vi en jordlapp som ikke brukes til jorde, men som ungene har trampoline, lager hopp og kjører på ski om vinteren osv. 
fUthuset har vært bolig for både ku, gris og høner opp gjennom årene, nå brukes det som lagringsplass for en familie på fem. Det trengs litt lagring når begge vi voksne er glade i å samle, finne skatter og hente hjem. Man kan jo få bruk for noe en gang, vet du. Mangt og meget av det vi har i huset vårt, er kjøpt lenge før det var klart til å settes i huset, og hatt lagring i uthuset i mellomtiden. 






Uthuset rommer både vedskåle, snekkerverksted, lagringsrom, utedo og gammelt bryggerhus i kjelleren.
Lekestua ble satt opp sommeren 20007, da vi så at minstegutten vår hadde glede av å leke i ei lekestue. Min kjære ville absolutt ikke kjøpe noe ferdigpakke, men lage lekestua i tråd med huset. Jeg vet jeg ikke var så glad for alt arbeidet som måtte til for å lage lekestua oppå alle andre prosjekter vi holdt på med, men jeg er utrolig glad for at den ble slik den ble.




Vimpel i flaggstanga synes jeg er så sjarmerende. Det hører liksom til på et sted som dette.





Blankmispelhekken vår får så fin rødmende farge hver høst. Porten inn til oss står nesten alltid oppe nå som guttene har blitt store, og vi slipper å være redd for veien utenfor. Søyleospen er stor og staselig nederst i hagen. Den ble plantet i år 2000, og rager høyt til værs når man ankommer vårt lille småbruk.





Ha en riktig fin dag!
Klem Trine

6 kommentarer:

Monica fra Koseleg sa...

Nydeleg Trine!
Så kjekt med felles interesser! Husker at eg har sett bilete av huset slik det var når de tok over det- og det er heilt imponerande kva de har fått til! Ønsker deg ei fin helg!
Monica

Myrullpiken sa...

woow, for et fantastisk nydelig sted. Dette er jo selve oppskriften på landlig idyll, der det nostalgiske, romantiske og gammeldagse harmonerer:) Helt utrolig fint:) Her kommer jeg til å titte masse innom fremover:) Takk for fin inspirasjon. Du er hjertelig velkommen til å titte innom vår blogg, og kjempe koselig om du vil like siden vår på facebook:)

Klem fra Myrullpiken<3

Inger Marie sa...

Nydelig!!!
Så mye arbeid dere har lagt ned..og et flott resultat!
Og høstfargene er et kapittel for seg...vakkert:))

Vigdis sa...

Utrolig fint og harmonisk tilbygg! Jeg måtte frem med tommestokk, milimeterpapir og blyant her hjemme... virkelig inspirerende!

Hilsen Tine S.

Jannibele sa...

For et sted med sjel. Dere har lagt mye arbeid ned og det ble fantastisk flott. Det oser trivsel av bildene:)

Catje sa...

Det er virkelig et flott sted dere har fått! Det gleder meg hver gang jeg er hjemme og kjører forbi! :)

Og nå har jeg jammen fått meg et lite gammelt hus sjøl. Ikke på Hamar (ennå!) men likevel.... Gleden i å pusse opp og ta vare på et gammelt hus finner jeg uansett!