Forandring fryder

Det herlige høstværet bare fortsetter her på østlandet, og september så langt står for meg som en helt nydelig høstmåned så langt. Sola er varm og god litt utpå dagen, og naturen viser seg absolutt fra sin beste side. Heldig er den som har en del tid til å nyte disse rene, friske og solfylte dagene. Mine dager kjennes litt for travle for tiden, og det er viktig å si til seg selv at man må stoppe opp, kjenne, se og nyte alt det vakre omkring en.
Dagen som bildene i dette innlegget er hentet fra, var en slik fantasktisk nydelig dag og jeg hadde noen timer hvor jeg storkoste meg i hagen og pusle rundt, flyttet litt på potter og småting. Det er jo som kjent godt med litt forandring, og det er jammen ikke mye som skal til heller før man synes at blir litt nytt og ekstra trivelig rundt en.





Plantebordet mitt (som ikke brukes særlig mye til plantebord) har fått ei av terrassens pelargoniakrukker for at den bedre skal kunne sees og nytes. Terrassen er ikke så mye i bruk lenger, selv om vi spiser fortsatt noen middager ute i finværet. Om sommeren har jeg jo masse krukker og potter med blant annet Mårbacka og Mary pelargoniumer stående på terrassen, men mange er nå flyttet ut i hagen og der hvor vi ferdes mer, for fortsatt å kunne ha glede av dem.






En av blomsterkrukkene ble satt på bordet sammen med noen epler som var falt ned fra trærne, og den nye spaden vi kjøpte på Sveinhaug gård i Ringsaker på hagehistorisk marked, hang jeg på knaggrekka. Slik ble vår utsikt fra kjøkkenvinduet mot uthuset litt fornyet. Og det fryder!





Se på den flotte spaden, flunkende ny og ren foreløpig, men vi får håpe husbonden snart får tid og lyst til å realisere noen planer vi har for den. Spaden er av merket Joseph Bentley med håndtak av edelt treverk og selve spaden av blankt rustfritt stål. Skal være en bra og solid sak, og staselig er den der den henger og blinker mot sola.






To store krukker ble plassert i trappa opp mot terrassen og spiller på lag med blomstene i nærheten, både rosa Astrid Lindgren (til høyre) og stjerneskjermen (til venstre) er fine mot de bugnende krukkene med rosa pelargonium. De små stiklingene som jeg tar hvert år i februar blir etterhvert ganske frodige og byr på koselig blomstring hele sommersesongen gjennom.





Det er vel forståelig at jeg vil ha alle disse krukkene mine stående der hvor de blir sett for tiden, og ei krukke havnet derfor ved epletreet og min herlige gamle gardintrapp, kjøpt i vår på loppemarked for en femtilapp. Rosa nydelige blomster sammen med sink og det værbitte treverket på trappa er absolutt en forenelig kombinasjon i mine øyne... På toppen av trappa står en helicrysum petiolare og i bakgrunnen står nok ei av terrassens krukker plassert foran lekestua.

Eplene brukes både til ganen, men er også fine å bruke for øyets forlystelse.

Så enkelt, men så høstlig og stemningsfult med en gang.

Når man skuer utover nedre del av hagen ser det slik ut, en solrik dag i september.

Et par bilder fra staudebedene tilslutt. Stjerneskjermen (Astrantia major) står veldig fint om dagen flere steder i hagen. Særlig der hvor jeg har vært flink og klippet bort blomstene etter forrige blomsterflor, står det nye og vakre blomster på ny nå. Dette er ei god gammel staude som blomstrer lenge, er fin i mange sammenplantinger og likeledes i buketter.






Tua med duehode begynner å bli ganske stor og står akkurat nå i fullt flor. Bak står en sky av malurt og en spe begynnelse av et morelltre.




Lykke til med dine små forandringer i høsthagen! Veldig hyggelige sysler og om det ikke er de helt store omveltningene som blir gjort, så er sant som det er sagt at forandring fryder!
Klem Trine