Blomstrergleder med gammel sjarm - og til ettertanke

Egentlig skulle jeg lage et lite mimreinnlegg i dag, og kikke på lekre blomsterbilder. Jeg var nemlig på inspirasjonsdag med staudeklubben i går og ble jo såklart deilig inspirert! Men så har det blitt noe tull med bildene fra i sommer så mimreinnlegget får komme senere. Likevel måtte det bli noe med blomster i dag, selv om jeg ikke har så mange blomsterbilder å by på.

Jeg har ikke kjøpt særlig mye blomster etter jul, vet at når lakker enda mer mot vår så er jeg ikke til å stagge, så jeg har prøvd å være litt forsiktig nå. Men littegranne farge og gleder på bordet må man bare ha. I hvertfall er jeg sånn.
Tulipaner er det lenge, lenge siden jeg har hatt i hus, men disse ble jo søte i ei gammel krakelert mugge jeg har. Jammen har det en del å si hva man putter blomstene i også. Jeg satte dem først i et staselig norgesglass og ble ikke helt fornøyd med det, men du så mye finere det ble da de fikk plass i ei slik herlig mugge!







Fylt ildtopp med herlige hvite, fylte små rosetter og masse knopper som lover videre blomstring! Vårlig og skjønt i mine øyne!



Blomstene på mitt gamle kjøkkenbord, kledd med en gammel duk som noen har sittet og sydd møysommelig for mange tiår siden. Gamle tekstiler er virkelig skatter som jeg nyter å ha i hus! I kjøkkenvinduet står den gamle kaffekverne vi kjøpte i Lillesand for noen år tilbake, og ved siden av har et sausnebb i stråmønsteret fra Egersund fått plass. Det er jeg så svak for, og synes jeg gjorde et herlig kupp da jeg kom over det på loppemarked for et par år siden. Jeg har et par skåler i samme mønster, og som du ser er de koselige som fat til kubbelys. Alt på bildet har gammel årgang utenom potta til ildtoppen, den kjøpte jeg ny selv om det også begynner å bli ei god stund siden, så blir det jo ikke på samme måten. Jeg simpelthen elsker de gamle tingene. De har så mye større verdi og sjarm for meg enn mye av det jeg har som er av nyere dato.

Det har vært en helt vidunderlig vakker vinterdag i dag. Når jeg kikker ut av vinduet ser jeg snøen ligger som et vakkert mykt teppe i hagen, der den ligger urørt av barnetråkk vel og merke. Sola har skint i dag og det har glitret masse små diamanter i snøkrystallene. Utrolig flott syn!
Det er søndag siste dagen i januar og jeg har gått og sunget på en sang om å ta vare på dagen i dag. Javisst stunder jeg mot vår og blomster, men så vet jeg også at det er så viktig med akkurat her og nå.

Les disse versene her. Det er nydelig melodi til også som sikkert kan finnes på en lydfil. Jeg har fått oppgitt at sangen finnes på en cd av Louis Jacoby (1996).

Når en morragretten unge

slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små.

Ref.
Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite,

det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skringa og skrålet,
blir litt mer enn du kan tåle,

og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek...

Ref. Så husk at ......

Du er kysten de en gang seiler fra,
si meg hvem er stor og liten da.
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda`n blir til sønda,
du ber en stille bønn da,

om at unga ikke våkner klokka fem.

Men Vår Herre kan`ke love

at du skal kunne sove

når to små kommer inn med morraklem

Ref.

Så husk at denne dag må du ta vare,
den forsvinner i mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,

da er det for sent å vite,
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Jeg kjenner man får liksom litt riktig perspektiv på ting....og den er utrolig rørende...
Ha en fortsatt fin dag og gode ønsker for den nye uka. Hver dag er spesiell som vi må prøve å leve fullt ut. Klem fra Trine