tirsdag 27. januar 2015

Godager - før og nå

På kjøkkenveggen vår, like ved kjøkkenvinduet, henger et bilde av det opprinnelige Godagerhuset. Vi har hatt det liggende i en skuff i åresvis, før jeg endelig greide å få det i ramme og glass og opp på veggen. Det er hyggelig å kikke på det opprinnelige huset som ble bygget i 1916.





Som du ser var det et gammelt og sjarmerende hus på starten av forrige århundre. Vi vet navnet på de første eierne, og sannsynligvis er paret avbildet her sammen med et annet par, kanskje naboene eller familie? Vi vet at på det lille småbruket vårt har det levd gris, ku og høner, men noen fjordinghest har vi aldri hørt om før. Men kanskje har det vært en hest her en gang også?





Jeg måtte jo bare vise huset vårt, slik det ser ut i dag. Da vi kjøpte det lille småbruket var det sjarmerende huset man ser på bildet over bare helt ødelagt stilmessig. Det var satt inn 50-talls vinduer og den fine solverandaen var byttet ut med en lukket glassveranda med saltak og store åpne glugger av vinduer rundt hele. Panelen utvendig var byttet ut med stående og kjedelig vekselpanel og lite minnet om det lille sveitserhuset fra gamle dager. Mannen min og jeg var 23 og 24 år gamle, og gikk på restaureringsprosjektet med stort mot og gedigen innsats. Hadde jeg visst hvor mange tusen timer vi skulle komme til å bruke gjennom 19 år (så langt), hvor mye arbeid og forsakelse...men moro også! Vel, jeg er glad jeg ikke visste... Men kanskje er det også derfor vi er så utrolig glad i dette huset og føler oss så knyttet til det - fordi vi har lagt ned så voldsomt med innsats, men også kjærlighet til det gamle og et felles mål og ønske om å tilbakeføre huset til fordums prakt.   






Tilbake til kjøkkenveggen og livet på innsiden av huset. Det har blitt et godt, stemningsfullt og praktisk hus å bo i for meg og familien min, og jeg har så masse, masse å være takknemlig og lykkelig for. I travle hverdager hvor gjøremålene presser seg på, kan det være godt å få en påminner om å legge vekt på det positive og leve livet lykkelig her og nå (jfr. den lille tavlen). Mon tro hvordan livet var her for omtrent  100 år siden? Hvordan var det å leve i dette lille, vakre huset for de som levde innenfor husets fire vegger da? Jeg skulle veldig gjerne ha visst.







Under bildet og tavle med oppmuntringsord står kaffemaskinen med fjøler og brett lent opp mot veggen. 






Etter at vi fikk denne kaffemaskinen har jeg fått sansen for kaffe, og prøver å sette meg med en kaffekopp etter middag så ofte det er tid. En hyggelig kopp å drikke av må til, slik er nå jeg. Samlingen av krus til te og kaffe ble raskt utvidet da jeg fant denne engelske rosekoppen på et loppis i høst.


 
 




Det er hyggelig å tenne et lys i staken på kjøkkenbenken og lage en god kopp kaffe. Mens kaffen brygges studeres det gamle huset og man kan fantasere om livet de levde.








Jeg har allerede planer om et neste innlegg fra glassverandaen vår. Takk for besøket og håper du har lyst til å kikke innom igjen.
Klem Trine

4 kommentarer:

Underberget sa...

Så gøy å ha et slikt bilde fra da huset var "ungt" :-) Og gratulerer til dere med den flotte og viktige jobben å gjenskape stilen etter at huset hadde fått hard medfart med "moderniseringen"!

Martin sa...

Jeg la merke til vinduene, og det er spesielt vakre vinduer i glassverandaen.

Jannibele sa...

Du har et hus med en lang,mye sjel og levd liv. Det er noe spesielt med gamle hus. Dere har virkelig tatt godt vare på det. Jeg gleder meg til å se glassverandaen din. Det er mitt yndlingssted på torpet vårt fra 1882. Ha en fin uke.

Katarine Bergrem sa...

Hei, nydelige stemningsfoto😊
Hilsen katarineshage.blogspot.no