Vintervakkert!

Det er så utrolig nydelig ute om dagen! Og kaldt! Gradestokken har vist seg under -20 grader i en del dager nå, ja helt ned i -30 faktisk. Men det betyr jo også svært vakre omgivelser. I dag har sola skint og det var helt strålende ute!





En del av eiendommen i vinterskrud. Søyleospa i forgrunnen ble plantet høsten 2000 og har stått høyreist i årevis allerede.





Jeg tenker litt på rosene mine nå som det er så kaldt. Heldigvis har de et godt dekke med snø over seg, så jeg regner med de fleste holder stand og overlever kuldeperioden. Jeg vil så gjerne ha med meg alle rosene mine i en fantastisk roseprakt til sommeren!




Hekken som rammer inn den øverste hagen, serbergrana og et av epletrærne strekker sine nye skudd mot en skyfri blå himmel. Det er så nydelig når alt er innhyllet i rim og frost slik som nå. Rene winterwonderland!



Ei staude står innhyllet i rimkrystaller. Sollyset siles gjennom hekken og ut på den urørte snøen i hagen. Jeg synes det er viktig å ta seg tid til å stoppe opp og la seg begeistre over slike vakre syn som naturen byr på. Jeg må hele tiden minne meg på det selv. Man haster så lett av sted, men naturen har jo så mye å by på.



Katten vår er knapt ute om dagen. Han synes rett og slett det er for kaldt og velger istedet en mer behagelig variant foran ovnen eller i en stol. Her ligger han og strekker seg og glipper med øynene i en stol i glassverandaen. Det gode liv for en elsket familiekatt.





Glassverandaen vår bærer også preg på kulda utendørs. Nederst på innsiden av vinduene har det dannet seg et lag med rim. Mugga som står i vinduskarmen liker jeg godt. Om vinteren gir den meg asosiasjoner av isblå mugge med frostrose, mens om sommeren sklir den inn i blomsterprakten med sine deilige pasteller. Men mest av alt minner den meg om turen vi hadde til Anne Just sin Haven i Hune ved Blokkhus, Jylland i Danmark. Hennes praktfulle hage var en så herlig opplevelse, og jeg ønsker å komme dit igjen. Etter hagevandringen var jeg innom en butikk i nærheten og kjøpte denne mugga.





Inne i stua er det deilig og varmt takket være denne rundovnen. Den er stuas smykke og store varmekilde. Rundovnen stammer egentlig fra onkelen og tanta til mannen min i Alvdal, der den stod og nærmest rustet i kjelleren. Vi var så heldige av vi fikk den, og den flinke mannen min brukte tre uker på nidkjær restaurering før den ble satt inn i stua.



Vedovnen stammer fra fra barnas oldemor og er gammel, stor og god, og rommer ganske mye ved. Julekrybba er akkurat fjernet på den hvite kommoden, og det kjentes godt å få det litt enklere i kroken der igjen.



Det er på tide å begynne å gløtte litt i "Franske fornemmelser for nordiske hager" igjen. Gleder meg sååå til det er tid for vår og blomstring! Men enn så lenge må vi nyte hagen og naturen i vakker vinterskrud!