Vår- og forsommermimring - del 2

Her kommer fortsettelsen på blomstermimringen min fra hagen de tre siste årene. Jeg har ganske mye å by på av blomsterbilder egentlig, men tanken var å begrense litt og vise vår- og forsommerhagen fra april, mai og juni. Jeg har ingen typisk vårhage, men synes hagen vår er finest fra andre halvdel av juni og en måneds tid fremover. Det er da pionene og rosene blomstrer i hagen, samt mange av staudene og prydbuskene som jeg setter pris på.
Jeg bor på østlandet i herdighetsområdet H4-H5 og hagen ligger sørvendt til. Min kjære trofaste leser Britt fra Trondheim spurte meg om dette og det er muligens andre også som synes det er interessant å vite litt mer om hagen. Jeg har omtrent 1,5 mål å boltre meg på i hagen, mens selve det lille småbruket vårt er 7,6 mål.

Som jeg skrev i det forrige innlegget, så gleder jeg meg enormt til hagelivet setter inn igjen. Det er virkelig herlig å kjenne hvordan sola varmer og merke snøen må vike for vårens inntog. Men ennå ligger hagen med et hvitt dekke, og det er godt å finne frem noen bilder og drømme seg bort litt. Skjønner det er flere som har behov for slikt. Takk for alle koselige meldinger fra forrige innlegg. :-)

Jeg sluttet del 1 av mimreinnleggene med vårblomsten forglem-meg-ei og lammeøre. Her er lammeøre sammen med en annen herlig vårblomst som jeg har flere steder i hagen min, nemlig skogsymre. En blid og florlett blomst på tynne stilker som liker å frøså seg og bli mange. Gjerne for meg!

Skulle ønske jeg hadde det slik ved inngangspartiet akkurat nå. Herlige narsisser og blå stemor i ei slitt trekasse. Litt tålmodighet nå, så kan man snart starte plantingen av noen slike hardhauser som tåler noen minusgrader.




Ah, skjønn stemor med helt nydelig blåfarge!









Blodbeger er det noen år siden jeg hadde. Det er jo egentlig ei herlig plante med lange ranker av mørke røde blomster. Kan fint plantes ute i hagen og klatre i et klatrestativ også.

Se så fin den er! Jeg lurer på om jeg har noen frø i kjøleskapet, og de kan sås nå. De trenger litt tid for å spire.

Jeg er kjempeglad i mine akeleier! Jeg vet ikke navnet på alle disse sortene, og mulig noen av dem har krysset seg også, slik akeleier har lett for å gjøre. Her er iallefall minst fire ulike sorter, både hvite og mørke røde (nesten svarte), blå med hvit rand ytterst og rosa med hvit rand ytterst.

Her er akeleien Nora Barlow som jeg også har sådd selv. Jeg synes de er utrolig koselige blomster! Kjenner jeg gleder meg til gjensynet med disse!

Fylte hvite petunia, kjøpt på jentetur til Kjøbenhavn. Skulle tatt frø fra disse, vet du, så hadde jeg kunne hatt dem i år også. Vel, som en trøst får jeg si at noen planter er til for å nytes der og da. Kanskje jeg får tak i nye også...

Når kveldenog mørket kommer i begynnelsen av juni er det både vakkert og stemningsfult å tenne levende lys ute. Da gjelder det å ha mulighet for å sette seg nedpå ei stund og gripe øyeblikket.

Astrantia major eller stjerneskjerm er ei fantastisk plante. Jeg har hatt den i hagen noen år, og synes den passer godt i en gammel eplehage som hos oss. Stjerneskjerm er jo ei gammel mormorplante, lettstelt og hardfør, og med vakre blomster. Den er absolutt ikke prangende og jeg synes den passer fint til blant annet roser. Jeg har to farger både den som heter astrantia major rubra, som er litt kraftigere rød og denne du ser under som er mer grårosa i fargen. Stjerneskjrm liker også å frøså seg og det har den fått lov til det en del hos meg. Jeg klipper den ned når den begynner å se litt pjuskete ut og den belønner med en ny, men mer sparsommelig blomstring. Det flikete bladverket er også kjempefint.

Når de gamle krokete epletrærne på det lille bruket vårt står slik i blomst, ja da er det vakkert i hagen. Mannen min sier at det er aller vakrest da, og jeg er langt på veg enig med ham der og da, men klarer ikke helt å glemme mine roser og pioner heller.... ! Kort og intenst er epletrærnes blomstring. Helt bedårende forsommerromantiskt!

Det er godt å vite at vi har våren og den lyse årstiden foran oss. Snart påske, og etter påske vet vi jo hvor fort det går mot sommer. Men jeg må stadig også minne meg selv på det å være til stede her og nå. Gripe hver eneste dag og prøve å gjøre det beste ut av den. Men en mimrestund bakover og fremover er lov. Det er godt!
Vårklem fra Trine