Jeg vil bygge meg en gård, med en hage utenfor...

Flere av dere bloggvenner har ytret ønske om å se litt mer av huset, og her kommer altså noen bilder av vårt kjære hus. Ja, dette huset og dette stedet har etterhvert blitt virkelig kjært for oss. Vi synes vi var så heldige da vi fikk kjøpt dette lille småbruket senhøsten 1995. Det har blitt lagt ned så ekstremt mye arbeid her i restaurering. Tusenvis av arbeidstimer, forsakelse og slit, men også en felles interesse og felles prosjekt. Så har vi heller ikke tenkt å flytte med det første... ikke med det andre heller. Stilmessig så var huset fullstendig ødelagt på 50-tallet med glassveranda (en etasje bare) med pulttak, store åpne vinduer og alt var bare estetisk stusselig og slitt. Vi har heldigvis hatt noen bilder som har vist at huset absolutt hadde sin flotte sveitserstil og sjarm da det ble bygget i 1916. Så vi brettet opp ermene og begynte innvendig julen 1995.

Da snøen begynte å smelte våren 1997 var min flinke og iherdige snekkerkyndige mann (som dere skjønner er jeg veldig stolt av ham) i gang med å ribbe hele huset for 50-talls utvndig panel og flis mengder. Dere skulle ha sett hvordan det så ut her! Årevis med panelstabler med pressening over har vi hatt liggende ute. Men så etterhvert våknet min hageinteresse... Vi hadde jo en gammel eplehage! Huset var blitt leid ut i 10 år før vi kjøpte det, så ellers var ikke hagen så mye å skryte av akkurat. Men potensialet var jo der!

Dette inngangspartiet hørte ikke til huset opprinnelig. Det startet vi med i 2003. Nå fikk vi større entre, et lite vaskerom, liten do (fremdeles ikke helt 100% ferdig...) og rom til minsten i 2. etasje (som ennå ikke var noen minsten enda da det ble bygget). Vinduet nederst er kjøkkenvinduet.

Med tre små barn var det godt å få litt større gang og ikke minst vaskerom. Trappa er jo ny av året, vet dere. Her i gården er vi ihvertfall ikke vant til å få alt ferdig på en gang! Det er så absolutt ikke snakk om noe nøkkelferdig hus hvor alt er fiks ferdig. Når man holder på selv på fritiden som vi gjør (mest min handy-mann mens jeg tar hånd om ungene, mat, husstell etc..) blir tingene langsomt ferdige, særlig slike store prosjekter som vi har hatt mye av. Man lærer seg i hvertfall tålmodighet (tror jeg) og man setter pris på det som allerede er ferdig. Men av og til er det vanskelig å ikke henge seg opp i det som ikke er ferdig, innrømmer det gjerne...


Ha en riktig god uke alle sammen! Klem Trine