Best og pest hos Trine

Jeg har blitt utfordret av Emmeline og Tinemor til å vise min best og min pest. Besten kommer først. På samme måte som nettopp Emmeline, er selve huset og eiendommen det jeg er aller mest glad i. Vi kjøpte dette huset senhøsten 1995, da jeg var student og min kjære skulle begynne som lærling. Til tross for at det ikke var så mye å rutte med i den perioden, ville vi prøve å skaffe oss noe eget som vi kunne betale på istedet for å leie. Etter å ha sett på hus og budt på hus, kom vi tilfeldig over dette småbruket. Den dag i dag føler vi stor takknemlighet og glede over at vi fikk kjøpt dette stedet hvor vi trives så godt!

Sveitserhuset fra 1916 så ikke akkurat slik ut da vi kjøpte. Stilmessig var det ødelagt på 50-60tallet, og vi har brukt de siste 12 årene på å restaurere dette huset og eiendommen tilbake til noenlunde opprinnelig stil. Det har blitt lagt ned tusenvis av arbeidstimer, og mannen min har en svært stor del av æren for arbeidet. Han har virkelig stått på utrettelig, og vært helt enestående!!!

Da vi hadde fått gjort såpass mye med huset at de fleste preseninger med planker var borte fra hagen, oppdaget jeg at vi faktisk hadde hage. En gammel ustelt hage med gamle krokete epletrær. Vi startet med hagen, anla hekk og flyttet innkjøringen til en mer barne- og trafikkvennelig innkjøring. Så grep hageinteressen meg med storm, og jeg begynte å jobbe og grave i hagen i hver ledige stund jeg hadde. Hagen gir meg så mye glede, og det å se det vokse og gro frem vakre blomster og planter i min egen "lille" hage, synes jeg er svært givende.

Min handyman har snekret og malt stakittgjerdet og denne porten. Porten synes jeg selv er en fryd for øyet. Ja, jeg er stolt over min kjære....æres den som æres bør!

Vel, så over til pesten, og dette er virkelig ikke noe fryd for øyet! Jeg hadde egentlig ikke tenkt å vise dette stygge hjørnet (kunne jo ha valgt noe annet som ikke var riktig så ille), men så syntes jeg nesten det var litt feigt å ikke tørre det også. Slik har det sett ut i mange år hos oss nå, men det kommer heldigvis bedre tider. Etterhvert. Her skal nemlig mannen lage ei fin innebygd bokhylle som kan trekkes ut fra avløpet, i tilfellet det skulle være nødvendig. Foreløpig har bokhylla ikke blitt prioritert, det kommer stadig nye prosjekter og arbeid som presser seg foran. Og om jeg skal være ærlig, så legger jeg ikke så mye merke til dette selv heller . Har vel blitt så vant til det at jeg ikke ser det lenger.

Sånn, dette var vel noe av det verre... Men så lenge vi selv ikke plages større av det, så greier vi å leve med det til tiden er inne for å ta tak!

Jeg utfordrer videre Magnys lille krinkelkrok og Dans på roser til å vise frem best og pest fra deres hjem. Klem fra Trine