Malt i gangen - endelig!

Jeg har lenge ønsket å male gangen nede og trappeoppgangen til 2.etasje. Min kjære har ikke vært like positiv til det, han har likt fargen vi har hatt i gangen, og skjønte ikke poenget med å begynne et slikt prosjekt som bare innebærer jobb og styr.





Men fruen i huset hadde bestemt seg, og da jeg skjønte at han likevel ikke var helt steil på fargebytte, fikk jeg sparket meg selv igang. For skulle det bli noe av, måtte jeg ta jobben selv, såpass skjønte jeg. Først var det vasking, så sparkling av spikerhull (første gang jeg har sparklet, men det var jo ingen sak), maskering og så endelig kan man starte å grunne veggene. Jammen tar det tid før man kan dyppe penselen i malingsspannet!
Men resultatet synes jeg er verdt både det og resten av jobben! Kommoden med speilet over- å, så mye finere og koseligere det ble med hvite vegger bak!



Etter et strøk med grunning og to strøk med maling, var det gjort. For meg ble det fem uker med maling på kveldstid og helger når jeg hadde mulighet, og ingen kan vel si at det var særlig raskt levert. Så blir jeg nok også godmodig mobbet for det også i lang tid fremover....




Når man går fra en ganske skarp rødfarge (rosespirea heter fargen) til nesten hvit, så blir det litt forandring. På bildet under ser man hvordan det så ut før. Jeg var her i gang med sparkling, og haddde tatt ned det som hang på veggene.

Slik ble det etter maling. Jo, virkelig deilig å få det lyst. Så mye mer i harmoni med resten av huset, og rommet virker så mye lettere og luftigere. Det jeg ikke er riktig så fornøyd med er overgangen mot den lyse fargen i gangen i 2. etasje. Den er malt i fargen magnolia, og jeg ser nå hvor skitten den virker i forhold til den eggehvite som jeg har malt med i 1. etasje. Men, men, slik får det bare være en stund, jeg starter ikke å lage stillas i trappa og maler gavelveggen der oppe mot mønet dette året iallefall!

Gamle tennisrackerter som vi kjøpte i England på en herlig tur i 1998. Golfkøllene på bildet over ble kjøpt på samme tur, mens de gamle skiene med sukkerbittupp er helnorske og fra en låve på en gård i nærheten.

Plassen hvor familiens yttertøy henger. Den er nesten alltid stappfull og pryder vel ikke rommet akkurat....

Trappa har fremdeles i sin rødfarge. Jeg har planer om å forandre fargen her også, men må først samle litt gå-på-mot og dessuten bør vel de små ut av huset i de dagene det står på. Ikke så greit å ha de løpende opp og ned trappa da.

I bakgrunnen synes ei kiste etter min mormor og morfar. Den malte vi svart for en del år tilbake, som rekkverket. Kista er god å ha til å huse blant annet skiklær.

Ved siden av hattehylla, henger det noen slike knagger. Disse her kjøpte jeg hos Kremmerhuset for ikke lenge siden. De var både koselige og rimelige, og fine til å spe på med som avlastinging til ungenes ytterklær. Knagger og annen lagringsplass får man som kjent aldri for mye av. Særlig ikke med tre gutter i aktiv alder!

Her har jeg fotografert fra gangen med glassdøra ut mot vindfanget. Bildet som henger på veggen her er jeg bare kjempeglad i. Vet jeg skrev om bildet over senga vår i forrige innlegg som jeg liker så godt, men dette bildet her er jeg nok like begeistret for, minst. Det betyr litt ekstra fordi vi kjøpte bildet på et marked vi kom over i Devon, da vi kjørte rundt i spennende Devon og
Cornwall i England i `98.

Se da, er det ikke søtt kanskje? Bildet kommer så mye bedre frem på hvit bakgrunn enn på den skarpe røde vi hadde før. Liker utrolig godt disse to skjønne engelene!

Det nærmer seg påske, og jeg gleder meg! I dag har veslegutten og jeg vært ute og hentet inn nye kvister fra plommetreet som vi har satt i vann. Så håper jeg såklart å kunne dive dem inne til nydelig blomstring om ei stund. Tatt inn litt påskepynt fra uthuset i dag også, så nå bør jeg vel egentlig bare sette i gang med husarbeidet til helgen , og så tenkte jeg å småpynte litt til påske. Ha nydelige vårdager alle som er innom min blogg! Klem fra Trine

Ps: Bildet under er nærbilde av en hvit hortensia som jeg fortsatt har glede av.