Vårlig i stua

Etter to blomsterinnlegg utendørs, må vi vel krype til korset som det heter og ta turen innomhus igjen. Foreløpig er det ikke så mye spennende å by på ute, så det gjelder å skape seg noen koselige blikkfang inne. Som et forsøk på å ta våren med meg inn, har jeg tatt inn en bukett kvister fra plommetreet vårt og satt i ei emaljert kanne i glassverandaen.





Se, nå kom jo sola også! Plommekvistene står lyst og solrikt her, så jeg håper de etterhvert vil komme med små, hvite blomster.
Glassverandaen er et veldig kjært rom i huset vårt. Det er et av de rommene som det har vært nedlagt mest jobb med, og som i årevis ventet på restaurering. Om du har lyst til å kikke litt mer på glassverandaen vår, kan du jo ta en titt her.

Kløverplanta fra ei venninnes oldemor har vært på bloggen min før. I år er den større og frodigere enn noensinne, og allerede nå byr den på blomster. Det er faktisk nesten en måned før den fikk sin første blomst i fjor. Det kjennes ekstra kjærkomment med noen få spede blomster når man har passet på, stelt og overvintret planta gjennom en lang og kald vinter. Jeg tar blomstene tas som et tegn på belønning for omsorgen.

Om jeg skal ha noe særlig mer blomstring å glede meg over, blir jeg nødt til å kjøpe litt nå. Jeg har så glede av å ha blomster rundt meg, og vårblomstene finner sted til hjemmet mitt en etter en for tiden.
Ranunkler har jeg faktisk aldri hatt før, så det var på tide! Nydelige var disse, og de var koselige å komme hjem og pynte til helg med.

Jeg klippet av en og satte i en liten vase og vasen står på en nydelig keramikkbrikke, egentlig ment for å beskytte duken for kaffe- eller tesøl. Mine nyervervede koppbrikker har nydelige pioner i urne som dekor, og de franske ordene Maison des Jardins som betyr husets hage, synes jeg passer ganske bra.

Så ble det helgefint med ny blomst på bordet! Men det var for to uker siden... Til tross for omhyggelig påpass, så måtte jeg til slutt gi tapt. Ranunkler er ei plante som trenger mye vann og tåler ikke tørke. Det har jeg iallefall lært.

I skrivende stund ser det slik ut på stuebordet. Jeg skar av noen stilker fra ei fylt flittig lise som jeg har klart å holde liv i denne vinteren, men som har godt av å forgreine seg mer. Mitt håp er jo også at disse stiklingene skal få røtter, men jeg har ikke hjerte til å fjerne blomster og knopper, slik man egentlig bør da. Jeg håper på ja takk, begge deler - både blomster og røtter!

Et hjemmelagd reir med litt dun og egg i er en av påskens pynt her i huset. Et skikkelig vårsymbol, så enkelt, men også jordnært og trivelig. Kvistene og de brunprikkete eggene blir herlig kontrastfylt mot krystall, glass og prismer.

Nå ser jeg frem til påske. Det skal bli koselig. Ha ei riktig god uke alle dere som leser min blogg! Klem fra Trine