Epleinnhøsting

Epletrærne i hagen vår har jeg mange ganger gitt lovord her på bloggen min. De gamle, krokete og grove trærne som absolutt er med å gi preg på hagen, hele året. Nå er tiden inne for å høste av frukten de gir, og selv om ikke eplehøsten har vært så rik i år, har det da blitt noen kurver med frukt.

De to yngste sønnene våre og jeg var ute i høstsola nylig, og hadde en fin stund sammen med innhøstingen. Kurven fyltes av deilige røde epler fra trærne våre, både Lobo, Sefstadholm og Åkerø.

Kurven med Sefstadholmepler stod godt til tua med kattemynte og en rødbladet snøballbusk i bakgrunnen. I hagen min er det en del som blomstrer ufortrødent videre, selv om vi er midt i oktober. En god del sol de siste ukene og gode temperaturer gjør at både stauder og noen roser holder tritt. Kattemynten er ei utrolig plante (jeg har nevnt lang blomstringstid hos nyseryllik tidligere, den holder fortsatt på der ute), den har også blomstret siden juni og står på fremdeles. Slike blomster er da virkelig kjærkomne i hagen. I tillegg har den nydelige små lysende blå leppeblomster, bladverket lukter deilig mynte om man gnir på det, men katten vår blir ikke slik begeistret som jeg hadde trodd faktisk. Mulig mange andre katter synes den har en henrivende duft.


























Innendørs er det kjekt å kunne sette frem en kurv av hagens epler. Jeg har nesten akkurat lest ut denne boka "Tilbake til Riverton" av Kate Morton. Ei fin bok om du liker 1800-tallets England, med storslåtte herregårder, tjenerstab, loyalitet, kjærlighet og dramatikk. Ei skikkelig god bok å kose seg med i godstolen, og anbefales herved videre.

Høsten er en fin tid, det blir jeg bare mer og mer klar over for hvert år. Koselig er det å tenne mer lys innendørs igjen er det også, gjøre det trivelig og lunere rundt seg. Den rustikke lykten er min nyeste innen lykter, kjøpt i vår i en koselig livsstilsbutikk som heter Stuttedrag landhandleri i Romedal. Sinkbøtten med de små blå fiolene (Viola hederacea) er flyttet inn, og er jeg heldig overvintrer dem og jeg får slike søte små i blomst igjen til våren.

Ei fin høsthelg ønskes deg.
Klemmer fra Trine

Hyllest til høsten!

Jaaa, det er helg!!! Da jeg kom hjem fra jobb sent i går ettermiddag, var det ikke snakk om å gå inn og begynne å lage pizzaen jeg hadde planlagt. Det fikk bare vente, jeg måtte bare ut i høsthagen, ut i solen!










Hagen rødmer jo og spraker i vakre høsttoner , sola står høyt på blå himmel og det gav meg en deilig avstressende følelse å vandre rundt i hagen og kikke, rusle rundt med plantespaden og noen pottede frøplanter, og prøve å finne plass til de små håpefulle plantene.

Villvinen på uthuset er skikkelig flott nå, helt rød som uthuset selv, der den smyger seg bortover husveggen og klynger seg til vinduet. Jeg liker godt synet av den.

Nedover mot lekestua ser det slik ut. Epletreet vårt med lobos epler bærer noe frukt i år, men ikke slik som i fjor. Da var det helt enestående flott, med masse store, røde epler, nærmest uten sykdom.

Den lille beplantningen på høyre side av lekestua laget jeg i august i fjor. Husker jeg stod, temmelig tidlig en lørdagsmorgen, samme dag som birkebeinerrittet gikk av stabelen, det var både kaldt og vått den morgenen. Men jeg hadde bestemt meg for å grave bed, egentlig et ventebed for noen av plantene som har blitt flyttet i forbindelese med graving av kjeller. Men nå tror jeg jammen det kommer til å bli værende et lite bed der nede. Helt til høyre står rosa glauca, som har fått sin faste plass der, etter flytting i fjor vår. I bakgrunnen synes jordet vårt, med halmstubber av gull i solen. Det kan vel neppe være tvil på slike dager; høsten er en vakker årstid!

En grein av rosa glauca har virkelig fått lysten til å komme seg opp og frem her i verden, og rager nå over taket til lekestua. Etterhvert får den nok følge av flere greiner som vil opp i høyden. Vi skar den helt ned da vi flyttet den i fjor, og jeg er imponert over hvor mye den har vokst gjennom sommersesongen. Jeg liker så godt bladverket til denne rosen. Den har nydelig blågrått bladverk, og akkurat nå står den full av mørke røde nyper som også er et gode.








En av terrassens pelargonier i terracottapotte har blitt plassert foran lekestua. Til høyre vokser en klatrende skjønnhet, som jeg ble så glad over å se fordi jeg lenge trodde bestemt den var død...

...men min klematis Blue Angel var ikke død, men har greid å karre seg gjennom vinteren og kommet opp med ei fin og slyngenede grein. Denne greina klatrer nå i smijernsskodden vi kjøpte i Danmark i fjor sommer, hos Hanne på Sparregården, akkurat slik det var ment at den skulle.

Du ser jo selv hvor vakre blomster klematisgreina har båret frem. Helt bedårende blå og helskjønne blomster! I vinter skal jeg prøve å la den få et godt dekke, og om jeg sørger for at den har god tilgang til vann og næring, håper jeg den vil skyte med flere greiner til neste år. Blue Angel mååå jeg bare ha i hagen min! Jeg blir jo så glad av dette synet!

En rosa moskuskattost (malva) har funnet veien til lekestueveggen selv, og der får den lov til å stå.

Jeg har lovet å komme med rapport om hvordan det gikk for standen min i Stange Vestbygd for et par uker siden. Det var ei veldig hyggelig og fin helg å være på gården Store Gillund, og jeg koste meg på det gamle stabburet sammen med husfrua som solgte deilig hjemmelagd suppe. Det var nok lettere å nå ut til publikum med suppe enn gamle skatter, for å si det slik. Vi skulle nok markedsført at jeg var der med gammelt og brukt litt bedre. Men slikt lærer man jo gjenneom erfaring, og jeg fikk gjort meg noen erfaringer denne helga som jeg kan bruke til neste gang. Heldigvis var det også en del som forlot gården med både planter og nostalgi fra Trines hus og hage, og det var jo såklart moro!

God solfylt septemberklem fra Trine. Nyt naturens vakre høstskjønnhet i helga!

Solfylt sommerfølelse og spennende helg for Trines hus og hage

Helgeværet har begynt fantastisk bra her i Hedmark hvor jeg bor. Nydelig solskinn i går, nesten så det lokker sommerfølelsen frem på ny. Middagen kunne spises ute terrassen igjen, etter dagesvis med bløte stolseter. Bildet er tatt inne fra allrommet og ut mot terassen.









I vinduskarmen står noen trivelige og nostalgiske kjøkkenting. Ei gammel kaffekvern, et gammelt nydelig sausnebb i Egersund stråmønster, kubbelys på skål av stråmønster, flittiglise i terracotta potte og pelargonium i gammel arvet hollandsk krukke. Ordentlig koselig når sola skinner og lyser opp både i vinduet og på blomstene utenfor.

Et lite stilleben på langbordet. Pelargoniene blomstrer jo så fint som bare det, lavendelen likeså, den har jeg nemlig vært flink til å knipe etter hvert som den blomstrer av. Da kommer det blomster på nytt. Noen tjærefløyelsblomster som har frøsådd seg, satte jeg i potte, fordi bladverket har så nydelig grågrønn farge mot den rustikke terracottapotta.

Denne helga skal jeg være med på noe spennende. Stange vestbygd skal ha åpne gårder denne helga, og jeg har blitt spurt om å være med og bidra med en stand. Når man er en som liker å gå på markeder, får man lett mer enn man trenger selv etter noen år, kanskje noen som kjenner seg igjen en smule? Trines hus og hage er selvfølgelig navnet på min stand, og jeg blir å finne på Store Gillund gård med masse landlige og hyggelige ting, gjenbruk og nostalgi. Der får man også kjøpt hjemmelagd suppe med hjemmebakt brød til, stauder, pelargonier og man kan ta seg en hagevandring i den fine gårdshagen. Håper mange tar turen mot Stange vestbygd denne helga, da jeg tror at det oser av landlig stemning og av markens grøde rundt om på de ti åpne gårdene.
Jeg gleder meg såklart stort og håper sola stiller opp resten av helga også. Det ser da lovende ut foreløpig...

Kanskje sees vi om du bor i nærheten? Ha uansett ei herlig helg!!! Klemmer fra Trine

Greengate og blåbær på kjøkkenet

Greengate har vært populært i mange år, men selv har jeg aldri hatt noe av det. Men i løpet av sommeren har det kommet Greengate snikende inn, også på mitt kjøkken.
På sommerens ferietur falt jeg for en av Greengate sin sommerkolleksjon, nemlig ei søt kjøkkenmugge. Fin til blant annet vaniljesaus og såklart til blomster. Disse hvite nyseryllikene står lenge som snitt, og er ei skikkelig fin plante. Visst er den søt, både i hagen og innendørs. I hagen har jeg flere tuer, de har alle blitt store og hundrevis av slike små hvite rosetter har blomstret siden juni. Om jeg er flink til å knipe de som blir brune og visne, har jeg de nok gående i blomst ei stund til også. Ikke mange blomster står i blomst like lenge som denne, og det gjelder i høyseste grad som snittblomst også. Herved varmt anbefalt!
Legg også merke til det kjempesøte kjøkkenhåndklet fra Greengate, i samme serie som mugga.























Jeg ble så glad, for dette delikate kjøkkenhåndklet fikk jeg av ei kjær venninne i sommer. Hun har vært i Praha, og tenkte på meg da hun så dette kjøkkenhåndklet fra Greengate. Hun visste jo at jeg hadde anskaffet meg den blåhvite mugga. Så utrolig koselig og omtenksomt gjort, må jo bli glad av slikt da!






















I dag har jeg og minstegutten vært på en liten blåbærtur. Det var ikke overveldende mye bær i skogen, men utrolig hyggelig var det likevel. Vi hadde med oss hjemmebakte boller og noe varmt i koppen, og da pleier det å bli bra. Bollen som bærene ligger i hører til i et Figgio flint bollesett som jeg kjøpte på loppemarked i vår. Søt synes jeg, og veldig kjekt med mange like boller i forskjellige størrelser.




















I morgen er det skolestart, og vår yngste edelsten skal bli ordentlig skolegutt! Det blir spennende, fint og litt vedmodig også. Barnehagetiden er definitivt slutt og jeg vet jo hvor fort årene går når de først har begynt på skolen. Det gjelder å henge med så godt en kan og prøve å være bevisst på dagen i dag, tenker jeg. Dette skoleåret har vi tre gutter på samme skole, blir nok bra.





Ha ei flott uke dere!


Klem Trine

Dagens blomstergleder og sysler

Vi har kommet godt ut i august, og jammen er det utrolig nok et kaldt høstdrag i lufta om dagen. I hagen min er det aller meste blomstret fra seg, men det er likevel mye fint, grønt bladverk å se. Noen av hagens roser er remonterende, så jeg kan fremdeles nyte noen roser, men de fleste har blomstret av og trenger litt tid for å komme med nye knopper. Min filosofi er at jeg vil ha glede av mine blomster innendørs også, og jeg tar meg derfor råd til å klippe av mine dyrebare skjønnheter og har satt i en kopp på kjøkkenbenken. Rosa heter Winchester Cathedral, og er en Austin rose. Det er er ei utrolig vakker rose og de små svevende brudeslørblomstene er med på å understreke rosens delikate fremtoning.





















Den blå og hvite kaffekoppen har stått fremme på kjøkkenbenken ved lykta siden i vår, nesten alltid med en søt blomst i. Jeg liker den så godt, er jo svak for engelsk blått og hvitt porselen, det er utrolig sjarmerende. Ti fine asjetter og tre kopper med skål fant jeg på loppemarked i vår, så utover høsten nå blir det å jakte på dette serviset og prøve å skaffe noen flere kopper, eller noen tilsvarende. Under skålen står det Wood & sons England - gleder meg til loppejakten begynner .





















Jeg kunne godt like å omgi meg med mer planter i blomst i hagen akkurat nå, så da jeg kom over en klematis med masse blomster og knopper til halv pris, måtte den bare bli passasjer i bilen hjem. I dag har jeg hatt noen gode timer i hagen klippet en masse avblomstrede blomstrer og plantet min nye Warzawska Nike klematis. Den tilhører Jackmanii gruppen og jeg har hatt den i hagen før, men prøver nå alstå igjen og gir ikke opp. Utrolig fin farge på den, og om den vil være så snill å overleve vinteren greit, skal jeg love den å være påpasselig med nok vann og næring. Så håper jeg vi to har felles interesser; nemlig opp og frem i rosehagtorntreet jeg har satt den ved.








En klematis jeg faktisk har hatt hell med, er denne hvite Summer Snow. Den er allerede langt opp i det ene prydepletreet og er nå i sin tredje sesong i hagen min.








Det finnes utrolig mange vakre klematis, og denne er kanskje ikke den man lettest mister pusten av, men jeg har blitt så glad i min Summer Snow, voksevillig og frodig som den er. Og jeg liker også godt den fine sommersnøen som legger seg over kvister og greier i treet, og som står så fint til prydeplene i treet.




Da er det på tide å nyte kveldens film sammen med husbonden. Vi har nemlig kjøpt en dvd samling av serien Mot alle vindar som vi har kost oss med i sommer. Sikkert en del som husker den Australske serien fra den gikk på TV tidlig på 80-tallet. Utrolig fin!


Klem Trine

Goder fra hagen

Dagene har vært preget av det forferdelige som skjedde på fredag, hele landet vårt er i sorg. Min dypeste medfølelse til de som er direkte rammet.
Blomstring i hagen innbyr til små hagevandringer, noe som også er godt for å få litt avstand til det man stadig ser og hører gjennom media. Hagen får tankene over på andre ting, og jeg velger nå å se fremover og prøve å normalisere livet.

Jeg har vendelrot (valeriana) rundt omkring i hele hagen, og de fleste er nå avblomstret og klippet ned for at de ikke skal frøformere seg ukontrollert. Men denne staute og høyreiste planten ved terrassetrappen står på sitt vakreste fremdeles. Hver enekelt blomst består av massevis av bittesmå blomster og danner fine blomsterskjermer. Slike som mang en gang har sagt at jeg liker så godt.

Vi har endelig fått på plass terassekrokene på hver side av glassverandaen etter omveltningene her i høst. Jeg har savnet sitteplassene i sommer, å kunne sitte i le for vinden. Det var da vi skulle ha bursdag for eldstegutten i midten av måneden at husbonden innså at vi måtte jo kunne tilby gjestene våre et sted å sitte utendørs om sola skulle skinne den dagen. Det gjorde den imidlertid ikke, men sittekrokene våre har vi fått bruk for og vil få bruk for resten av sommeren. For meg er det iallefall veldig greit å slippe å se terassedeler utover plenen, og en glede å se at de nå er på plass der de skal være, og rekkverket likeså. Til husbondens lille hyllest skal det siest at han var så vis da han bygde terassen vår for 11 år siden, at han lagde disse terassekrokene våre i hele deler, slik at både gulvet og rekkverket enkelt kunne demonteres. Ingenting ble ødelagt og delene kunne settes på plass like hele året etter.




Her en kveld gikk jeg atter en liten rundtur i hagen og kikket litt. Minstegutten ville være med, og selv om det kanskje var i seneste laget for ham, han burde vel strengt tatt ligget med nesetippen under dyna på den tiden, måtte jeg jo la ham få være med mammaen sin og gå og se og lukte på blomstene. Kan synet av fine blomster og de deilige dufter gi ham gode øyeblikk og gyldne barndomsminner, så er vel ingenting bedre.
En av skjærsminbuskene i hagen blomstrer fremdeles med en del blomster i toppen. Da jeg bøyde en kvist for at gutten min skulle få kjenne den herlige duften, knakk kvisten likesågodt. Dermed ble den satt i et lite melkespann og plassert på bislaget. Et hyggelig syn som møter oss på vei inn og ut av huset.




























Austinrosen Eglantyne måtte jeg også vise den lille på hagevandringen vår. Er den ikke helt skjønn?





















Blomster er for meg alltid godt og gir meg noe positivt. Og spesielt når man kan gå med ei lita barnehånd i sin for å nyte dem. Det gir mening. Man kjenner seg rik.


Beste hilsner og alt godt ønskes dere fra Trine