Blomster, blomster, blomster!

Har vært og kjøpt meg noen planter til en billig penge. Denne hvite scabiosa "Perfect alba" synes jeg er skikkelig fin. Den egner seg til å putte ned omtrent hvor som helst fordi bladverket tar lite plass og den tynne stilken vever seg inn i andre litt høyreiste planter. Jeg har flere av denne fra før i hagen min, både i hvit og blå, men jeg liker blomsten så godt at jeg veldig gjerne vil ha flere av den, og til en pris av 19 kroner skulle det la seg gjennomføre ganske greit. Lavendelen jeg kjøpte synes i bakgrunnen.












Så litt fra hagen som jeg har knipset siden vi kom hjem fra ferie. Når finværet er såpass intenst som nå om dagen, blir også blomstringen kortere. Det er flere av sortene som jeg viser som allerede synger på siste verset, og en stadig kniping og klipping av tørt og brunt er nødvendig om hagen skal være fin til enhver tid. Vi har prioritert deilige dager på stranda i det siste, og hagen har atter måtte klare seg selv, så jeg ser at den skulle hatt en hjelpende hånd både her og der når jeg skuer utover.

Stjerneskjerm ses i forgrunnen, ei god gammel plante som har en nydelig blomst om man virkelig kikker etter. Rosa moskuskattost og tjæreblomst (den skarpere rosa) synes i bakgrunnen.







I vår sådde jeg hvit løvemunn. Nå er tiden inne for å få lønn for strevet. Denne heter "Royal pride" og navnet passer godt synes jeg for den er både staselig og vakker. Ved føttene har den bergmynte (oregano), den som jeg hentet fra veikanten, vet dere, og som bakgrunn står den store malurten min med sine grågrønne bladverk.



På tide å gi dere en smalkebit av noe jeg kjøpte i Provence. Ble så glad da jeg fant denne urnen, for en slik var en av de tingene jeg håpet å finne da vi var der nede.
Den lille bysten er egentlig slike ting som jeg ikke pleier å kjøpe, men sammen med urnen synes jeg den er skikkelig fin. Rustikt og herlig patina har de begge og er skjønne minner fra Provence.



Et par velbrukte terracottapotter kjøpt på et mini antivitetsmarked i Antibes.



Selvsådd valmue "Black peony" er flott, er den ikke? Den står godt mot den mørke oktoberbergknappen "Monarda".





Husker dere denne krakken fra tilhengerlasset med møbler som min kjære kom hjem med fra fyllinga? Begynner å bli ei god stund siden nå, men Carl Larsson-benken, som jeg kaller den, er alstå ferdig malt. Nå står den under det største epletreet vårt, og innbyr til en liten rolig stund.




Tjæreblomst og hvit moskuskattost er da ingen dum kombinasjon...



...men egentlig liker jeg kombinasjoner med nyanser av samme farge bedre.



Prydepletreet gir søte små prydepler, og sørger for skikkelig høyde i yndlingsbedet mitt. Nyanser av rosa i form av moskuskattost, stjerneskjerm og tjæreblomst under.

Over til litt blått, nemlig riddersporene mine. I likhet med Mia, har jeg også forskjellige blåfarger blant mine riddersporer. Jeg er aller aller mest begeistret for den lyseste blåfargen, men synes de alle er riktig vakre.





New Dawn blomstrer i rikt monn. Den venter seg en omgang med saksa nå for å fjerne rosene som har blomstret av.
Jeg blir så begeistret av slik frodighet! Den strekker seg både i høyden og i bredden og lurer seg litt innover terrassen også. Fortsett slik du, rosa mi!

New Dawn er ei skjønn klatrerose! Jeg har to store og kjøpte to til i vår, så denne rosen kommer til å sette sitt preg på hagen i årene fremover.




Ha det fint alle sammen og nyt sommerlivet!!! Klem fra Trine

St. Paul de Vence

Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg om ferieturen vår i Europa og Provence, ville jeg laget et helt eget innlegg på bloggen fra St. Paul. Det var et så fantastisk sted og jeg tok så mange bilder fra akkurat denne gamle landsbyen, at den fortjener det.

St. Paul er for meg symbolet på byen på fjellet, så vakker og kneisende stod den der med sine gamel steinbygninger og med bymur rundt, da vi nærmet oss byen. Jo, dette stedet ville vi gjerne besøke, og etter å ha kjørt opp og ned og frem og tilbake temmelig lenge, fikk vi endelig parkert fra oss bilen og kunne gå til fots inn i kjernen av St. Paul. Med sine trange og smugaktige gater var all biltrafikk utenkelig, og dermed ble denne høyreiste by også så idyllisk og med så fredlig atmosfære.

Det er vel stor sannsynlighet for at byen er oppkalt etter denne mannen, St. Paul, som her vokter portalen ut mot kirkegården.

Det var så mye vakre bygninger der og så mye frodige planter som forskjønnet inntrykket enda mer. Og jeg lot meg bedåre og knipset i veg for å lettere kunne huske tilbake...

Et sjarmerende skilt!

St. Paul inneholdt mange små butikker som solgte oljer, duftlys, små treleker, smykker og malerier, samt atelieer. Jeg kjøpte en flaske med Vinaigre et d`Herbes de Provence som nok blir stående på kjøkkenhylla som souvernier. Koselige små butikker som oste av sjarme.

Og det manglet ikke på fine stilleben å ta bilder av for ei som er glad i å svinse rundt med kameraet. Noe som betar meg veldig er rå stein og jern mot nydelige planter som mykner opp det hele. Det fasinerer meg, den kontrasten det er mellom det rustikke og det skjønne og vakre. Det blir en fantastisk helhet! Ta en kikk på noen av bildene under, så skjønner du kanskje hva jeg mener (selv om bildene dessverre ikke greier å gjenskape virkeligheten fullt ut)....

Etter å ha gått og sett og knipset og smilt mot alle inntrykkene, var det fristende å ta en liten stopp i denne søte (ja, i dobbel forstand) butikken. Nå skulle en liten sjokoladebit smake godt!



Et rikt utvalg og du verden så godt som en slik liten delikat sjokaladebit smaker når den er kjøpt på denne måten, over disk i en ekte sjokoladebutikk!



Det siste bildet er til ære for min gode mann. Han ble så begeistret over denne rosa fiat 600 cabriolet "limousine" (ser dere den er forlenget?) som stod parkert i en åpen garage.


Solen og varmen har nådd mange av oss her hjemme også nå, som for vår del, skal nytes både på stranda og hjemme fremover. Det kjennes så godt å få noen dager til med skikkelig sommerliv og det å leve her og nå føler jeg blir viktig. Uansett vær, sol eller regn, så ønsker jeg dere flotte dager med masse glede!!!

Klem fra Trine

Årets ferietur til Provence!

Vi har vært på ferietur nedover i Europa, og hatt en fantastisk tur til tross for et par kjedelige hendelser. Som jeg nevnte i siste innlegg et mitt, så skulle ferden mot Syd-Frankrike foregå i bil med våre tre gutter i baksetet. Det gikk over all forventning med guttene, med god hjelp av dvd-spiller i bilen. De kjedelige hendelsene på turen gjaldt problemer med bilen som gjorde at vi fikk et ekstra døgn i Italia, bare seks mil fra leiligheten vår i Antibes i Provence!

Jeg tenkte å ta dere med på turen vår nedover i Europa, og første stopp er Luzern, en by i Sveits. Både mannen min og jeg er glad i arkitektur og dette huset synes vi så hyggelig ut. Dessuten har det små sveitiske flagg utenfor vinduene, slik at man tydelig ser at dette er et hus i Sveits!

Luzern har Europas eldste trebro som står på påler over elven. I taket på brua er det orginale malerier og tekst helt tilbake fra middelalderen!

På begge sider av brua var det plantet slike nydelige blomsterkasser fyllt til randen med fargerike sommerblomster! Kan tenke meg at broen var omkring 200 meter lang, og med blomster veltende utover på begge sider mot vannet, var dette et nydelig syn!






Helt sør i Sveits bodde vi ei natt i en by som heter Bellinzona. I fjellsiden stod tre gamle og flotte festninger. For guttene våre var det stor stas da de kunne være riddere på egen festning for en kveld!








Kvelden etter kom vi kjørende til en by i Nord-Italia som heter Bordighera. Her spiste vi såklart ekte italiensk pizza og atmosfæren der den kvelden var bare helt herlig!

Fra den koselige plassen der vi satt, kunne vi se ut til den italienske rivieraen!

Så endelig Antibes! Bildet er tatt fra stranda og mot gamlebyen i Antibes. Stranda var skjønn og gamlebyen likeså. Vi storkoste oss begge steder!

Bilde fra ei gate inne i gamlebyen i Antibes.

Murhus med skodder ved vinduene hører med i Provece. Jeg synes det er så vakkert!

I en interiørforretning i Antibes kjøpte jeg nye knagger til badet når det etterhvert skal pusses opp. Vi synes jo det er så moro å kjøpe ting til huset på steder vi har vært, ting som kan gi minner og være med å sette preg på hjemmet vårt. Knaggene skal dere nok få se senere.

En dag var vi i Nice. Herlig strand der også, men den måtte vente. Det var noe annet spennende som skulle gjøres først...

...nemlig antivitetsmarkedet i Nice! Det holdes hver mandag, og var en opplevelse! Masse boder med gamle ting, duker, lamper, smijernsporter og møbler! Se den stigen på bildet, den skulle jeg gjerne ha hatt. Men der måtte vi dessverre melde pass, selv om vi hadde bil nedover. Smijernsport ville skulle jeg også ønske jeg kunne ta med, og kunne godt kjøpt de lampene man ser også. Men så ble det heldigvis lamper med hjem likevel.....hele tre lysekroner kjøpte vi med, to franske og en liten, enkel italiensk. Dessuten en nydelig hvit duk (egentlig kjempestort putetrekk) og en gammel fransk fløtehvit skål. Yippie!!!

Sjarmerende såpeutsalg i ei gate. Her kan man få kjøpt såper i alle regnbuens farger!

Et flott syn med nydelige farger på såpene. Disse var ganske dyre, så det ble ikke noe såpekjøp her. Men jeg kjøpte såper flere steder i Provence, både oppe i fjellet og i Antibes.

Tid for mat etter antivitetsmarkedet og litt shopping ellers. Restaurantene lå på rekke og rad ikke langt fra stranda, og vi fant lett et koselig sted.

Og salaten med tomater og mozerellaost smakte fortreffelig!

Endelig på tide til å teste stranda i Nice, men det ble et ganske "bølgete" bad!

Vi brukte en dag og kjørte innover i Provence. Der oppe er det masse flott natur og se, og min kjære som synes fjell er fasinerende, hadde mange uttrop og utbrytelser denne dagen over stupbratte fjell. Vi spiste provencialsk mat og kjøpte såpe i en liten lansby som heter Coursègoules og ligger 850 meter over havet. Denne dagen tilbrakte vi også flere timer i en fantastisk landsby som heter St. Paul. Jeg tok masse bilder og velger å lage et eget innlegg etterhvert derfra.

Dagene som vi tilbrakte i leiligheten i Antibes bare raste av sted, og snart var det på tide å starte på hjemveien. Vi kjørte den anbefalte Napoleonsruten hjemover, med vakker natur høyt til fjells, men også mange svinger...

Utpå kvelden kom vi oss etterhvert til Grenoble hvor vi spiste en rett som kalles asjette, men der må jeg ærlig innrømme at jeg synes maten så bedre ut enn den smakte.

Den siste natta lå vi i en tysk by i Moseldalen som heter Cochem. Et kjempekoselig sted hvor Moselelven renner gjennom og de karakteristiske brede turistbåtene og fraktbåtene stadig passerer. Og høyt der oppe troner et slott over dalen...

I Cochem var det koselig og stemingsfyllt, dog helt annerledes enn i Syd-Frankrike.

Her var det vindyrking i hver en skråning som gjaldt, og snitzel og apfelstrudle. Det var skikkelig god mat på denne restauranten, og vi hadde et koselig måltid her den nest siste kvelden på turen vår.

Vel hjemme var det så godt å komme hjem! Hagen blomstrer og man kjenner det er spennende å få sett og opplevd litt av den store verden, men det er likevel hjemme som er det aller beste stedet! Heldigvis!