Mai er en av de beste månedene i hele året. Slik føler i hvert fall jeg det. Da har den aller fineste tida begynt, og sommeren ligger ny og ubrukt i nær fremtid.
Ute i hagen vil alt liv strekke seg opp mot sola og vokseviljen er stor. Selvfølgelig er det stor stas når hagen begynner å få farge igjen og det blomstrer litt her og litt der. Jeg blir veldig betatt av alt som stikker opp av bedene nå, og her kommer en liten rundt fra noen av stedene i vårhagen min. Vi starter med løkblomstring i bedet foran terrassen.
Perleblomster kan jeg liksom ikke få nok av, både inne på etterjulsvinteren og ute i hagen i april-mai er jeg helt vill etter blå perleblomster. Og det som er fint, er jo at jeg får flere etter som jeg planter ut de jeg hadde glede av innendørs på nyåret.
Her ses to sorter, den sarte blå er jo bare helskjønn. I bakgrunnen blomster forglem-meg-ei som også er vidunderlig på denne tiden.
En blomst som ser ut som sola selv er denne narsissen, Ice Follies.
I fjor høst satte jeg noen løk og det kan jeg glede meg over nå.
I bedet ved innkjøringen vår blomstrer ruteliljene flittig denne våren som så mange år før. De er standhaftige og trofaste, og i skrivende stund bestemmer jeg meg for at jammen skal jeg sette flere løk til høsten. De jo så fine!
Måtte bare ha med noen av de fine perleblomstene som viser de blå perlene sine i dette bedet også. :-)
Og så! For første gang i hagen på Godager har jeg en julerose i blomst! Jeg har prøvd et par ganger før, men de har nok stått for solrikt og tørt. Men denne synes visst at plasseringen jeg gav dem var bra. Jeg har kikket i ukesvis på knoppen som ble større og større, og en dag slo blomsten ut i en nydelig og delikat hvit skjønnhet med grønn midte. Praktfull! Og flere knopper er på vei - bare å glede seg!
Jeg har en liten gruppe med denne nydelige Mount Hood også. Er den ikke fin? Så kritthvit i både kronblader, og trompeten som stikker ut er så lekker med bølgete kant.
Like ved ble det satt tulipanløk i høst, og jeg kjenner jeg frydes over disse sart rosa tulipanene mot de mørke røde skuddene til den gamle piontua i bakgrunnen. Disse heter Candy Prince og ja, de er jo søte som sukkertøy!
I ei fin emaljert bøtte foran lekestua vokser det nå blålilla stemor. Jeg falt litt ekstra for de blå og lilla fargenyansene på disse, og kjenner det er så koselig å få blomster i krukker og kar rundt om igjen.
Slitte og rustikke materialer møter yndige og sarte blomster. Men jammen er de jo noen tøffinger disse også, de bare ser ikke slik ut.
Det er så mye vakkert nå på denne tiden. Hvor man enn snur seg så får man bekreftelse på nytt liv og at en ny sesong i hagen er i gang.
Jeg lover et snarlig gjensyn fra vårhagen på Godager om noen dager.
Ha det godt så lenge!
Klem Trine