Fin effekt med vakre levende planter mot rustikke potter.
Nærbilde av blomstene som står tett i tett. Denne planta står under takutstikk, får og trenger minimalt med stell og den får faktisk minimalt med vann også. Det må den stort sett greie å skaffe selv fra regnvannet. Men likevel gir den så mye tilbake. Ikke rart den høster mange beundrende blikk når man går forbi. For ei nydelig klatreplante som stort sett lever på luft og kjærlighet, er da virkelig ei plante å anbefale.
Ute i hagen står massevis av forglemmegei. Hver eneste vår de seneste årene har jeg hatt glede av disse yndige hjerteknuserne som sprer seg rundt i bedet, særlig ved terrassen. Sår man de to år på rad, vil de selvså seg etter blomstring begge årene og man får deretter blomstring hvert år. Forglemmegei er jo ei toårig plante som takker for seg etter andre året. Men heldigvis dukker den opp igjen i trofast i hagen årlig og sprer om seg med herlig vårglede. Så mye vårglede at jeg absolutt ikke vil være den foruten.
Det er storhetstiden for steinbedet i enden av hagen. Store flak med teppedannede steinbedplanter i ulike farger og nyanser brer seg utover. Vårfloksen er noe av det jeg har lyktes best med her, men også krypende timian og blåpute er ei god plante i slike omgivelser. Dessuten er det fint å variere med noen mindre busker har jeg funnet ut, og til og med en liten syrin står i denne beplantingen. Den man ser i hjørnet av bildet har stått her i alle årene vi har bodd her, og det virker som den kommer til å forholde seg ganske lav. Det er nok litt skrinn jord for den her, men ingen skal si den ikke blomstrer eller prøver å forevige seg ved å sette rotskudd!
Blåpute nevnte jeg som ei fin steinbedplante. Hvem kan vel nekte for det når man ser nøye på den slik som her?
Flekktvetann har jeg også sansen for. Så villig, lengeblomstrene og lite kravfull den også. Både det varigerte bladverket og den lyserosafargen på blomstene faller i smak hos meg, og siden den trives her i steinbedet er den et kjærkomment innslag blant de mer typiske steinbedplantene.
Da gjenstår å si at du (og jeg også) må huske å nyte det gode som hage og natur gir i disse nydelige maidager. Om man tar seg tid, er det jo masse glede og skjønnhet å hente i alt det vakre som spirer og gror rundt oss! Klem Trine