tirsdag 12. november 2013

Kommodekrok i stua

En liten tur i frisk og solklar luft i dag, resulterte i noen snøbærgreiner med inn i stua. Jeg satte dem i en vase, fikk ordnet en ny brikke på kommoden, tente lys og tenkte som man så ofte gjør når man har gjort en bitte liten endring: Forandring fryder.





Snøbær har noe vakkert, vent og hyggelig over seg. Små runde, hvite perler tett i tett på brune kvister. På kommoden har jeg boka fra Anette Hjerpe, "Lantlig charm" (se gjerne den fine bloggen hennes her). Bokomslaget glir så godt inn i omgivelsene, så det får være med og pryde stillebenet mitt. Den lille hvite kransen er kjøpt på en ferietur i Ebeltoft, Danmark for mange år siden.




Glasskuppelen har blitt vasket slik at den er blank og fin igjen. Jeg har alltid brukt creamfargede lys, men har begynt å bruke litt varmere farger på lysene om høsten. Synes at de gir lunhet og høstfølelse.




Er det noe som gir lunhet i stua denne årstiden, så er det rundovnen vår. Når vi fyrer i den så bjørkeveden knitrer og tenner  lys i høstmørke rom, så gir det en ordentlig god høststemning.





Rundovnen fra Bærums verk er vi utrolig glad i. Vi pleier å si den er et smykke i stua vår, og samtidig som vi synes den er vakker å se på, gir den vidunderlig deilig varme.




Ønsker deg fortsatt fine novemberdager. Det går så fort, snart er julemåneden her. Gleder meg!

Klem Trine














lørdag 2. november 2013

Småbruk i høstskrud

For noen dager siden satt løvet fremdeles på trærne, og det lille småbruket vårt lyste i nyanser av de vakreste høstfarger i solskinnet. På veg hjem fra en tur, knipset jeg noen bilder av mitt kjære hjemsted. Her har vi lagt ned tusenvis av timer, jobbet og drømt, tilbakeført det gamle, forandret og skapt.  




Vi har lagt ned  mye i dette lille stedet, og restaureringen på Godager har blitt et livsstilsprosjekt som mannen min og jeg har sammen. Vi startet som 23 og 24 åringer med masse pågangsmot over å ha fått sitt eget, og har siden holdt på med å gjøre om et lite sted som hadde mistet mye sjarm og nostalgi, til å få sin snart hundre år gamle verdighet tilbake igjen. 



Dette bildet er tatt fra det vi kaller enga. Utenfor hagen har vi en jordlapp som ikke brukes til jorde, men som ungene har trampoline, lager hopp og kjører på ski om vinteren osv. 
fUthuset har vært bolig for både ku, gris og høner opp gjennom årene, nå brukes det som lagringsplass for en familie på fem. Det trengs litt lagring når begge vi voksne er glade i å samle, finne skatter og hente hjem. Man kan jo få bruk for noe en gang, vet du. Mangt og meget av det vi har i huset vårt, er kjøpt lenge før det var klart til å settes i huset, og hatt lagring i uthuset i mellomtiden. 






Uthuset rommer både vedskåle, snekkerverksted, lagringsrom, utedo og gammelt bryggerhus i kjelleren.
Lekestua ble satt opp sommeren 20007, da vi så at minstegutten vår hadde glede av å leke i ei lekestue. Min kjære ville absolutt ikke kjøpe noe ferdigpakke, men lage lekestua i tråd med huset. Jeg vet jeg ikke var så glad for alt arbeidet som måtte til for å lage lekestua oppå alle andre prosjekter vi holdt på med, men jeg er utrolig glad for at den ble slik den ble.




Vimpel i flaggstanga synes jeg er så sjarmerende. Det hører liksom til på et sted som dette.





Blankmispelhekken vår får så fin rødmende farge hver høst. Porten inn til oss står nesten alltid oppe nå som guttene har blitt store, og vi slipper å være redd for veien utenfor. Søyleospen er stor og staselig nederst i hagen. Den ble plantet i år 2000, og rager høyt til værs når man ankommer vårt lille småbruk.





Ha en riktig fin dag!
Klem Trine