Så gikk turen inn på kjøkkenet igjen, som lovet. For de som ikke har fulgt bloggen min så lenge, kan jeg fortelle at kjøkkent hos oss er i heltre, laget av en lokal snekker, akkurat slik vi ville ha det. Det har nå vært kjøkkenet mitt i to år hvert øyeblikk, og jeg er utrolig godt fornøyd med både løsninger og utseende. Jeg bare elsker det, for å si det rett ut! Etter å ha restaurert hus i 15 år dengang, var det duket for nytt kjøkken, det gamle Noremakjøkkenet fra tidlig 60-tallet hadde gjort jobben lenge nok. Vi rev ut bæreveggen mellom kjøkken og spisestue, bygget på en bit også, la nye gulv over hele etasjen og gjorde det hele til et allrom (samtidig ble det laget skikkelig kjeller under huset). Det var litt at av en prosess, men jeg er veldig glad vi gjorde det, og ikke minst at vi er gjennom slitet!
Rosa tulipaner på langbordet er en god fargeklatt i rommet nå, ellers har jeg som jeg nevnte før, bevisst ikke slått til med mye vårfarger enda, men vil gjerne ha de duse, naturlige fargenyansene og rustikke naturmaterialer gjennom vintermånedene.
Langbordet i allrommet er 270 cm langt og 110 cm bredt. Et godt og raust bord med lett plass til 10 personer, 12 om de er ordentlig gode venner. :-)
I vinduskroken står en gammel stol med et hjemmestrikket sjal og ei pute som ble kjøpt i Grimstad for mange, mange år siden. Det er ei søt pute som har ligget bortgjemt ei stund, før den kom frem igjen til kjøkkenbruk.
Ei skikkelig røff terracottapotte står i vinduet. Denne husker jeg godt jeg satt ute og malte blå
en varm vårdag det første året vi bodde her, i 1996. Vind og vær har fjernet det meste av blåfargen, heldigvis, og den fine, rustikke patinaen som potten har er mye finere. Vel, stilen min har iallefall forandret seg...
Ikke tvil om at det går mot lysere tider. Oxalisplanten min som jeg er så glad i, har begynt å komme med nye friske skudd. Hurra!
For meg er dette en hyggelig vinduskarm i allrommet, og jeg synes godt om søte planter mot røffe blomsterpotter, et gammelt melkespann, store kongler, lysbeholdere i nettingmønster, det naturlige og grove mot det skjønne, sarte i fin samblanding.
Den gamle sinkmugga har skilt på andre siden i messing hvor det står 1l (1 liter). Ei herlig, sjarmerende mugge som jeg har hatt en del år nå, men som jeg bare digger fortsatt. Fant plustelig ut at den kunne få huse min nyinnkjøpte pletter i luften.
Ønsker dere alle der ute en fin uke fortsatt! Det går mot vår, og det er godt å tenke på, men enn så lenge, nyt hver en dag!!!
Klem Trine