Når man går litt langsommere forbi plantene og virkelig ser, er det flere fine plantekombinasjoner som har blitt til helt av seg selv ettersom bladene skifter farge nå på sensommeren. Her har noen av akeleiebladene blitt herlig røde og dens bølgete bladkanter er nydelig kontrast mot irisens smale og lange bladverk.
Jeg har fått tilbake en del roser i hagen også og det koser jeg meg med. For meg er rosene hagens ubestridte dronning, selv om pioner er omtrent like verdsatt. Men piontiden er definitivt over. Jeg koser meg med å fortsatt kunne plukke inn ei rose eller to i ny og ne og sette i en liten vase. Rosa under er Louise Odier, ei god Bourbon rose i hagen min som pleier å blomstre trofast helt til frosten stopper den.
På fredag lot jeg et par Louise Odier inngå i en litt større sensommerbukett. Jeg var blitt inspirert av hagebladet Hagen for Alle til å lage buketter, og denne buketten var hyggelig å sette på bordet til helga. Dessuten er det å vandre rundt i hagen med beskjæringssaksa for å finne emner til buketten, nesten halve kosen. En salig blanding av roser, erteblomster, oktoberbergkanpp, valmuekapsler, hostablader, malurtblader, bergmynte og flere andre utgjorde min bukett.
Et lite utsnitt av buketten. Ganske herlig?
Må slå et lite slag for oktoberbergknapp. Dett er den med rødlige stilker og lyse rosa blomsterskjermer som heter Matrona. Denne ,og den vanlige oktoberbergknapp likeså, vil blomstre utover høsten og på langt vei mot jul om ikke snøen kommer før. Denne planten er den jeg bruker å ta inn mest av om høsten, og lar jeg den stå i et glass med vann ei god stund, danner den nye røtter og kan selv bli små planter å sette i jorden. Ei nøysom plante som med sine tykke blader godt tåler tørke.
Erteblomstene mine på pilstativet har endelig fått litt fart på seg. Det er jammen koselig med det som blomstrer slik på ettersommeren også!
I går plantet jeg denne klematisen, Warsawa Nike heter den. Den pynter nå opp i et nyplantet morelltre, Sunburst, og jeg er spent på hvordan utviklingen blir for dem begge. Jeg synes den mørke lillafargen er så nydelig. Det er akkurat som om jeg liker litt mer farge nå på denne tiden av året som også naturen byr på mer farger.
Et par blomster ble med inn også og pynter opp litt i spisestua.
Solhatt er selvskreven i hagen min på denne tiden. Denne er selvsådd og det er jo såklart ekstra moro.
Ein nydelig daglilje står også fint om dagen. Denne heter Katrine Woody (nå håper jeg jeg husker riktig alstå) og er så vakker så vakker.
Såpass at den fortjner å få være med en gang til...
En annen skjønnhet som jeg nyter synet av, er denne lyse blå scabiosa. Helt perfekt!
Nesten så man får tilbake sommerstemningen! Men vent, det er mer høststemning i vente, og det er faktiskt vakkert det også...
Satte en benk som var overflødig nede i hagens lille lund. Jeg ble så hoppende glad for at jeg kom på ideen å sette benken der nede tidligere i sommer (mye rart man kan bli glad av, vet du). Syntes den passet godt inn, og når man setter seg ned der, ser man hagen i et nytt perspektiv. Fint å kunne ha en del sitteplasser rundt omkring i hagen, synes jeg.
Gleder meg til syrinhortensian blir enda større og ruver mer. Fremdeles er den såpass liten at jeg ikke har "råd" til å plukke inn av den.
Eplene henger tett i tett på trærne og vi går og forsyner oss nesten daglig. Det eneste som er dumt er at en del har fått sommerfugllarver på besøk før oss, men slik har det vært i alle år. Vi sprøyter ikke trærne våre, og da får vi larvene med på kjøpet.