Sommerens buketter fra hagen

Jeg før har nevnt her på bloggen, at blomstene i hagen min gir meg masse glede. Det å dyrke frem disse nydelige vekstene, se det spirer og gror, så et lite frø og få ei plante av det, stelle og legge forholdene til rette for at de skal vokse og trives, la det bugne i bedene og ha så mye blomster at man med god samvittighet kan plukke buketter. Det gir meg mening. Og ekstra koselig er det å kunne glede andre ved å skjenke dem blomster fra egen hage.
Jeg har kikket litt på bukettene jeg laget og tok bilde av i fjorårets sesong, og synes det var godt å se blomsterynde nå i slutten av februar.

Det hele starter i begynnelsen av mai, da ble en blåveisbukett fra hagen satt i en av mine favorittmugger.






I den samme søte mugga kom en raus bukett hvitveis og lyste opp på stuebordet. Jeg må nok innrømme at hvitveisen ikke er plukket i egen hage, men i grøftekanten i nærmorådet vårt.

Kan nesten fornemme den gode vårduften fra disse.....

I juni springer mine første roser ut; nemlig pimpernellrosen Totenvikrosa. På et av vårens loppemarkeder kjøpte jeg denne vårgrønne vasen fra Stavangerflint, og de to passet godt sammen.

Denne buketten synes jeg selv ble herlig, da den strutter av høysommerblomster i friske farger. Det var koselig å kunne gi denne til ei kjær venninne da jeg var oppe hos henne på lunsj i sommer.

Pioner, pioner, pioner.... jeg elsker mine lyserosa Sarah Bernhard pioner! Et par-tre stykker av de store blomsterhodene, og man har en hel bukett. Stjerneskjerm er med og underbygger pionenes skjønnhet, uten å prange for mye og konkurrere om oppmerksomheten.

Bare noen stilker med nyseryllik, som er så søte og delikate i all sin enkelhet.

Det er ikke så mye som skal til for å skape deilig sommerstemning. Alt kjennes så sommerlig og godt når sola skinner inn gjennom stuevindet og lyser på de yndige blomstene som står i små vaser under pelargoniumen som strekker seg mot taket. Alle spiller de på samme lag med sine rosanyanser, ton i ton.

Denne sinkmugga krever noen blomster for å kunne fylles, noe pionene klarer uten problemer.

Et hageselskap med venner under epletrærne i august. Erteblomstene sørger for god duft til bordet, ellers brukte jeg både bergmynte, kapsler fra avblomstret valmue, ei sart rosa rose og eplekart for å lage et hyggelig bordpryd.

Det heter seg at det er bedre å gi enn å få, og det opplevde jeg virkelig da jeg gav bort denne sommerbuketten til naboen fordi hun hadde hjulpet oss med katten vår. Oi, så glad hun ble, hun synes den var så fin. Klart man blir kjempeglad selv når man får glede noen slik. :-)

Den hvite store mugga mi er jeg glad i, og den blir ikke mindre herlig med en nydelig bukett lyserosa roser fra rosebusken Martin Frobisher i. Disse kanadiske rosene blomstret i rikt monn utover sensommeren. Jeg måtte grave opp buskene mine når gravemaskinen krevde området, og er spent på om de overlever den dårlige og provisoriske plassen jeg gav dem. Dette er jo generelt svært hardføre og robuste roser, men om det skulle gå galt etter den strenge vinteren, skal de erstattes, for denne rosa må jeg ha i hagen fremover.

I september ville jeg ha skikkelig duftorgie og fargesprakende blikkfang på bordet, og erteblomstene jeg sådde i vår kunne plukkes til en god bukett og lyse opp i vasen av fattigmannssølv.

Masse gode sommergleder har jeg fått ved å ha en hage og dyrke blomster jeg synes er vakre. Gleder meg til den nye sesongen, der nye små og store buketter skal finne veien inn i stua, for ikke å snakke om nye vandringer rundt i hagen med saks i hånd for å plukke inn små blomstergleder man kan sjenke noen man setter pris på.

Klem fra Trine

Vinterlun pause

En herlig søndag formiddag, sola skinner på senvinteren og naturen stråler. Kjenner jeg skal prioritere en liten tur ut på ski med ungene i dag. Jeg er glad for at vi skriver februar, sola begynner såvidt å varme i fjeset, og vi har hatt dagesvis med nydelig vintervær igjen.
Innendørs her på Godager bygges det og ordens det massevis hele tiden, men jeg har noen hjørner her og der som jeg av og til rusker litt opp i og prøver å lage behagelige og trivelige, midt i alt byggerotet. I stuekroken er det lunt og vinterlig, og akkurat som på soverommet liker jeg å bruke saueskinn her også.

Innimellom jobbing i huset, er det godt å ta seg små pauser. Sette frem noen av mine hjemmelagde coockies, tenne noen telys og ta seg en kopp med te.

Glassflasker, fattigmannssølv, smijern og lerkekongler på et gammelt, arvet fat er for tiden bordets blikkfang.

Linputa i sofaen var julegave til meg selv i år. Jeg gjør det hvert år, kjøper en liten ting til Trine fra Fredrikke (navnet mitt er jo Trine Fredrikke). Puta er kjempesøt med ei yndig lita jente med en kurv full av blomster. Den blomstrete puta ved siden av har samme nydelige lillanyanser og de to passer godt sammen. Den har jeg fått av ei venninne til bursdagen min, kjøpt i New York. Koselig!

Over sofaen henger hylla med kongler, hjemmelagd hjerte av kvister og telysglass.

Et nytt og mykt fuskepledd fant også veien hit til jul og myker opp puffen (men jeg innrømme at det ble fjernet fort igjen, jeg vil vente til det meste av støvjobbene er gjort).





En av mine store, gode tekopper har kommet på bordet og nå skal det bli godt med en kopp med chaite. I den gamle rundovnen i stua spraker ilden og varmer godt. Alt ligger til rette for litt kos før man gyver på igjen.
Vel, slik var det iallefall da jeg tok disse bildene for et par uker siden. Nå, ser ting litt annerledes ut.....






I mellomtiden har vi kommet lengre med gulvene i huset. Parketten har blitt revet av, slanger til vannbåren varme har blitt lagt i gulvene og flunka nytt furugulv har blitt lagt. Og så det aller verste; malingen av bengalakk! Det lukter helt forferdelig, river i halsen! Vi har flyttet ut hele fire ganger til svigermor mens vi har malt gulv etter gulv. Men nå er alle sammen malt fire strøk, og vi kan bo hjemme igjen. Hardere og blankere en oxan gulvmaling blir bengalakk på gulv. Vi er så fornøyde med resultatene. Og hvordan det ser ut i stua i skrivende stund, ser du på bildet under. Over helga kommer listene, og så skal møblene og rundovnen på plass igjen. Det begynner å gå seg til for oss her nå, både på stue og kjøkken, og jeg skal nok komme med flere bilder etterhvert. :-)

Strålende vinterklem fra Trine