Blåmalt kjøkkenhylle

Jaaaaaaa, jeg har endelig greid å få til noe som jeg lenge har strevd med; nemlig to bilder ved side av hverandre.(!) Så enkelt egentlig, men bloggmalen min var visst litt smal, så etter mye møye og strev har jeg endelig fått orden på ting her, og resultatet ble ny bloggmal. Moro med litt forandring. :-)
De siste innleggene har handlet mye om hage, noe som nesten er uunnværlig for meg på denne siden av året, men nå vil jeg ta dere med inn på det nye kjøkkenet vårt igjen. Den koselige kjøkkenhylla henger nå på kjøkkenveggen, der den hører hjemme. Hylla er av god gammel årgang og har en orginal herlig blåturkise farge som jeg synes er helt vidunderlig fin.

Det er vel opprinnelig ment å bruke pyntehåndkle i kjøkkenhylla, for å sjule mindre fine ting som henger bak. Men jeg har glede av å sette litt småting oppå den, som ei søt gammel krukke og gamle småskåler, og henge gamle, emaljerte kjøkkenredskaper og ei lykt på spikrene under. For oss betyr det å tilføre kjøkkenet vårt mer personlighet og særpreg når vi tilfører det slike gamle og nostalgiske ting. Ting med sjel.

Jeg kjøpte nydelige dus blå stemor tidlig i vår til å ha ute på bislaget, og har hatt glede av dem helt til nylig faktisk. Men nå har plantene vokst seg så lange og ranglete at de ikke er så fine lenger. Jeg har plukket inn noen blomster og satt i en kaffekopp fra Wegdewood. Dette serviset begynte jeg å spare på i fjor sommer, og synes det er veldig tidløst og fint. Fargene sammen på hylla, blomsten og esken fra Isabella Smith i bakgrunnen er behagelige pastellfarger, og er skjønne som de søteste sukkertøy!

En raus bukett med stemor til langbordet ble det også. Den prikkete lille mugga stammer fra mormoren til mannen min, kjempesøt og sommerlig.





Jeg fortsetter fra kjøkkenet i neste innlegg også.
Ha fine julidager fortsatt! Koselig at du tok deg tid til å besøke min blogg.

Juliklem fra Trine

Midtsommerblomstring

Det er så mye ute i hagen som blomstrer akkurat nå. Det ene høydepunktet etter det andre springer ut i blomst, og pionene er en av dem. Mine pioner blomstrer noe sent, de fleste, men den herlige sukkersøte Rasberry Sunday står i fint flor nå. Jeg synes den er helskjønn med hvit midte omkranset av rosa foldeskjørt, som en deilig bringebæris!

Pioner må bare inn på bordet, iallefall de som vokser i min hage, for de vil jeg nyte også da jeg ikke er i hagen. De er fantastiske alene, men gjør seg også godt i en bukett sammen med fine stauder. På langbordet mitt i kjøkkenet akkurat nå kikker jeg på buketten med pioner sammen med søte stauder som stjerneskjerm (Astrantia major rubra), vendelrot (Valeriana), nyseryllik og duftende sjærsmin.

Sarah Bernhard er som kjent en sentblomstrende pion, og hos meg står alle tuene fremdeles i knopp. Jeg fant en knopp hvor kronbladene var synlige, og den tok jeg såklart med i buketten min. Dermed påskyndes blomstringen og jeg kan nyte synet av den etterlengtede Sarah Bernhard, en stund før tuene ute står i blomst. Skjærsmin og nyseryllik er kjempesøte i seg selv, og derfor passer de så godt til disse dronningene i hagen. Jeg synes de underbygger hverandres skjønnhet og sammen er de helt smask!

Pimpernellrosa Frulingsduft er virkelig i slaget i år. Aldri har den vært så frodig og blomsterrik hos meg som i år, og det etter to skikkelig tøffe vintre! Det er herlig å kikke bort på denne busken i hagen som står helt oversådd med sjarmerende roser. Og ikke minst når jeg går bort til den og kjenner duften den omgir seg med! Skulle ønske jeg kunne sende den gjennom dataskjermen, slik at du kunne få kjenne!

Blomstene er jo så søte også med ulike fargesjatteringer av rosa, aprikos og gul. I bakgrunn står det mørkerøde prydepletreet som heter Royal, en fin kontrast til de sukkertøyfargede rosene.

Det plukkes stadig av rosebusken slik at den kan spre glede og duft inne også.

Vendelrot står høyreiste på tynne stilker over gelenderet og mange flere steder i hagen. Jeg liker jo denne blondeblomsten så godt at de er velkomne til å veve seg sammen med de andre staudene både her og der, selv om jeg må nok passe på å beskjære dem etter avblomstring slik at de ikke sprer seg helt uhemmet.

Det vokser og gror godt foran terrassen om dagen. Akeleier, vendelrot, stjerneskjerm, noen ettårige valmuer som har spredt seg selv og de karakteristiske mørkerøde kløverplantene (en type oxalis), og så ikke minst ruver de kjempestore rosa valmuene akkurat nå (Papaver Orientale "Coral Reef"). De ble sådd for tre år siden.






Det er bare å nyte synet av denne i hagen nå, for hver blomst står ikke så lenge. Kronbladene er som tynt silkepapir og jeg synes den er utrolig flott.

I dag er det lørdag, sola skinner og det er duket for hagesysler i hagen for min del. Jeg har tenkt å gjødsle rosene mine i dag, noe som bør gjøres ved disse tider (og senest 10. juli). I tillegg er det fremdeles en del å ta fatt på, både når det gjelder det videre arbeidet med å rette opp igjen skadene etter gravemaskiner og traktorer i fjor og luke litt (ugresset vassarve synes visst godt om alt regnet som har kommet). Og så har jeg tenkt å sette meg ned i hagen, og ta en stund hvor jeg nyter synet av vakre blomster som gror rundt meg. Det er en viktig syssel det og. :-)

Hyggelig at du tok deg tid til å kikke innom bloggen min. Ønsker deg ei kjempefin helg og kos dere alle som er på Glansdagen i Oslo! Håper på å kunne bli med om det blir en lignende dag senere.

Klem fra Trine

Forsommerblomstring i hagen

Det er forsommer og akeleietid i hagen min. Jeg har akeleier som blomstrer i alle bed, og i flere forskjellige fargenyanser. Store hvite tuer med denne sjarmerende mormorblomsten blomstrer på begge siden av kjellerlemmene ned til bryggerhuset i uthuset vårt. De er selvsådde en gang i tiden for mange år siden, og siden har de tatt seg litt til rette og kan dukke opp både her og der. Der det passer får de lov til å stå og utvikle seg til store blomstertuer med hvite nikkehoder.



Jeg er glad i akeleier, synes de er med og tilfører hagen et sjarmerende og nostalgisk preg. Helt uunnværlige nå på forsommeren, og dessuten er det fine blondebladverket en pryd også når blomstringen er ferdig. Denne mørkerøde nyansen har jeg også flere steder i hagen, og synes den er nydelig. Jeg er ikke sikker på navnet på denne, men det er kanskje noen som vet?




Nora Barlow heter iallefall denne akeleien, og jeg synes den er et syn hvert eneste år. Jeg har store bestander med madammen, og synes kjolen hennes i rosanyanser er utrolig fin.

Yndig, søt, sjarmerende....

Syriner er en annen plante som preger hagen akkurat nå. Jeg har hvite syringer
(Mme Lemoine) og syriner i flere lillanyanser i hagen, både vanlig syrin og podet syrin. Syrinen på bildet er en vanlig syrin, og setter derfor en del rotskudd. Det gjør ikke podet syrin. Denne har på noen år vokst seg til en ganske stor busk. Akkurat denne syrinen synes vi er ekstra artig å ha i hagen, fordi dette er rotskudd fra en av de opprinnelige syrinene som stod her da vi overtok det lille bruket Godager i 1995. Dessverre og akk og sukk så ble disse fjernet fordi vi fant ut vi skulle ha hekk, men hadde det vært i dag, hadde jeg aldri gjort det. Den gang hadde jeg ingen kunnskap om hage og om hvilken hagestil jeg likte.

Bak stakittgjerdet ved steinbedet som går på oversiden av hele hagen, står en podet syrin som heter Syringa Charles Joly. Den har fått stått noen år den også, husker jeg kjøpte den for kr 52 på sensommersalg hos Plantasjen. I steinbedet blomstrer pinsenellik nå med rosa, herlig duftenede små blomster. Denne planta har jeg fått av gamle naboer der jeg vokste opp, og den herlige eldre dama kalte den for Atlungstad. Vet ikke om det er en lokal variant eller om det er det riktige navnet (Atlungstad er en staselig gård ikke langt herfra).

Ved bedet langs innkjøringen så det slik ut for noen dager siden. Treet er en rosehagtorn, men det blir nok ikke mye roseblomstring på treet i år, har bare såvidt sett noen små røde blomsterklaser. Ellers er den blålille toårige dagfiol i blomst, som jeg sådde i fjor. Den hvite er skogsymre.

Skogsymre har jeg hørt noen si at de er så aggresive at de nesten kvier seg for å ha dem i hagen, men min erfaring er at dette er ei kjempesøt gammel staude som jeg ikke ville unnvært her hos meg. Nydelig hvite blomster som starter blomstringen på våren og inn i forsommeren. Den sprer seg godt og man bør kunne gi dem litt plass, og om ei plante skulle dukke opp litt i utkanten av der du har tenkt, kan man enkelt rykke dem opp, og plante dem sammen med de andre. Se så godt de gjør seg når de er mange sammen...

I samme bedet vokser også de mørke røde akeleiene mot mørke røde knopper av pioner. Lekkert sammen! Pionene har jeg skrevet om flere ganger før også, dette er den gamle piontua som har stått her i mange tiår og vitner om beplantningen før vår tid her på det lille småbruket.

Samme type akeleie mot en klokkebusk i samme mørke rødnyanse. Også dette er en heldig sammenplanting om man liker å plante ton-i-ton.

Duftende og frynsete pinsenellik finnes også her. De står i fullt flor til pinsehelgen.

Hos oss står flaggstange høyreist og hvitmalt med vimpel i toppen hele året. Vi har et kjempestort flagg som heises på merkedagene, ellers er det vimpelen i Norges farger som vaier i vinden

Like ved flaggstanga står et av de staslige epletræne, akkurat her i blomst som det siste av epletrærne våre som blomstrer. Vi tror dette treet er av typen Lobo.

Nå blomstrer den kanadiske rosa Therese Bugnet også. Å, så herlig det var å kjenne roseduft igjen! Jeg plantet denne i fjor, og tidlig i vår stod den med knopper. De ser veldig mørkerøde ut i knopp, men når knoppen utfoldes blir blomsten nydelig rosa, og med fin duft. Det virker som om hver blomst ikke lever så lenge, men til gjengjeld er det mange knopper.
Det har vært litt leit med rosene de siste årene, med så streng barfrost de to siste vintrene. Det merkes godt blant noen av rosene rosene, noen er små og tufsete og flere store rosebusker er mye mer glisne enn vanligvis. Therese Bugnet har også fått noe medfart for den er ikke omfangsrik som den skulle vært, men noen få greiner rager godt over bakken og ser ut til å vil opp og frem her i verden. :-)

Yndefull og søt er den virkelig denne Therese. Hun har også behagelig duft og jeg håper virkelig å få beholde henne i hagen i mange år fremover. Jeg har funnet ut at jeg satser på skikkelig vinterherdige roser fra nå av. Slutt er det på klaseroser, og nesten slutt på Austinroser for meg. Vel, jeg kunne ikke dy meg for å prøve Mary Rose enda en gang, hun har jeg hatt mye glede av i mange år, og vil så gjerne fortsette med det. Det samme med Borbonrosen Louise Odier, jeg har kjøpt et nytt eksemplar etter at den siste store gav opp denne vinteren. Snufs, vedmodig er det med så mye blomsterrikdom som hun har gitt de siste 8-10 årene. Ellers satser jeg på kanadiske som er gjenblomstrende, og Albaroser som er historiske engangblomstrende. De er et must for meg. Vil gjerne høre om andre har erfaringer omkring roser.... :-)

Så til noen hvite søtnoser som står vakkert der ute i høljeregnet i skrivende stund. Vendelrot (Linaria) har jeg så sansen for. Like nydelig i knopp som den er i blomst. Knoppene har mye rosa i seg, men når blomsten er helt ute er den temmelig kritthvit. Jeg liker så godt skjermblomster og disse har jeg hentet fra grøftekanten like ved oss. I fjor var sluttsesongen i hagen så som så pga alle gravemasinene vi hadde i hagen, og de formeringsgale villstyringene fikk stå i fred og frøformere seg. Derfor har jeg gleden av temmelig mange av disse i hagen i år, men det er bare hyggelig. Vi man holde dem under kontroll er det bare å beskjere blomsten før de rekker å gå i frø.

Vendelrot har vært brukt og brukes vel noe fortsatt i legemiddelbransjen, blant annet mot søvnvansker.

Storkonvall tenkte jeg for noen år tilbake at jeg ville fjerne fra hagen min, kan du skjønne det? Nå synes jeg den er skikkelig fin og den gamle planten hører såvisst hjemme i en gammel hagen som min.

Snøballbusken plantet jeg sommeren 2009. Den skal bli en busk på 1,5-2 meter etterhvert, og det gleder jeg meg til. Den skal få den plassen i bedet den trenger (tror jeg da) og jeg forestiller meg hvilket syn det vil bli når den er oversådd med alle de nydelige hvite blomsterballene. Busker i staudebed er en fin ting, det skaper volum, høyde, frodighet og variasjon.

Vakker, vakker, vakker....

Ønsker deg ei herlig pinsehelg!

God blomsterklem fra Trine

Hagekikk i mai

Vi er der nå, tiden man lengter etter gjennom året. Det er ei herlig og travel tid, og ekstra mange gjøremål har vi nå i denne byggeperioden her på Godager. Min gode mann er flittig som bare det med hammer, sag og drill, og husfruen må jeg si gjør så godt jeg med alt det andre som trenger en hjelpende hånd, både ute og inne. Tiden har ikke strukket helt til, og om jeg ikke har fått gjort det jeg pleier i hagen på denne tiden av året, prøver jeg å si til meg selv at det er ingen krise, det vokser og gror likevel, og mye vakkert er på veg opp av jorda.
Pionene har alt kommet langt, og knoppene blir større for hver en dag. Ser så frem til piontiden, men flotte er de, helt fra de bryter seg opp av jorda som små røde spyd.

Nederst i hagen, nede mot jordet, har vi en liten hagelund. Der vokser bjørka som vi plantet på bursdagen min i september år 2000. Den har blitt ei fin og fyldig hengebjørk på disse årene, og har en god miljøeffekt i hagen ved å skjerme for innsyn og være med å danne en legvegg mot jordet.









Under bjørkestammen vokser blant annet bispelue med massevis av spektakulære rosa små blomster.





Blomstringen til bispelue går jeg som regel glipp av, da blomstringen er såpass kort og ofte blir borte i vissent bladverk fra i fjor. Men i år fikk jeg det med meg! Utrolig vakre disse små rosa og hvite blomstene med litt bustete kremgul midte.






I den lille hagelunden vokser også påskeliljer. De glinser jo nesten som gull i vårsola.





Jeg har merklignok mye mindre løkblomstring i år, enn tidligere. Krokus, snøklokke og narsisser har uteblitt og er dypt savnet i vårhagen, men en del av perleblomstene er trofaste. Søte, lubne og himmelblå blant bladverket til stjerneskjerm.





Fritillaria meleagris, ruteliljen, er en av de trofaste knollene gjennom mange år, og heldigvis er den på plass også i år. Både hvite og rutete står med vakre, hengende hoder fra spinkle stilker.







Prydepletreet Kobendza står i fullt flor nå, greinene er inhyllet i ei rosa blomstersky. Å, så fint, så takknemlig og overveldende!







Frukttrærne er et syn i området nå, og her hos meg står de gamle, krokete trærne i sin vakreste skrud. Jeg synes det er et syn som man ikke blir mett av, ulike rosanyanser på knopper, hvite utsprugne blomster mot rustikke brune greiner, det er like fasinerende hvert eneste år.







Dette synet er bare å nyte mens det står på, epleblomstring i hagen er en kort og herlig lykkerus.







Småhjerte er ei staude jeg er glad i. Den dekker et større område under rosebuskene på roseringen, og blomstrer fra tidlig vår til langt på sommeren.

Og så auriklene, da. Så fine fløyelsmyke og burgunderrøde med hvitt pudder på de lysegrønne bladene. Ei ekte oldemorplante som er verdt å dyrke.

Hagen har masse å by på, men jeg gleder meg til jordhaugene er vekk, hjulsporene etter gravemaskiner er fylt igjen og jeg har fått gitt alle mine kjære grønne skatter beskjæring og stell som de har krav på. Heldigvis er det så mye nydelig å hvile øynene på, gamle bekjente som trofast vokser villig opp, gleder å legge merke til, akkurat nå.

Ønsker deg noen fantastiske vårdager, nå mot slutten av mai. Klem fra Trine

Blogg-bursdag!

I disse dager har jeg har faktisk blogget i fire år! Det begynner å bli en stund siden jeg litt famlende tok bestemmelsen for å kaste meg ut i bloggverdenen, og det har vært udelt positive erfaringer. Jeg har på disse årene fått kontakt med mange herlige jenter rundt omkring i Norge som deler min entusiasme og lidenskap for interiør og hage, jenter som gir meg gode og varme ord gjennom kommentarene sine, som gir meg glede og inspirasjon, og ikke minst selv inspirerer meg med gjennom sine fantastiske blogger. Min lille filosofi er fortsatt at at dette med blogging skal være et overskuddsfenomen for meg, noe jeg gjør når jeg har tid og lyst. Jeg er bevisst på at i en travel hverdag med alle dets gjøremål, så skal ikke bloggen være noe jeg trenger å føle på dårlig samvittighet for. Og det er kanskje litt av grunnen til at jeg er her fortsatt, etter fire år! Jeg vet iallefall at det som jeg får av dere, kjære bloggvenninner, er utvilsomt en av hovedgrunnene til at jeg fremdeles er her! Derfor får dere en liten bukett hvitveis av meg. Et vakkert symbol på vår og glede. Jeg satte den på en blåmalt gammel kjøkkenstol foran den snart 100 år gamle teglsteinmuren på kjøkkenet vårt.

Tusen takk igjen, for alt det gode jeg har fått gjennom disse årene, både gjennom bloggene deres og ikke minst det som dere har gitt direkte til meg her på Trines hus og hage. Det er jo dere som gjør at blogging fremdeles er morsomt, og jeg kommer til å kose meg videre, med å gi og få.

Ha en flott helg!

Varm klem fra Trine