Vårlig i stua

Etter to blomsterinnlegg utendørs, må vi vel krype til korset som det heter og ta turen innomhus igjen. Foreløpig er det ikke så mye spennende å by på ute, så det gjelder å skape seg noen koselige blikkfang inne. Som et forsøk på å ta våren med meg inn, har jeg tatt inn en bukett kvister fra plommetreet vårt og satt i ei emaljert kanne i glassverandaen.





Se, nå kom jo sola også! Plommekvistene står lyst og solrikt her, så jeg håper de etterhvert vil komme med små, hvite blomster.
Glassverandaen er et veldig kjært rom i huset vårt. Det er et av de rommene som det har vært nedlagt mest jobb med, og som i årevis ventet på restaurering. Om du har lyst til å kikke litt mer på glassverandaen vår, kan du jo ta en titt her.

Kløverplanta fra ei venninnes oldemor har vært på bloggen min før. I år er den større og frodigere enn noensinne, og allerede nå byr den på blomster. Det er faktisk nesten en måned før den fikk sin første blomst i fjor. Det kjennes ekstra kjærkomment med noen få spede blomster når man har passet på, stelt og overvintret planta gjennom en lang og kald vinter. Jeg tar blomstene tas som et tegn på belønning for omsorgen.

Om jeg skal ha noe særlig mer blomstring å glede meg over, blir jeg nødt til å kjøpe litt nå. Jeg har så glede av å ha blomster rundt meg, og vårblomstene finner sted til hjemmet mitt en etter en for tiden.
Ranunkler har jeg faktisk aldri hatt før, så det var på tide! Nydelige var disse, og de var koselige å komme hjem og pynte til helg med.

Jeg klippet av en og satte i en liten vase og vasen står på en nydelig keramikkbrikke, egentlig ment for å beskytte duken for kaffe- eller tesøl. Mine nyervervede koppbrikker har nydelige pioner i urne som dekor, og de franske ordene Maison des Jardins som betyr husets hage, synes jeg passer ganske bra.

Så ble det helgefint med ny blomst på bordet! Men det var for to uker siden... Til tross for omhyggelig påpass, så måtte jeg til slutt gi tapt. Ranunkler er ei plante som trenger mye vann og tåler ikke tørke. Det har jeg iallefall lært.

I skrivende stund ser det slik ut på stuebordet. Jeg skar av noen stilker fra ei fylt flittig lise som jeg har klart å holde liv i denne vinteren, men som har godt av å forgreine seg mer. Mitt håp er jo også at disse stiklingene skal få røtter, men jeg har ikke hjerte til å fjerne blomster og knopper, slik man egentlig bør da. Jeg håper på ja takk, begge deler - både blomster og røtter!

Et hjemmelagd reir med litt dun og egg i er en av påskens pynt her i huset. Et skikkelig vårsymbol, så enkelt, men også jordnært og trivelig. Kvistene og de brunprikkete eggene blir herlig kontrastfylt mot krystall, glass og prismer.

Nå ser jeg frem til påske. Det skal bli koselig. Ha ei riktig god uke alle dere som leser min blogg! Klem fra Trine

Vår- og forsommermimring - del 2

Her kommer fortsettelsen på blomstermimringen min fra hagen de tre siste årene. Jeg har ganske mye å by på av blomsterbilder egentlig, men tanken var å begrense litt og vise vår- og forsommerhagen fra april, mai og juni. Jeg har ingen typisk vårhage, men synes hagen vår er finest fra andre halvdel av juni og en måneds tid fremover. Det er da pionene og rosene blomstrer i hagen, samt mange av staudene og prydbuskene som jeg setter pris på.
Jeg bor på østlandet i herdighetsområdet H4-H5 og hagen ligger sørvendt til. Min kjære trofaste leser Britt fra Trondheim spurte meg om dette og det er muligens andre også som synes det er interessant å vite litt mer om hagen. Jeg har omtrent 1,5 mål å boltre meg på i hagen, mens selve det lille småbruket vårt er 7,6 mål.

Som jeg skrev i det forrige innlegget, så gleder jeg meg enormt til hagelivet setter inn igjen. Det er virkelig herlig å kjenne hvordan sola varmer og merke snøen må vike for vårens inntog. Men ennå ligger hagen med et hvitt dekke, og det er godt å finne frem noen bilder og drømme seg bort litt. Skjønner det er flere som har behov for slikt. Takk for alle koselige meldinger fra forrige innlegg. :-)

Jeg sluttet del 1 av mimreinnleggene med vårblomsten forglem-meg-ei og lammeøre. Her er lammeøre sammen med en annen herlig vårblomst som jeg har flere steder i hagen min, nemlig skogsymre. En blid og florlett blomst på tynne stilker som liker å frøså seg og bli mange. Gjerne for meg!

Skulle ønske jeg hadde det slik ved inngangspartiet akkurat nå. Herlige narsisser og blå stemor i ei slitt trekasse. Litt tålmodighet nå, så kan man snart starte plantingen av noen slike hardhauser som tåler noen minusgrader.




Ah, skjønn stemor med helt nydelig blåfarge!









Blodbeger er det noen år siden jeg hadde. Det er jo egentlig ei herlig plante med lange ranker av mørke røde blomster. Kan fint plantes ute i hagen og klatre i et klatrestativ også.

Se så fin den er! Jeg lurer på om jeg har noen frø i kjøleskapet, og de kan sås nå. De trenger litt tid for å spire.

Jeg er kjempeglad i mine akeleier! Jeg vet ikke navnet på alle disse sortene, og mulig noen av dem har krysset seg også, slik akeleier har lett for å gjøre. Her er iallefall minst fire ulike sorter, både hvite og mørke røde (nesten svarte), blå med hvit rand ytterst og rosa med hvit rand ytterst.

Her er akeleien Nora Barlow som jeg også har sådd selv. Jeg synes de er utrolig koselige blomster! Kjenner jeg gleder meg til gjensynet med disse!

Fylte hvite petunia, kjøpt på jentetur til Kjøbenhavn. Skulle tatt frø fra disse, vet du, så hadde jeg kunne hatt dem i år også. Vel, som en trøst får jeg si at noen planter er til for å nytes der og da. Kanskje jeg får tak i nye også...

Når kveldenog mørket kommer i begynnelsen av juni er det både vakkert og stemningsfult å tenne levende lys ute. Da gjelder det å ha mulighet for å sette seg nedpå ei stund og gripe øyeblikket.

Astrantia major eller stjerneskjerm er ei fantastisk plante. Jeg har hatt den i hagen noen år, og synes den passer godt i en gammel eplehage som hos oss. Stjerneskjerm er jo ei gammel mormorplante, lettstelt og hardfør, og med vakre blomster. Den er absolutt ikke prangende og jeg synes den passer fint til blant annet roser. Jeg har to farger både den som heter astrantia major rubra, som er litt kraftigere rød og denne du ser under som er mer grårosa i fargen. Stjerneskjrm liker også å frøså seg og det har den fått lov til det en del hos meg. Jeg klipper den ned når den begynner å se litt pjuskete ut og den belønner med en ny, men mer sparsommelig blomstring. Det flikete bladverket er også kjempefint.

Når de gamle krokete epletrærne på det lille bruket vårt står slik i blomst, ja da er det vakkert i hagen. Mannen min sier at det er aller vakrest da, og jeg er langt på veg enig med ham der og da, men klarer ikke helt å glemme mine roser og pioner heller.... ! Kort og intenst er epletrærnes blomstring. Helt bedårende forsommerromantiskt!

Det er godt å vite at vi har våren og den lyse årstiden foran oss. Snart påske, og etter påske vet vi jo hvor fort det går mot sommer. Men jeg må stadig også minne meg selv på det å være til stede her og nå. Gripe hver eneste dag og prøve å gjøre det beste ut av den. Men en mimrestund bakover og fremover er lov. Det er godt!
Vårklem fra Trine

Vår- og forsommermimring - del 1

Lengselen er stor hos meg nå. Jeg gleder meg og lengter så etter å kunne begynne ute i hagen, og det å kunne se det komme nytt liv opp av jorda og blader på trær og busker. Hadde jeg bare kunnet trylle, så skulle ski, staver, og akebrett som står på tunet utenfor vært ryddet langt inne i uthuset. Slikt utstyr var det ingen som hadde bruk for lenger... (til tross for at jeg har hatt større skiglede denne vinteren enn jeg noen sinne har hatt! De siste ukene har jeg til og med hatt noen av treningsøktene mine på ski. Det er ikke helt likt meg...)
Som for å prøve å bøte på lengselen, har jeg kikket gjennom hagebildene jeg har tatt de siste årene. Det er herlig å se igjen de kjente og kjære plantene i hagen, dog kun på skjermen så lenge. I dag deler jeg derfor litt av vår- og forsommerhagen hos meg med dere. Bildene i mimrestunden er i salig blanding fra de tre siste årene .

Når man ser nærbilde av denne Geranium sanguineum striatum (blodstorknebb) er det vel ikke noe rart jeg synes den er helt bedårende. Den er sart og nydelig, både i farge og utforming. Når den samtidig egentlig er en tøffing og brer seg til ei stor tue med drøssevis av disse yndige rosa blomstene og finflikete bladverk, så er den helt herlig å ha i hagen. Om jeg er flink til å knipe av frøkapslene (som forøvrig ligner på et storkenebb, derav navnet), vil den blomstre i lang tid. Jeg er så glad i denne Geraniumen og har den flere steder i hagen.

Tenk når prydepletrærne og epletrærne begynner å blomstre igjen! Dette unge prydepletreet heter Malus Kobendza og ser ut som en liten rosa sky når det står i fullt flor!

Dette synes jeg også var et koselig gjensyn. Valeriana eller vendelrot som den heter på norsk har jeg hatt i hagen de siste tre årene og vil ikke være den foruten. Jeg kjøpte den første planta da jeg var med staudeklubben på hagevandringstur på Toten. Vi var på en gård som også solgte en del stauder. Etter den tid har jeg jo funnet ut at den faktisk vokser bare to hundre meter nedenfor der jeg bor, og har vært nede med trillebåra og hentet meg enda mer av planta. Jeg har lært at den frøsår seg svært så godt, men min erfaring så langt tyder ikke så mye på det.
En bukett med vendelrot i et liters sinkspann på et lite bord på terrassen en solrik dag i juni. Ganske så hyggelig! :-)

Den herlige klematisen ved bislaget blomstrer like rikt og vakkert hver eneste vår. Jeg er fremdeles usikker på hva den heter, om det er en rosa alpeklematis eller om den heter noe annet. Vil gjerne ha tilbakemeldinger fra dere om noen vet råd. En skikkelig fin velkomst gir den iallefall til den som kommer hjem til oss.

I fjor hadde jeg en liten bukett pioner på terrassen allerede i mai måned! Da hadde vi nemlig vært på jentetur til Kjøbenhavn og kjøpt med oss herlige, vakre pioner hjem. Vel, noen av oss. Disse fikk jeg av ei venninne fordi jeg ikke hatt kjøpt meg meg noen, så i år skal jeg jammen handle avskårne pioner med meg hjem!

Til og med rose hadde jeg i blomst i mai. Den vakre portlandrosen Jaques Cartier var herlig å lukte på flere uker før noen av de andre rosene hadde tenkt å starte sin blomstring. Jeg har den stående på terrassen fremdeles. Den står plassert i snøen med en striesekk over seg, men jeg bør vel ikke ha så høye forventninger så kaldt som det har vært i vinter. Men jeg har jo et lite håp da...

Bedet ved innkjøringen vår med den gamle piontua med ungt mørkerødt bladverk ved lyktestolpen. Senere blir bladene grønne og tua gir mørk magentafargede blomster i hopetall. Til venstre står hvite skogsymre på lange tynne stilker.

Å, dette er noe jeg gleder meg til. Ganske tidlig på våren kommer forglemmeiei i bedene mine. Særlig i bedet foran terrassen har jeg massevis av disse søte små blomstene, og jeg har planer om å skaffe meg enda mer. Man blir jo bare glad av å se dem, både av fargen og de nusselige blomstene. Jeg klipper ned bladverket etter blomstring og de har fått frøsådd seg, snart synes de ikke når stauder og roser i bedet tar til å vokse. Her har forglemmegei selskap av søte lammeører. Jeg synes de to kler hverandre veldig godt!

Jeg har massevis av koselige blomsterbilder fra de siste sesongene. Planlegger å komme med enda et mimreinnlegg litt senere i måneden. Så hvis du er glad i blomster og gleder deg storlig til våren, så vil du kanskje følge med videre? Klem Trine

Vinter - mot vår!

Det er vinterferie her hvor jeg bor, og jeg er så heldig at jeg kan nyte noen roligere dager hvor man slipper de fleste rutiner og senker skuldrene noen hakk. Det kjennes veldig godt og jeg føler meg priviligert akkurat her og nå hvor jeg sitter med tente stearinlys på bordet og ved som spraker og knitrer i rundovnen. Ute laver snøen ned, og det er fremdeles ordentlig vinterkaldt ute.





Det er så godt å kunne ha litt tid til å gjøre noen av de tingene man virkelig liker. Som å sitte i godstolen med lammeskinnsfellen i ryggen og kikke i gamle og nye interiørblader og ikke minst hageblader og bøker, eller strikke litt. For noen uker siden startet jeg på en brun vinterkjole til meg selv. Jeg har bare strikket klær til ungene, aldri et ordentlig plagg til meg selv, og er veldig spent på hvordan kjolen vil bli. Jeg tenker å lage min egen variant i forhold til mønster med volang nederst og lange ermer med volang der også. Tror og håper den blir riktig fin da! :-)

I går hadde jeg den store stiklingdagen som jeg pleier å kalle den. Det har blitt fast tradisjon for meg at jeg tar stiklinger av pelargoniene mine en dag i vinterferien. Det ble tjue stiklinger av pelargoniene Mårbacka og Mary (enda sartere rosa), en broketbladet pelaroginum (bildet) og to typer duftpelargonium. Den ene har jeg fått gjennom staudegruppa og er ekstra spent på hvordan den blir.

I tillegg tok jeg en stikling som jeg aldri har prøvd før. Jeg leste i et hageblad at St. Paulia er fin å ta stiklinger av, og siden jeg akkurat nå har en så fin sart rosahvit St. Paulia på stuebordet, kunne jeg gjerne tenke meg å oppformere denne planten. Jeg skar rett og slett av et blad og satte det i ei potte med såjord. Potta står nå lyst og litt kjølig sammen med de andre pottene med stiklinger. Det hadde vært artig om den ville rote seg og jeg fikk ei ny søt plante med så skjønne blomster.

Det er så herlig nå som vi merker at sollyset er sterkere og det er lyst lenger på ettermiddagen. Snart skriver vi mars og den første spede våren er over oss. I glassverandaen får jeg et snev av vårfølelse når jeg kikker på pelargoniene som jeg har tatt ned etter overvintring. Dagslyset siles så fint gjennom bladverket, og nye skudd har såvidt begynt å bryte frem. Jeg kjenner jeg gleder meg til kommende tider!

Ønsker deg ei fortsatt fin uke, vinterferie eller ei! Klem fra Trine

Gode stunder!

Det er fredag og jeg har hatt fri i dag. Deilig å kunne ta det litt med ro en morgen i uka, både for minstegutten og meg.
Fredag betyr som regel en del ordninger i hus og heim hos oss, og etter at det meste var unnagjort i dag, reiste jeg ned og kjøpte noen nye blomster til helga (ja, nå har jeg begynt...) Så var det alstå duket for lunsj i sofakroken og Lev Landlig som kom i posten i går.







St. Paulia har visst fått sin renessanse. Det er faktisk årevis siden jeg har hatt en blomst ved navn St. Paulia i stua vår, men da jeg så denne hos blomsterforhandleren, var valget enkelt. Sart rosa som jeg er så svak for og med søte rysjer ytterst på kronbladene. Så søt som bare det og en koselig gledeesspreder i forhåpentligvis mange dager fremover. Den rustikke engelen fra Frankrike passer på at det hele ikke bare blir skimmer i glass og prismer og søte rusjer, men litt røffe materialer også.






Med en rykende varm kopp te, som vel kan betegnes som temmelig raus også, kjenner jeg den gode fredagsfølelesen sige innover kropp og sjel. Slike stunder med te, et godt blad og trivsel rundt meg er så dyrebare stunder for meg i en ofte så hektisk hverdag.







Når bladet Lev Landlig dumper ned i postkassa mi ligger det virkelig ann til noen slike stunder. Jeg liker det bladet så godt, koser meg med artiklene og det er noe med det norske, landlige, og hyllest til det nostalgiske ved bladet som tiltaler meg.
I fjor på forsommeren var vi så heldig at vi fikk besøk av Lev Landlig hos oss på det lille småbruket vårt. Det var virkelig en kjempekoselig og spennende dag! Nå er det ikke så lenge før våren gjør sitt inntog igjen, og jeg er selvfølgelig veldig spent på hvordan repotasjen ble...






En nusselig Primula i sukkersøt rosafarge var heller ikke til å gå forbi da jeg gjorde mine små innkjøp, og liver nå opp på kjøkkenbordet.
Da gjenstår bare å si: Ha ei fantastisk god helg!!! Klem fra Trine

Blomstrergleder med gammel sjarm - og til ettertanke

Egentlig skulle jeg lage et lite mimreinnlegg i dag, og kikke på lekre blomsterbilder. Jeg var nemlig på inspirasjonsdag med staudeklubben i går og ble jo såklart deilig inspirert! Men så har det blitt noe tull med bildene fra i sommer så mimreinnlegget får komme senere. Likevel måtte det bli noe med blomster i dag, selv om jeg ikke har så mange blomsterbilder å by på.

Jeg har ikke kjøpt særlig mye blomster etter jul, vet at når lakker enda mer mot vår så er jeg ikke til å stagge, så jeg har prøvd å være litt forsiktig nå. Men littegranne farge og gleder på bordet må man bare ha. I hvertfall er jeg sånn.
Tulipaner er det lenge, lenge siden jeg har hatt i hus, men disse ble jo søte i ei gammel krakelert mugge jeg har. Jammen har det en del å si hva man putter blomstene i også. Jeg satte dem først i et staselig norgesglass og ble ikke helt fornøyd med det, men du så mye finere det ble da de fikk plass i ei slik herlig mugge!







Fylt ildtopp med herlige hvite, fylte små rosetter og masse knopper som lover videre blomstring! Vårlig og skjønt i mine øyne!



Blomstene på mitt gamle kjøkkenbord, kledd med en gammel duk som noen har sittet og sydd møysommelig for mange tiår siden. Gamle tekstiler er virkelig skatter som jeg nyter å ha i hus! I kjøkkenvinduet står den gamle kaffekverne vi kjøpte i Lillesand for noen år tilbake, og ved siden av har et sausnebb i stråmønsteret fra Egersund fått plass. Det er jeg så svak for, og synes jeg gjorde et herlig kupp da jeg kom over det på loppemarked for et par år siden. Jeg har et par skåler i samme mønster, og som du ser er de koselige som fat til kubbelys. Alt på bildet har gammel årgang utenom potta til ildtoppen, den kjøpte jeg ny selv om det også begynner å bli ei god stund siden, så blir det jo ikke på samme måten. Jeg simpelthen elsker de gamle tingene. De har så mye større verdi og sjarm for meg enn mye av det jeg har som er av nyere dato.

Det har vært en helt vidunderlig vakker vinterdag i dag. Når jeg kikker ut av vinduet ser jeg snøen ligger som et vakkert mykt teppe i hagen, der den ligger urørt av barnetråkk vel og merke. Sola har skint i dag og det har glitret masse små diamanter i snøkrystallene. Utrolig flott syn!
Det er søndag siste dagen i januar og jeg har gått og sunget på en sang om å ta vare på dagen i dag. Javisst stunder jeg mot vår og blomster, men så vet jeg også at det er så viktig med akkurat her og nå.

Les disse versene her. Det er nydelig melodi til også som sikkert kan finnes på en lydfil. Jeg har fått oppgitt at sangen finnes på en cd av Louis Jacoby (1996).

Når en morragretten unge

slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små.

Ref.
Så husk at denne dag må du ta vare på,

den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite,

det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skringa og skrålet,
blir litt mer enn du kan tåle,

og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek...

Ref. Så husk at ......

Du er kysten de en gang seiler fra,
si meg hvem er stor og liten da.
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda`n blir til sønda,
du ber en stille bønn da,

om at unga ikke våkner klokka fem.

Men Vår Herre kan`ke love

at du skal kunne sove

når to små kommer inn med morraklem

Ref.

Så husk at denne dag må du ta vare,
den forsvinner i mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,

da er det for sent å vite,
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Jeg kjenner man får liksom litt riktig perspektiv på ting....og den er utrolig rørende...
Ha en fortsatt fin dag og gode ønsker for den nye uka. Hver dag er spesiell som vi må prøve å leve fullt ut. Klem fra Trine

Gjestetoalett

Jeg har sett at NIB har startet en konkurranse om bad, og tenkte faktisk å hive meg på. Litt artig er det jo å delta, og ikke minst kikke på alle badene som dukker opp på bloggene rundt om. Jeg trenger selv inspirasjon og gode ideer for familiens bad skal etterhvert pusses opp. Det er nok ikke dette badet som er med på blogginnlegget mitt, men derimot gjestetoalettet (som også kan fungere som et knøttlite bad om det skulle knipe).
Vårt lille gjestetoalett har vært innom bloggen min før, men de bildene jeg viser i dag er helt ferske.

Rommet er ikke stort og inneholder kun en liten håndvask og et toalett. Men det lille rommet har absolutt sin sjarme!





Den lille vasken er av god gammel årgang og den var vi så heldige av vi fikk av noen som ikke hadde tenkt å bruke den. Faktisk lå den slengt inne på en låve, men fortjente såklart så mye bedre, og er nå kommet til heder og verdighet igjen. Armatur i nostalgisk stil måtte vi selvfølgelig ha til en slik vask. Legg merke til rørsystemet. Ikke mye plastikk her, nei!






På stempelet står det Royal Doulton London.

Over vasken henger dette speilet. Det ble kjøpt i sommer i Stockholm på en kjempekoselig butikk som het Kungens lille piga. Et enkelt og koselig speil.

Det er ikke tilfeldig at vi valgte å panelere veggene med smal faspanel. Den er enkel og mye brukt i eldre tid. Fargen er en blanding som vi har blandet til selv, men som vi ble kjempegodt fornøyd med. Den er lys med et snev av rosa i - uten at det er noen suppete farge. Selve toalettet er av merket Herritage og har vel en mer nostalgisk stil enn ordinære toaletter.

Denne gamle vindusramma fant jeg i uthuset vårt for noen få år tilbake. Jeg synes den gjør seg riktig godt rett på veggen slik den er, uten glass i rutene men gjerne med et par koselige småting på.

En linpose med lavendel fra ferieturen i Frankrike.

Lampa i dette rommet sitter på veggen over døråpningen. Som du ser har den hvit og blank porselenssokkel og en glasskuppel over. På en ferietur til sørlandet for noenl år siden ble denne kjøpt i Arendal hos en antikvitetsforhandler. Siden lagret vi den noen år, før vi fikk bruk for den da det lille gjestetoalettet ble ferdig på etterjulsvinteren i 2008. Slik har vi gjort det med så mange ting i hjemmet vårt. Men på den måten er huset også innredet med masse fine minner fra steder vi har vært.

Slik er altså vårt lille gjesttaoalett. Ha ei fortsatt god uke!!! Klemmer fra Trine