Mot sommer på terrassen

Etter en vår som har vært kaldere enn normalt og fremdeles fare for nattefrost, har jeg enda ikke gjort det litt mer sommerlig på terrassen. Inntil i dag. Overvintrede planter, stiklinger og frøplantene jeg har sådd er nå ferdig herdet, og kan tåle å stå i det stekende varme sollyset som har vært i dag. Og med planter i krukker, hvitmalt bord og litt av "stæsjet" tilbake på terrassen, føler jeg at sommerlivet er i ferd med å starte.





Lekestua og epletreet er et trivelig skue utover i hagen.
Planta i sinkspannet heter Viola hederacea og ble kjøpt i Danmark i fjor vår. Heldigvis har den trivdes godt inne i vinter og har også ekspandert godt i størrelse.

Jeg liker vekstmåten så godt på denne planta med hengende ranker utover kanten av spannet, og de runde blanke bladene er også kjempefine. Blomstene er små søte fioler i blålillanyanser, dog ikke så mange av dem enda på den jeg har her. Mitt inntrykk er at Viola hederacea ikke er så vanlig å få kjøpt her til lands, men den er slettes ikke umulig å få tak i i Norge.

For akkurat ei uke siden nå var jeg i København på den årlige jenteturen. Åh, skulle gjerne ha skrudd tiden tilbake og opplevd det hele på nytt, det var en fantaskisk tur! Vi reiser alltid en tur til Lyngby ca 20 minutter med tog utenfor hovedstaden, og besøker den fantasktiske blomsterbutikken "De fire årstider". Der har de alltid Viola hederacea, og jeg sikret meg to små til.

Hvordan motstå en slik yndig sak til den nette sum av kr 75? Jeg greide det ihvertfall ikke og den lekre hortensian ble altså nensomt brakt med hjem. Utrolig nydelig med store blomsterhoder i de mest delikate sarte pasteller. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å bevare den lenge.

En årlig jentetur anbefales altså på det sterkeste. : )
Tusen takk for koselige kommentarer om repostasjen fra småbruket vårt i Lev Landlig. Det er såklart innmari hyggelig at den blir så godt mottatt og vi får positive tilbakemeldinger både fra dere bloggere, venner, familie og kollegaer. Kjempegøy er det! : ) Ha ei riktig god siste maihelg!!! Klem Trine

Hagegleder

Endelig kom vårvarmen til østlandet og det er en helt nydelig kveld akkurat nå i skrivende stund. Jeg har vært ute og puslet litt i hagen, kikket litt rundt og satt meg ned hist og her og dratt opp noen små frøplanter av ugress som ikke er ønsket blant blomstene mine. Fuglene kvitrer og skvaldrer rundt meg, sola er ennå fremme og i hagen grønnes det og vokser til mer og mer. En slik stund i hagen og jeg kjenner tilfredshet og ro, ja det er da som rene balsam for sjelen!
Hagen hos oss strutter fremdeles ikke av blomster. Det kommer senere mot sankthanstider, men noen søte småsaker har kommet opp og står i blomst - som denne nydelige aurikkelen i de skjønneste duse lillanyanser. Skulle ønske tua er større enn den er, men jeg får verne godt om den så blir det nok mer med tiden.






Perleblomstene i det skrå steinbeddet vårt er jeg spesielt begeistret for. De blir ikke så høye som noen andre typer jeg har, og dessuten liker jeg blåfargen godt. At løkene dukket opp i jorda da jeg for ganske mange år siden jobbet med å lage steinbed der det før bare var helt gjengrodd, øker jo verdien for meg. Det betyr jo at disse perleløkene har vært på det lille småbruket vårt før vår tid, og antagelig i mange år før det. Dessverre ble den store og tette bestanden med perleblomster jeg hadde i flere år plutselig redusert til nesten ingen, og jeg frykter for at de har blitt snacks for jordrottene som vi vet holder til i nærheten. Noen er iallefall igjen, og jeg har begynt å spare opp igjen og håper på rask forøkelse på ny.

Hageskrinneblomsten er årlig en trofast gledesspreder tidlig om våren. Og visst er den søt med sine små enkle blomster som sitter tett i tett, både den hvite......

..... og den rosa som her henger utover steinmuren.

Og selv om det er koselig med planter som blomstrer, så er det også andre ting som betar meg når jeg går en runde rundt i hagen og kikker på utviklingen. Det kan være kvistene på syrinene som står med svulmende skudd. Utrolig fint synes jeg. Vi vet jo hva det etterhvert blir av disse flotte skuddene i form av duftende syrinklaser, og bare tanken på det....

Pioner synes jeg er vakre fra de viser seg som små røde spyd i jorda, og man lettet kanstanerer at joda, her blir pioner i hagen denne sommeren også, og hele veien mens de vokser opp til å bli en av blomsterverdens aller vakreste (sett med Trine-øyne).

Roser med voksekraft, hardførhet og vitalitet begeistrer meg også. Her er den kanadiske rosen Martin Frobisher som er i full gang med komme medm lysegrønt bladverk på rødbrune greiner. Martin Frobisher er forøvrig ei rose jeg vil anbefale flere. Den er vakker lysrosa i blomst og greier alstå godt slike harde vintere vi har hatt denne vinteren. Hos meg står den langsmed vestveggen på huset og dermed er den ikke så utsatt for regnvann (ulempe i tørre perioder da). Blomstene tåler nemlig ikke regn så godt og blir stygge, og slik sett står den likevel ganske bra plassert her.

En annen plante som er litt mindre i størrelsen, men som er like vital og hardfør, er denne søtnosen av en klarblå vårkjærminne. Du ser den lager et herlig teppe av vakre lysegrønne blader som fylles med de yndige små blå - om vi lar den få lov. Den er ganske ivrig etter å formere seg med rotutløperne sine, og jeg gir den gledelig plass å boltre på flere plasser i hagen min, som her foran den ungarske syrinen.

En ekte bedårer, og som er langt tøffere enn sitt yndige utseende skulle tilsi.

Dekkstolen satser jeg på blir tatt mer i bruk til kos og avslapning i år enn i fjor. Da gjorde været sitt at det ble ikke så mange gangene jeg rigget meg til med puter og lunsjbrett i stolen, men nå er det altså en ny vår og nye muligheter! :) Busken i forkant her er en skjærsmin. Blir stas når den etterhvert står oversådd av hvite blomster som sprer godlukt inn på terrassen.

Nyt vårvarmen, vårsola og vårhagen din! Og om du ikke har det flotte vårværet som jeg har fått akkurat nå, så byr naturen på massevis av gledesøyeblikk likevel. Vår er det iallefall i hele landet, uansett! Klem Trine

En så deilig vårdag!

Det har vært en så fantastisk dag i dag! Sol fra skyfri himmel hele dagen og varmt og godt helt fra morgen av. Det må da ha vært den varmeste dagen så langt i vår, jeg har vært utendørs hele dagen, startet med årets første utendøs frokost i hagemøblene på terrassen, og avsluttet med lørdagskos på kvelden med de siste solstrålene mot huden.
I løpet av slike solrike dager får de små plantene i bedet skikkelig fart på seg og de har vokst så jeg nesten har sett det, og i løpet av dagen har også bjørkene blitt forsiktig grønne.
Det er ikke så mye som blomstrer i hagen min enda. Jeg har jo ingen typisk vårhage. Noen krokus og perleblomster blomstrer her og mine to koselige tuer med blåveis har startet på nedturen sin allerede.
Men et par stauder har jeg som er i fult flor akkurat nå; og en av dem er denne himmelblåe lungeurten.





De sterkt fargede rosa auriklene er alltid tidlig ute med blomstringen i hagen min. Hver gang jeg ser dem tenker jeg på hun jeg har fått dem av, nemlig ei søt gammel blomsterdame på over 80 år med en nydelig hage.
Auriklene mine hadde vokst og blitt en smule ranglete så jeg her en dag, og leste i et hageblad like etterpå at de har en tendens til å vokse seg ut av jorda og bør plantes om hvert annet eller tredje år. Jeg har hatt aurikler i mange år nå, og aldri gitt dem den servicen, men det skal de få heretter.




For noen dager siden bestilte jeg roser fra Rosa Røyse. Jeg ønsker meg nemlig noen flere buskroser som erstatter noen av klaserosene som så sjabre og spinkle ut etter vinteren. Nå vil jeg satse på større og herdige buskroser som gir et mer frodig inntrykk.
Rosene kom etter bare noen få dager fra bestilling, barrotsroser selvfølgelig, og plantingen måtte skje litt før enn jeg hadde beregnet. Jeg har et ben som ikke er helt bra for tiden, ellers pleier jeg å gjøre det meste av hagearbeidet selv, men i dag har min gode mann tatt spaden fatt og spadd i både kompost og bed og plantet roser i lange baner.
For dem som bryr seg om slikt kan jeg nevne navnene på mine nyervervede roser: Albarosen Fèlicitè Permentier (2 stk som skal stå på hver side av terrassetrappa), den kanasiske rosen Therese Bugnet (helt ny hos meg og havnet på roseringen), Portlandrosen Jacques Cartier (som ikke er plantet enda), ramblerrosen Rosa Helenae Lykkefund (ny hos meg og meningen er at den skal strekke seg opp i et av epletrærne våre), ramblerrosen Gerbe Rose (helt nytt bekjentskap hos meg og skal erstatte New Dawn som ikke greide vinteren dessverre) og rablerrosen Paul Himalayan Musk (ny hos meg - blir plantet i en gammel sinkgryte for jeg vet enda ikke helt hvor den skal stå).

I tillegg har vi noen nye planer med hus og hage (som jeg kan fortelle om siden) og første ledd i den prosessen var å flytte en flott og stor rose. Dette var Rosa Glauca som jeg plantet da jeg fant den som som en liten stilk i plenen for ca 10 år siden, og som har utviklet seg til en frodig busk med skikkelig overhengende og fin vekst. Min kjære gravende mann gravde og gravde og lyktes tilslutt med å få løs de lange røttene og satte den i nærheten av lekestua. Håper inderlig den overlever nå da. Rosa Glauca har jo så fine grønnblått bladverk, og jeg tenkte på kanna i glassverandaen som trengte noe nytt og friskt i seg og laget en bukett fra de avklipte greinene.

Det er jo så herlig når plantene så smått begynner å blomstre, og nå er endelig noen av mine pelargonier i gang i glassverandaen. Mårbacka får jo så ekstra delikat lyserosa farge når den dyrkes innedørs, og jeg får sånn deilig sommerfølelse når jeg ser blomstene og hvordan og strekker seg oppover vinduet.

Stiklingene jeg tok av pelargoniene mine i februar vokser og gror de også. De har blitt lubne og fine planter som snart skal ut på terrassen til herding før de plantes i krukker, og sørger for rosa blomsterglede blant hvitmalt treverke på terrassen hele sesongen.

Det vokser og gror i små og store potter og det er så koselig å følge daglig med på utviklingen.

I går fikk jeg denne herlige vårbuketten med blåveis plukket av to barnehender på fem og seks år.Det er jo utrolig koselig å overrakt en slik nydelig bukett, og helt spesielt med små klamme barnehender rundt. Så skjønne blomster fortjener ei skjønn mugge, og en av mine yndlingsmugger ble valgt til de tørste, lodne stilkene.
Med den yndige blåveisbukett ønsker jeg dere ei fortsatt herlig helg og gode vårdager!
Klem Trine

Jubileumsinnlegg fra bislag og entrè

I dag er det faktisk hele tre år siden jeg begynte Trines hus og hage!

Mang en gang siden jeg begynte å blogge, så har jeg bedt dere med inn i bislaget. Jeg synes det er koselig å gjøre små forandringer både utenfor inngangspartiet og inne i bislaget i takt med forandringer av årstidene, og atter en gang byr jeg altså på en liten titt.

Inngangspartiet er jo gjerne førsteinntrykket av et hjem, og det er hyggelig hvis det kan gi et inntrykk til gjestene at man er velkommen til oss. Det gjenspeiler ofte en del av stilen innenfor husets fire vegger, hvordan inngangspartiet ser ut.
Steintrappa og skifersteinene ble lagt av mannen min for noen få år siden. Før den tid brukte vi bare trepaller som provisorisk trapp, og jeg må si det er deilig når slike ting er i orden og det ser ordentlig og hyggelig ut.

For et par-tre uker siden var jeg for første gang på hagemessa i Lillestrøm. Det var en veldig trivelig og inspirerende dag sammen med ei god venninne. En av tingene jeg kjøpte var denne smijernskrona på standen til I Gros hage. Hun hadde forøvrig masse herlige fristelser til hagen, så jeg hadde skikeklig valgets kval, men er heldigvis kjempefornøyd med denne krona. Tenker å bruke den både til potter og rett i bed for å gi støtte for planter som velter lett.

Inne i selve bislaget ser det slik ut nå. Hagebenken har fått et mer vårlig inntrykk, og mose, epler og kongler er nå borte til fordel for blå ministemor, narsisser og små terracottapotter.

I påsken hadde vi besøk av noen venner til middag og jeg fikk ei så søt vertinnegave; nemlig denne narsissen som heter "Bridal Crown" i følge med et par koselige hagehansker. Foreløpeig har jeg ikke hjerte til å skitne dem til mens jeg holder på med våronna i hagen, så de får ligge ei stund på benken til pynt først.

Så har vi tatt steget innenfor dørstokken - i entreen i huset vårt. Her har også bloggen vært før, men det er kjempelenge siden nå, så jeg våger meg på å ta dere med hit på ny.
Inngangsdøra vår kommer opprinnelig fra et gammelt bedehus. Vi har satt inn nye vinduer og malt den mørke grønn.

Rutevinduet til venstre synes vi bidrar både med en estetisk og en praktisk misjon i form av stemning og lys inn i rommet. I årevis hadde det ligget slengt på en gammel låve hos noen vi skulle kjøpe noen gamle møbler av. Det har blitt brukt i et lite hus i en kolonihage i Oslo kunne eieren fortelle, og da vi spurte om å få kjøpe det var svaret at vi skulle få det om vi lovet å ta det i bruk. Det var en grei avtale for vår del, og vi følte oss svært så heldige.

Vi er fremdeles like fornøyd med høy brystning av blankmalt panel og tapet over i entreen. Tapeten kjøpte vi for mange år siden da mannen min og jeg var på kjærestetur i London. Vi gikk i Oxford Street og poppet innom en Laura Asley butikk. Der hadde denne tapeten med 90 % rabatt. Helt perfekt både i pris og utforming! Nå har tapeten sittet på veggen i fem år allerede, og jeg synes den er stadig like vakker. Heldigvis.

Ei kraftig skapdør rommer et ganske stort skoskap som er gull verdt når man er fem i familien! Det blir noen par sko kan man si... Døra er ei massiv furudør som vi kjøpte på en utendørs auksjon en gang og fikk tilslag på den for kr 50,-.(jippi!) Etter en tur vi hadde til Glasgow lå et svært messinghåndtak i kofferten på flyet hjem. Det fant vi på et marked og fikk derfor med oss minner fra turen som daglig er i bruk.







Døra til høyre rommer et lite, men akk så nødvendig vaskerom.

Tilslutt noen få ord da jeg tross alt har jubileum i dag! :-) Jeg må si jeg er glad som turte å ta steget og starte denne bloggen 27. april 2007. Det har ført med seg så mye positivt og så mange gledesstunder, både gjennom å legge ut egne innlegg og høste hyggelige kommentarer og være en del av felleskapet og besøke andres blogger. Jeg har sagt det flere ganger før at bloggingen for meg er et overskuddsfenomen, jeg ønsker ikke å føle på dårlig samvittighet ovenfor bloggen eller bloggerne. Det er så mange andre ting man kan ha samvittighetskvaler ovenfor i en tidspresset hverdag, så bloggen velger jeg skal være et pusterom. Tusen tusen takk til dere som alikevel følger meg, kikker innom enda det kan vare litt mellom hvert innlegg, og takk takk takk for alle de gode ordene og kommentarene jeg får fra dere! Jeg hadde vært mange, mange gledesøyeblikk fattigere om jeg hadde gått glipp av alle disse fantasktisk tilbakemeldingene jeg har fått gjennom tre år, for ikke å snakke om all inspirasjonen jeg selv har fått fra fra andres blogger.
Takknemlige hilsner og klemmer fra Trine

I min glassveranda...

...der får jeg vårfølelse av å være om dagen. Det er så herlig med lyset som flommer inn fra alle vinduene og gir en så god og lett følelse i brystet. Jeg har noen planter der inne nå, og det grønne bladverket sammen med potter med jord gir den rette stemningen av gryende hagesesong.

I disse pottene har jeg satt løker av Anemone blanda. Jeg har prøvd å legge dem i hagen et år før, men de kom ikke igjen, så da jeg fant dem i en blomsterforretning i påsken tenkte jeg at denne blomsten er verdt å prøve igjen om det ikke lyktes første gangen!

Det å gå og kikke etter liv og spirer i såkasser og potter, er noe av den store kosen med å dyrke frem planter selv. Dessuten får man et spesielt forhold til planter man har vært med og lagd selv, det være seg fra frø eller stikling.

Kvistene fra plommetreet har begynt å få litt bladverk også. Så får vi se om det blir noe blomster etterhvert...hadde vært veldig koselig om det spratt ut noen små enkle, hvite blomster!

I mangel på drivhus, bruker jeg glassverandaen til å så mine små frø i. Jeg setter minidrivhus i vinduskarmen og da varer det som regel ikke lenge før småplantene kommer stikkende opp av jorda. Her ser du hvite Cosmos som er på vei opp.

Et par gode stoler er godt å ha inne i glassverandaen. Her er det fint å sitte ta med seg lunsjen eller ei god bok/blad når en skal koble av litt. Det er særlig denne tida her hvor sola ikke er skikkelig varmt enda og lufta er litt skarp at det er spesielt godt å kose seg her.

Katten vår, Mario, trives også skikkelig godt i glassverandaen. Han pleier ofte å ligge i denne stolen og ta seg en riktig god dupp.

Den gamle kløverplanta vokser og trives og er med å skape frodighet her inne.

Har dere lest siste utgave av Lev Landlig da? Jeg må innrømme at jeg har veid litt frem og tilbake om jeg skulle vise dette , men det passer jo unektelig veldig bra nå som dette innlegget handler om vår i glassverandaen.
Bildet fra glassverandaen i bladet ble tatt i fjor på forsommeren, og pelargoniene mine hadde naturlig nok kommet litt lenger da.
Jeg er såklart veldig spent på hvordan artikkelen blir. Utrolig spennende synes jeg det er! Vel, den 25. mai får man se. Ellers kan jeg fortelle at denne utgaven her inneholder en kjempefin artikkel om å skape en hage på lavbudsjett fra Helen Fredholm. Masse gode råd og tips og nydelige bilder som alltid fra den dama!

En annen stor inspirator er danske Claus Darby. Gjennom Ninni sin vakre og kunnskapsrike blogg kom jeg inn på denne store hagebloggen. Har du ikke vært der enda og er interessert i hage, MÅ du bare gå inn og la deg inspirere!!! Jeg er sikker på at du blir begeistret! I tillegg til en allerede svært innholdsrik blogg, kan du se Claus Darby sin hageserie Drivhusdrømme på dansk nett-tv. Jeg har som oftest tenkt at min lille glassveranda holder i lange baner til min enkle såing og oppbevaring av småplanter, men nå har jeg fått skikkelig lyst på et lite drivhus i hagen. En drivhusdrøm med sprosser, rød teglstensmur nederst og gjerne bord på taket...

Ha noen gode vårdager! Klem fra Trine

Må ha det!

På denne tiden av året bare må jeg ha perleblomster på kjøkkenbordet hele tiden. Det er noe svært bedårende og søtt over denne løkplanta som jeg liker så utrolig godt. Den himmelblå fargen med en liten hvit blondekant nederst på hver perle - helt uimotståelig!






Et kjøkkenbord blir straks trivelig og vårlig med ei potte perleblomster på bordet. På kjøkkenet vårt har jeg innredet med en del blå detaljer, det er sikkert derfor jeg føler denne planta passer så ekstra godt inn her.
De strekker seg jo temmelig raskt i været og varer ikke akkurat i ukesvis, men da unner jeg meg rett og slett en ny. Den ferdigblomstrede planta tar jeg vare på og planter ut i hagen til våren, så får man jo glede av den utendørs neste vår.



Under ei lita osteklokke har jeg satt påskeegget mitt fra da jeg var lita. Dette fikk jeg av mormor og morfar, og synes det er så koselig å kunne pynte med mitt barndoms påskeegg. Ei venninne spurte meg hva som er grunnen til at påskeeggene ser ut til å være mer forbruksvare i dag. Er de av dårligere kvalitet enn før eller var vi bare mer forsiktige med tingene våre? Jeg vet ikke helt, men en blanding kanskje?

Gode gamle, trauste kjøkkenting som er med å skaper en trivelig kjøkkenstemning med sin nydelige blå dekor. Slike ting er jeg svak for (ja, jeg vet. Jeg er svak for mange ting). Ekstra hyggelig er mugga som vi har arvet etter besteforeldre til mannen min. Krukka har jeg kjøpt i Vikingskipet på brukt- og antikvitetsmesse for noen år tilbake, men det er første gang den står på bordet med perleblomster i. De kjente kjære tingene vi ser på samme plassen hver dag får nærmest et nytt liv når man ser dem i en annen sammenheng. Skåla under kubbelyset er det kjente stråmønsteret fra Egersund.

Kjøkkeneliv ved påsketider.

En annen skjønn plante som heller ikke var til å gå forbi i blomsterforretningen, var denne primula obconica. Så søte enkle blomster tett i tett med nyanser i hvitt og rosa gir vårglede på sitt beste!
I samme deilige fargenyanser som blomster har konvolutten fra Isabelle Smith. Jeg fikk den av ei venninne som hadde fått tilsendt frø i den i fjor.

Med denne primulaens buskete egenskaper, går det fint å bryte av en liten stilk og sette den i en vase. Sammen med den rustikke symaskina blir det et koselig lite stilleben.

Håper dere alle har det bra i påsken. Fortsatt god påske!!! Klem Trine