Hagegleder

Endelig kom vårvarmen til østlandet og det er en helt nydelig kveld akkurat nå i skrivende stund. Jeg har vært ute og puslet litt i hagen, kikket litt rundt og satt meg ned hist og her og dratt opp noen små frøplanter av ugress som ikke er ønsket blant blomstene mine. Fuglene kvitrer og skvaldrer rundt meg, sola er ennå fremme og i hagen grønnes det og vokser til mer og mer. En slik stund i hagen og jeg kjenner tilfredshet og ro, ja det er da som rene balsam for sjelen!
Hagen hos oss strutter fremdeles ikke av blomster. Det kommer senere mot sankthanstider, men noen søte småsaker har kommet opp og står i blomst - som denne nydelige aurikkelen i de skjønneste duse lillanyanser. Skulle ønske tua er større enn den er, men jeg får verne godt om den så blir det nok mer med tiden.






Perleblomstene i det skrå steinbeddet vårt er jeg spesielt begeistret for. De blir ikke så høye som noen andre typer jeg har, og dessuten liker jeg blåfargen godt. At løkene dukket opp i jorda da jeg for ganske mange år siden jobbet med å lage steinbed der det før bare var helt gjengrodd, øker jo verdien for meg. Det betyr jo at disse perleløkene har vært på det lille småbruket vårt før vår tid, og antagelig i mange år før det. Dessverre ble den store og tette bestanden med perleblomster jeg hadde i flere år plutselig redusert til nesten ingen, og jeg frykter for at de har blitt snacks for jordrottene som vi vet holder til i nærheten. Noen er iallefall igjen, og jeg har begynt å spare opp igjen og håper på rask forøkelse på ny.

Hageskrinneblomsten er årlig en trofast gledesspreder tidlig om våren. Og visst er den søt med sine små enkle blomster som sitter tett i tett, både den hvite......

..... og den rosa som her henger utover steinmuren.

Og selv om det er koselig med planter som blomstrer, så er det også andre ting som betar meg når jeg går en runde rundt i hagen og kikker på utviklingen. Det kan være kvistene på syrinene som står med svulmende skudd. Utrolig fint synes jeg. Vi vet jo hva det etterhvert blir av disse flotte skuddene i form av duftende syrinklaser, og bare tanken på det....

Pioner synes jeg er vakre fra de viser seg som små røde spyd i jorda, og man lettet kanstanerer at joda, her blir pioner i hagen denne sommeren også, og hele veien mens de vokser opp til å bli en av blomsterverdens aller vakreste (sett med Trine-øyne).

Roser med voksekraft, hardførhet og vitalitet begeistrer meg også. Her er den kanadiske rosen Martin Frobisher som er i full gang med komme medm lysegrønt bladverk på rødbrune greiner. Martin Frobisher er forøvrig ei rose jeg vil anbefale flere. Den er vakker lysrosa i blomst og greier alstå godt slike harde vintere vi har hatt denne vinteren. Hos meg står den langsmed vestveggen på huset og dermed er den ikke så utsatt for regnvann (ulempe i tørre perioder da). Blomstene tåler nemlig ikke regn så godt og blir stygge, og slik sett står den likevel ganske bra plassert her.

En annen plante som er litt mindre i størrelsen, men som er like vital og hardfør, er denne søtnosen av en klarblå vårkjærminne. Du ser den lager et herlig teppe av vakre lysegrønne blader som fylles med de yndige små blå - om vi lar den få lov. Den er ganske ivrig etter å formere seg med rotutløperne sine, og jeg gir den gledelig plass å boltre på flere plasser i hagen min, som her foran den ungarske syrinen.

En ekte bedårer, og som er langt tøffere enn sitt yndige utseende skulle tilsi.

Dekkstolen satser jeg på blir tatt mer i bruk til kos og avslapning i år enn i fjor. Da gjorde været sitt at det ble ikke så mange gangene jeg rigget meg til med puter og lunsjbrett i stolen, men nå er det altså en ny vår og nye muligheter! :) Busken i forkant her er en skjærsmin. Blir stas når den etterhvert står oversådd av hvite blomster som sprer godlukt inn på terrassen.

Nyt vårvarmen, vårsola og vårhagen din! Og om du ikke har det flotte vårværet som jeg har fått akkurat nå, så byr naturen på massevis av gledesøyeblikk likevel. Vår er det iallefall i hele landet, uansett! Klem Trine