Den som venter på noe godt...

I mange år har et lite hjørne i spisestua vår vært et svært så uferdig og en uskjønn plett i vårt hus. Hjørnet kunne avsløre et åpent avløpsrør fra badet rett ved brannmuren på stua, og gjennom årene har planen vært klar; her skulle nemlig bygges ei innebygd bokhylle. Bare man fikk tid... Faktisk har det gått så lang tid, at verken vi eller vennene våre har sett dette stygge hjørnet lenger, vi har bare blitt så vant til at slik er det. I vår tok husbonden fatt..., men først skal du få en kikk hvordan det så ut før.






Forståelig nok har jeg ikke vært sånn fryktelig ivrig etter å ta bilder av denne kroken her, men for et par år siden ble jeg utfordret gjennom bloggen til å vise best og pest hos Trine, og da ble dette bildet tatt. Vi har etter beste evne prøvd kamuflere den stygge muren med gamle profilerte tredørblad som har stått lent oppover veggen, og hatt bord foran med høye grønne planter, symaskin og andre blikkfang. Men særlig fint kunne det jo aldri bli.






I fjor vår kom jeg hjem fra loppemarked med en gammel trehvit vakskestol, og mannen min fikk straks ideen om å bruke den til underdel til bokhylla. Nå står den der hvitmalt og trivelig med praktisk skaprom til å huse bærbare datamaksiner og en skuff til ledninger og denslags.








Slik ble bokhylla seende ut da den ble ferdig. Øverst står leksikon som ble kjøpt inn i dyre dommer før internet ble så vanlig, og i midten står alle albumene med bilder fra kjærestetida og fra da ungene var små. Nå er de iallefall mye mer tilgjengelig enn før, og vi har flere ganger allerede kikket i albumene og mimret tilbake.

Bokhylla sees fra spisestua og inn på tv-stua. Det kjennes veldig godt å få fjernet synet av grått avløpsrør og erstattet med hvitmalt og pent snekkerarbeid.

Slik har mannen min gjort listingen opp mot taket. Ved å løsne et par skruer kan hele bokhylla demonteres om man skulle ha behov for å få avløpsrøret frem i dagen igjen for inspisering.

Sideveggene i bokhylla er også litt spesielle. Her har mannen min brukt ei gammel dør som han har kløvet i to for å få den i passe bredde. Og ikke nok med at det er ei gammel dør, men døra har stått i et eldre barnehjem i distriktet, og har sikkert både sett og hørt mye rart opp gjennom årene, av forskellig art. Skulle ønske den kunne fortelle meg noen av historiene, men foreløpig er den helt taus om hemlighetene sine. Moro er det iallefall å vite hvor de gamle materialene stammer fra.

På den nederste hylla står de fleste av mine hagebøker. Jeg synes alle disse bøkene er fine hagebøker og kan anbefale hvem som helst, men noen er selvfølgelig ekstra bra. Her kommer liste over bøkene i tilfeldig rekkefølge:
En have er en gave av Lisabeth Krapper - anbefales!
Hagevandring i en frodig norsk hage av Helen Fredholm - anbefales!
Portrett av en gammel hage av Madelene von Essen - anbefales!
Tasha Tudors tradgård av Martin & Brown - anbefales!
Roser i Norge av Lennard Melbye
Politikkens bok om roser av Mogens N. Olesen og Mette Østergaard
Historiske roser av Torben Thim
Roser - Sortsliste 1998
Damms store grønne hagebok
Stauder av Grethe Vembye
Hvilken plante hvor av Jane Schul
Gyldendals nye store Hagebok av Karin Berglund
(Ser at den kjære hageboka Den levende have av Claus Dalby mangler i hylla- anbefales)
Ikke direkte hagebøker er: Indret ude av Julia Mincarelli & Birgitta Wolfgang Drejer
Sommerhusliv hele året av Dorrit Elmquist og Birgitta Wolfgang Drejer

Våren kom både litt senere og var litt kaldere enn vanlig her jeg bor, og jeg merker at mange av plantene i hagen er også kommer litt senere i blomst enn normalt. Jeg merker det godt på rosene og pionene i hagen, men de står riktignok med svulmende knopper som snart brister i vakker og etterlengtet blomstring. Uansett har jeg ei rose som står der frodig og uanfektet av både kald vinter og kjølig vår. Den er i full blomst akkurat nå og jeg har allerede flere ganger hatt gleden av å plukke inn hvite søte roser til min nye vårgrønne Egersund vase, kjøpt på loppemarked for to helger siden.

Totenvikrosa er alltid først ute med blomstringen i hagen min. Jeg har flere pimpernellroser enn denne, men alltid er den først og dermed til stor glede. Den begynner å bli vel omfangsrik nå, og den er ivrig etter å bli bare enda bredere rundt midjen ved å flittig sette rotskudd. Blomstene er halvfylte med gul midte, og den dufter godt.

Dekkstolen er for tiden plassert under et epletre i hagen, og bedet jeg omtaler som yndligsbedet står frodig i bakgrunnen. Totvenvikrosa ser vi til høyre med massevis av hvite roser og kan glede seg over å være først ute - atter et år.

Nyt sommeren alle sammen! Klem Trine