Hagevandring i julihagen

Sommeren er for tiden akkurat slik som jeg drømmer om. Det å kunne slå terrassedørene opp om morgenen, kjenne morgensola allerede varme, myse utover hagen og innta frokosten utendørs - hver dag. Det kjennes rett og slett herlig, og jeg har slik god sommerfølelse som fyller sjel og sinn!
I hagen er det stas om dagen. Jeg går og nyter den ene vakre planta etter den andre som står på sitt fineste nettopp nå. Revebjeller (digitalis purpurea) er en av dem. Fantastisk fine!








Jeg liker godt høyreiste planter som ruver litt over jorda, og da er er slike planter som revebjeller og kongslys (verbascum) egnet. Den er fin denne gammelrosa kongslys som jeg kjøpte på et lite staudeutsalg på Toten for noen år tilbake. Både revebjeller og kongslys er absolutt med å skape et uhøytidlig og uformelt uttrykk. Vendelrot (valeriana) og stjerneskjerm (astrantia major) står også fint sammen med disse to rosa rakryggede og sjarmfulle plantene.









Ah, jeg får da ikke nok av dem.... Fingerbøl som danskene sier. Ikke vanskelig å forstå det navnet.... I bakgrunnen hvite peoner og rosa stjerneskjerm.







Se så delikate og skjønne planter. Et slikt syn er da til å bli glad av! Jeg synes den hvite peonen Peonia lactiflora "Duchesse de Nemours" er utsøkt nydelig. Lukter godt gjør den også. Stjerneskjermen gjør litt mindre ut av seg, og det er vel derfor jeg synes den passer så godt sammen med hagens dronning. I mine øyne fremhever de hverandres skjønnhet på en nydelig måte.








Bedet vest for terrassen begynner å bli frodig og fint. Plantene går i ett og innbyr til å plukke med seg en bukett inn eller bare gå og kikke og lukte, kanskje luke litt hist og pist.











Ridderspore (delphinium) i en vakker rosafarge som går ton-i-ton med revebjellen i forkant. Jeg liker så godt når blomstene har omtrent samme fargeskala og spiller på samme lag. Synes helheten blir så fin da.

Peoner er noe jeg ikke kan få nok av. Det er bare noe utrolig herlig med disse store tunge og ofte tettfylte blomsterhoder som fordrer så lite og bare oser av nostalgisk sjarme. Det er ikke første gangen bloggen min viser den gamle tua med peoner som har stått her i flere tiår, men jeg tror dere tåler et bilde til... Navnet på denne vet jeg fremdeles ikke, men det hadde vært moro å vite, så om du vet noe om disse skarpt rosa peonene, håper du tar kontakt. :-)

Sarah Bernard kunne jeg ikke vært foruten i hagen. Den er så vakker, så delikat, ja helt skjønn. Jeg har fire planter på rekke nedover ved steintrappa her, og blomstringen av disse er et av de absolutte høydepunktene i hagen om sommeren. I bakgrunnen synes plantebordet foran uthusveggen.

Epletrærne er vel egentlig vakre nok i seg selv, men jeg er veldig begeistret over denne gamle garditrappa som får stå og være koselig blikkfang foran et av de ruvende trærne. Jommen var jeg heldig den dagen i fjor da jeg kjøpte den gamle og rustikke gardintrappa for en 50-lapp på loppis. Jeg liker den bare så kjempegodt! :-)










Litt småplanter er koselig pynt på trappa. Tusenfryd som ble sådd i fjor er så små at de drukner nærmest i bedene, mens i slike små terracottapotter kommer de frem og kan bli sett og gi glede.











Her ser man andre siden av det ruvende store epletreet. Grove, knudrete stammer med stort omfang.

Det er jo absolutt rosetid i hagen nå, men dessverre får jeg en del mindre roseblomstring i år enn årene før. Det har jo vært en fryktelig kald vinter her på østlandet, og jeg tror det er flere enn meg som har fått merke det i hagen sin denne sesongen. Heldigvis har det bare vært streng beskjæring som måtte til, men på engangsblomstrende roser får man ikke blomstring det året fordi man har tatt bort anleggene til knoppene.
Austinrosa på bildet er Winchester Cathedral og har vært av de som har klart vinteren bra. Det er jo også ei remonterende rose som tåler hard beskjæring godt. Den er nok litt hvitere i virkeligheten og ikke med det rosaskjæret som jeg synes det ser ut her. Ei helt nydelig rose!

Kanadiske roser er sikkert lurt å satse enda mer på for å være sikker på god overvintring. Martin Frobisher holdt mål denne vinteren også og det var lite som måtte beskjæres bort da våren kom. Høy og frodig har den blitt, og jeg er svak for de sarteste små lyslysroa rosene som har begynt å komme. Revebjeller har jeg rundt omkring i hele hagen, og er ypperlige med roser.

Som avslutning fra denne lille hagevandringen tidlig i juli valgte jeg et enkelt bilde av vendelrot (valeriana). Jeg har før nevnt at jeg har vært og hentet slike planter i grøftekanten i nærheten av der jeg bor, og i år har jeg fått lønn for strevet! Jeg har satt dem både i grupper og som små smutthull der det var en liten bar flekk som kunne fylles. Den vever seg så fint sammen med andre planter, og også den er en slik fin lagspiller som spiller sammen med de fleste andre uten å måtte utkonkurrer naboplantene. Jeg har blitt så glad i slike skjermplanter og anbefaler den varmt til alle dere andre.

Ha en fortsatt herlig sommer! Nyt blomstringen både i hagen og i grøftekanten! Klem Trine