En eventyrlig tid!

et er skikkelig høysommer, og hagen bugner av høysommerplanter. Nå er tiden kommet for riddersporer, alle rosene har sprunget ut og erteblomstene står også i blomst. Det er en fantastisk tid med ferie og sommerliv. Plantene får godt med sol og varme, mens innimellom har det vært en skikkelig regndag hvor det har kommet bra med regn. Det er med andre ord godt å være til, både for blomster og mennesker i hagen....









Høyreiste riddersporer hører sommeren til. I år har jeg vært litt føre var og bundet dem opp i forkant. Håpet er jo at jeg skal slippe å bli møtt med at de etter en vindfull natt ligger vannrett istedet for å stå loddrett. De er jo så utrolig flotte nå, mens sjarmen blir liksom litt borte om de har inntatt den vannrette posisjonen.






Det står en del riddersporer rundt om i hagen om dagen. Jeg har nemlig sådd en del gjennom årenes løp, de er lette å så. Disse er også selvsådde, men jeg er desverre ikke sikker på navnet. De har en veldig nydelig farge i sart lavendel-lilla.









Nydelige, høyreiste og stolte står nydelige blå riddersporer mot den blanke blankmispelhekken i bakgrunnen.






Rosene mine står i fullt flor nå og jeg koser meg med å gå rundt og beundre de vakre blomstene, lukte den herlige duften eller klippe meg buketter som jeg tar med inn eller gir bort. Den hvite skjønnheten under er albarosen Mme Germain de St Legras. Den har jeg på tredje året og nå begynner den å få en viss størrelse. En fordel med disse historiske rosene er at de lukter så ubeskrivelig godt! Det er en fryd å sette nesa bortil!

For noen dager siden var vi på besøk i hagen hos Helen Fredholm, og på veien var vi innom på Lena hos Søstrene Mylius. Det er en utrolig koselig livsstilbutikk som jeg anbefaler å kjøre innom om man er på den kanten. Jeg har lenge vært på utkikk etter et klatrestativ til min nyplantede Lykkefund, som jeg mener å føre opp videre opp i det gamle epletreet. Søstrene Mylius hadde et stativ som jeg likte godt, og jeg synes det ble koselig med et slikt jernstativ blant det grønne, til tross for at Lykkefund ikke har klatret mange centimetere opp enda.

Bergmynte har jeg flere store tuer av i blomsterbedene mine. Denne har jeg hentet inn fra grøftekanten, og de ser ut til å trives godt innenfor det hvitmalte stakittgjerdet. Sommerfuglene liker også godt den gode duften fra bladene, og svermer rundt blomstene hele tiden.

Nyseryllik har stått i blomst ei stund. Den er en av disse gode plantene som holder stand over litt tid, og slike planter er alltid takknemlige. Når de i tillegg er så søte som nyseryllik, er mye gjort for meg som blomsterdyrker. Derfor har nyserylliken faktisk fått en av hovedplassene i hagen, nemlig foran terrassen hvor vi går forbi og stadig kan beundre. Nå har mine sommerstokkroser "Mount Hood" sprunget ut også, og de passer jo kjempefint sammen med nyseryllik og Campanula "Cottage garden" som synes i sart blå.

Her står nyseryllik og omkranser en ettårig valmue som jeg har sådd. "Black Peony" heter den og jeg elsker fargen!

Her synes den fullt utsprunget og i mine øyne er den en lekker sak. Nydelig opp mot de sartere fargene som jeg bruker mye av i hagen min. Den tilfører liv, dybde og dramatikk med sine dype fargenyanser og er ei plante som har kommet for å bli i hagen på Godager.

Se så fint erteblomstene mine står mot terrassegelenderet! De er nå minst halvannen meter høye og jeg synes de er staselige. Denne sesongen har erteblomstene mine vært ekstra kraftige og struttende. Jeg forkultiverer alltid erteblomstene inne om våren, og denne sesongen har det gitt et merkbart godt resultat. Se, den herlige "sorte" er blant disse også...

Om bare duften av disse skjønne blomstene kunne fornemmes gjennom dataskjermen.... De har jo bare en så fantastisk deilig og ikke minst sterk duft. Når jeg går forbi eller er på terrassen får jeg plutselig en strøm av erteblomstens nydelige lukt i nesa. En duft av sødme, en duft av mormors hage, en duft av høysommer...

Klaserosen Bonica i full skrud. Disse har ikke samme gamle sjarmen som de gamle, hverken i utforming eller i duft, men jeg er likevel glad i Bonicarosene mine. Nydelig farge har de, vakre å se på, sunne og herdige og de er ikke minst med på å sørge for at hagen har roser i blomst også etter at de historiske har takket for seg.

I fjor plantet jeg denne Austinrosen, Eglantyne, som har flere av de historiske rosenes kvaliteter, men som har fordelen at den remonterer. Litt duft har den og den tettfylte og store blomsten kan ta helt pusten fra en! Jeg er så glad for at den greide vinteren så godt håper den vil vokse seg både stor og omfangsrik med tiden.

Her er ei rose som ikke har hatt problemer med å vokse iallefall! For noen år siden fikk jeg et par rotskudd fra naboens gamle hage, og disse skuddene har ikke ligget på latsiden de siste tre årene. Nå har dette blitt en flott busk og i år blomstrer den med sarte rosa blomster som dufter litt. Jeg vet ikke hvilken rose det er, så om noen kjenner den igjen hadde det vært moro å få høre.

Tilslutt et bilde av et frodig og tett bed foran terrassen. En salig blanding, sikkert rot og "too much"for noen, herlig blomsterfryd for andre. Jeg koser meg iallefall med blomstene mine. De gir så mye glede!!!! Klem Trine