Hagekikk i mai

Vi er der nå, tiden man lengter etter gjennom året. Det er ei herlig og travel tid, og ekstra mange gjøremål har vi nå i denne byggeperioden her på Godager. Min gode mann er flittig som bare det med hammer, sag og drill, og husfruen må jeg si gjør så godt jeg med alt det andre som trenger en hjelpende hånd, både ute og inne. Tiden har ikke strukket helt til, og om jeg ikke har fått gjort det jeg pleier i hagen på denne tiden av året, prøver jeg å si til meg selv at det er ingen krise, det vokser og gror likevel, og mye vakkert er på veg opp av jorda.
Pionene har alt kommet langt, og knoppene blir større for hver en dag. Ser så frem til piontiden, men flotte er de, helt fra de bryter seg opp av jorda som små røde spyd.

Nederst i hagen, nede mot jordet, har vi en liten hagelund. Der vokser bjørka som vi plantet på bursdagen min i september år 2000. Den har blitt ei fin og fyldig hengebjørk på disse årene, og har en god miljøeffekt i hagen ved å skjerme for innsyn og være med å danne en legvegg mot jordet.









Under bjørkestammen vokser blant annet bispelue med massevis av spektakulære rosa små blomster.





Blomstringen til bispelue går jeg som regel glipp av, da blomstringen er såpass kort og ofte blir borte i vissent bladverk fra i fjor. Men i år fikk jeg det med meg! Utrolig vakre disse små rosa og hvite blomstene med litt bustete kremgul midte.






I den lille hagelunden vokser også påskeliljer. De glinser jo nesten som gull i vårsola.





Jeg har merklignok mye mindre løkblomstring i år, enn tidligere. Krokus, snøklokke og narsisser har uteblitt og er dypt savnet i vårhagen, men en del av perleblomstene er trofaste. Søte, lubne og himmelblå blant bladverket til stjerneskjerm.





Fritillaria meleagris, ruteliljen, er en av de trofaste knollene gjennom mange år, og heldigvis er den på plass også i år. Både hvite og rutete står med vakre, hengende hoder fra spinkle stilker.







Prydepletreet Kobendza står i fullt flor nå, greinene er inhyllet i ei rosa blomstersky. Å, så fint, så takknemlig og overveldende!







Frukttrærne er et syn i området nå, og her hos meg står de gamle, krokete trærne i sin vakreste skrud. Jeg synes det er et syn som man ikke blir mett av, ulike rosanyanser på knopper, hvite utsprugne blomster mot rustikke brune greiner, det er like fasinerende hvert eneste år.







Dette synet er bare å nyte mens det står på, epleblomstring i hagen er en kort og herlig lykkerus.







Småhjerte er ei staude jeg er glad i. Den dekker et større område under rosebuskene på roseringen, og blomstrer fra tidlig vår til langt på sommeren.

Og så auriklene, da. Så fine fløyelsmyke og burgunderrøde med hvitt pudder på de lysegrønne bladene. Ei ekte oldemorplante som er verdt å dyrke.

Hagen har masse å by på, men jeg gleder meg til jordhaugene er vekk, hjulsporene etter gravemaskiner er fylt igjen og jeg har fått gitt alle mine kjære grønne skatter beskjæring og stell som de har krav på. Heldigvis er det så mye nydelig å hvile øynene på, gamle bekjente som trofast vokser villig opp, gleder å legge merke til, akkurat nå.

Ønsker deg noen fantastiske vårdager, nå mot slutten av mai. Klem fra Trine