Goder fra hagen

Dagene har vært preget av det forferdelige som skjedde på fredag, hele landet vårt er i sorg. Min dypeste medfølelse til de som er direkte rammet.
Blomstring i hagen innbyr til små hagevandringer, noe som også er godt for å få litt avstand til det man stadig ser og hører gjennom media. Hagen får tankene over på andre ting, og jeg velger nå å se fremover og prøve å normalisere livet.

Jeg har vendelrot (valeriana) rundt omkring i hele hagen, og de fleste er nå avblomstret og klippet ned for at de ikke skal frøformere seg ukontrollert. Men denne staute og høyreiste planten ved terrassetrappen står på sitt vakreste fremdeles. Hver enekelt blomst består av massevis av bittesmå blomster og danner fine blomsterskjermer. Slike som mang en gang har sagt at jeg liker så godt.

Vi har endelig fått på plass terassekrokene på hver side av glassverandaen etter omveltningene her i høst. Jeg har savnet sitteplassene i sommer, å kunne sitte i le for vinden. Det var da vi skulle ha bursdag for eldstegutten i midten av måneden at husbonden innså at vi måtte jo kunne tilby gjestene våre et sted å sitte utendørs om sola skulle skinne den dagen. Det gjorde den imidlertid ikke, men sittekrokene våre har vi fått bruk for og vil få bruk for resten av sommeren. For meg er det iallefall veldig greit å slippe å se terassedeler utover plenen, og en glede å se at de nå er på plass der de skal være, og rekkverket likeså. Til husbondens lille hyllest skal det siest at han var så vis da han bygde terassen vår for 11 år siden, at han lagde disse terassekrokene våre i hele deler, slik at både gulvet og rekkverket enkelt kunne demonteres. Ingenting ble ødelagt og delene kunne settes på plass like hele året etter.




Her en kveld gikk jeg atter en liten rundtur i hagen og kikket litt. Minstegutten ville være med, og selv om det kanskje var i seneste laget for ham, han burde vel strengt tatt ligget med nesetippen under dyna på den tiden, måtte jeg jo la ham få være med mammaen sin og gå og se og lukte på blomstene. Kan synet av fine blomster og de deilige dufter gi ham gode øyeblikk og gyldne barndomsminner, så er vel ingenting bedre.
En av skjærsminbuskene i hagen blomstrer fremdeles med en del blomster i toppen. Da jeg bøyde en kvist for at gutten min skulle få kjenne den herlige duften, knakk kvisten likesågodt. Dermed ble den satt i et lite melkespann og plassert på bislaget. Et hyggelig syn som møter oss på vei inn og ut av huset.




























Austinrosen Eglantyne måtte jeg også vise den lille på hagevandringen vår. Er den ikke helt skjønn?





















Blomster er for meg alltid godt og gir meg noe positivt. Og spesielt når man kan gå med ei lita barnehånd i sin for å nyte dem. Det gir mening. Man kjenner seg rik.


Beste hilsner og alt godt ønskes dere fra Trine