Ei god stund ved kjøkkenøya

For en strålende morgen å våkne til! Jeg har fri og allerede klokken kvart på åtte i dag var alle tre ungene ute i hagen for å teste lillebrors nye radiostyrte fly! Like etter var det hyggelig å se skoleguttene mine sykle av sted til skolen for føste gang denne sesongen. Glade over å endelig kunne trille på selvdrevne hjul nedover bar asfalt.
Vårfølelsen er her, og det er flott å se vårlyset som strømmer inn i vårt nye kjøkken. Vi har fått et så mye lysere rom etter at vi fjernet veggen mellom kjøkken og spisestue, og får nå lys inn fra flere kanter. Narcissene som jeg kjøpte forrige helg står nå i fullt flor, og fyller faktisk hele rommet med godlukt.





Fredagsmorgenene er gode og avslappende morgener hvor jeg har mulighet til å nyte en god kopp te og ta en langsom frokost. Jeg fylte en kopp med god te og har nytt stunden med et rykende ferskt og vårfriskt Lev Landlig. Faktisk er det første gangen jeg sitter her på barkrakken ved kjøkkenøya vår og spiser et måltid. Langbordet vi skal ha her inne har kommet i hus, og fikk et malingsstrøk i går kveld, derfor passet det godt å ha ei øy å benke seg inntil. Og jammen er det sikkert på tide også. :-)

Jeg er kjempeglad for at vi valgte øy på kjøkkenet vårt. Den har fire store kolonialskuffer på hver side og to mindre, og rommer mye av nødvendighetene som må til i et kjøkken. Både baking og matlaging har blitt prøvd ut og fungerer kjempefint ved denne kjøkkenøya, og nå også det å sette seg ned med frokost og te. Jeg tror den skal bli kjempefin å sette frem mat og kaker til gjester på også, når vi kommer så langt at vi ber inn til kalas.





Denne koppen er ny. En rosa, og raus kopp som det går masse te i. Jeg fikk den av min kjære på morsdagen. Han vet at jeg er glad i slike store og romslige kopper til mine daglige doser te. :-)

Nå skal jeg benytte meg av arbeidslysten som vårlyset gir, og vaske ut byggeskitt fra glassverandaen. Det er godt å få "shinet" rommene etter all støvingen som har vært i forbindelse med husprosjektet. Fremdeles sages og hamres det i huset vårt, men det støves ikke i så stor skala som før. Det skal bli godt å kunne sette seg i en ren og ryddig glassveranda igjen. Den har vært god å ha som lagringsrom for pappesker med ting. Jeg tenker nok at lunsjen skal inntas der inne i dag. Det kommer nok et innlegg hvor dere får se både langbordet i kjøkken/allrom og glassveranda om ei stund. :-)

Koselig at du tittet innom bloggen min. Ønsker dere alle ei super helg!
Vårklem fra Trine

Kjøkkenglimt!

Jeg har holdt kortene om min nye kjøkken inntil brystet lenge nå. Men her kommer i hvertfall en liten sniktitt. Flere har ymtet frempå flere ganger om å få se, og det er koselig at noen viser interesse. :-) Det er dessverre ikke skikkelig ferdig enda, listverk mangler, ledninger henger og slenger, gardinger, samt en del av mine gamle skatter av ting og tang som er med og tilfører sjel i rommet. Det står stille på den fronten, da det er kjølerommet som har min manns fulle oppmerksomhet for tiden.

Men kjøkkenet vårt er nå i bruk, og har vært det noen uker nå. Og jeg er så fornøyd!!! Og glad!!! Og stolt!!! Og føler meg så heldig og priviligert!!!

De som kjenner til Lidhults kjøkken, ser at vårt kjøkken er sterkt inspirert av denne kjøkkenleverandøren. Vi falt for Lidhults måte å lage kjøkken på, hvor skroget synes godt mellom skuffer og skap. Slik var det jo fra gammelt av, og da har det lett for å falle i god jord hos oss. Det synes på bildet at vi er fremdeles i prosessen, og det er like greit synes jeg, for slik er det.

Jeg er kjempeglad for vitrineskapene vi har, hvor koselige gamle tekopper og søte glass kommer til syne, og ikke bare lukkes og gjemmes bak tette skap.

Noen få pastellfargede primulablomster i ei søt lita medisinflaske på kjøkkenbenken. Lite som skal til for å skape vårfølelse - og kjøkkenlykke!

Jeg måtte le da jeg leste på en blogg at denne vasken kalles for "bloggvasken". :-) Men du, så fornøyd jeg er med denne doble porselensvasken! Den er kjøpt på Ikea og kostet derfor ikke skjorta. Under har vi en romslig skuff under til søppppel. For en forskjell fra slik vi hadde det før!

Mitt vidunder av en kjøkkenvask er stor og med god dybde slik at om man har noen småting nedi den, synes det ikke lang lei. Og for ei som hadde propp med lenke for å tette vasken i den forrige oppvaskkummen, kjennes det helt flott å gi bunnen et lite trykk og så er vasken tett. Jeg er mektig glad for krana vi har fått også. Vi bestilte fra England fordi vi likte den så godt. Men da firmaet ikke ville sende til Norge, var vi mer enn heldige da mine engelske søskenbarn kunne motta krana og ta den med seg til oss bare dager etterpå.

I 90 graders nostalgisk stil med bølger og kuler og tohåndskran til varmt og kaldt vann, er denne krana av merket Franke ei kran jeg synes sto godt til den rektangulære vasken.

Søte perleblomster i potte er et must for meg hver eneste etterjulsvinter/vår. I bakgrunnen skimtes den gamle opprinnelige murveggen av håndbanket teglstein som kom til syne da vi rev bort eternittplatene som lå over. Vi elsker veggen som den er, rustikk og ganske ujevn, men skikkelig herlig kontrast til de lyse panelveggene ellers i rommet.

Er det et sted jeg for tiden oppholder meg mye når jeg er hjemme, så er det i dette kjøkkenet. Eller allrommet som vi ynder å kalle det. Det har blitt et oppholdsrom i mye større grad enn før, ja, virkelig husets hjerte slik man leser og hører om. Overgangen fra "kjøkken" på vaskerommet og å stå med oppvasken i utslagsvasken er stor, og jeg er så utrolig glad for dette kjøkkenet. Vi er i ferd med å få vårt drømmekjøkken!

Klem fra Trine

Sommerens buketter fra hagen

Jeg før har nevnt her på bloggen, at blomstene i hagen min gir meg masse glede. Det å dyrke frem disse nydelige vekstene, se det spirer og gror, så et lite frø og få ei plante av det, stelle og legge forholdene til rette for at de skal vokse og trives, la det bugne i bedene og ha så mye blomster at man med god samvittighet kan plukke buketter. Det gir meg mening. Og ekstra koselig er det å kunne glede andre ved å skjenke dem blomster fra egen hage.
Jeg har kikket litt på bukettene jeg laget og tok bilde av i fjorårets sesong, og synes det var godt å se blomsterynde nå i slutten av februar.

Det hele starter i begynnelsen av mai, da ble en blåveisbukett fra hagen satt i en av mine favorittmugger.






I den samme søte mugga kom en raus bukett hvitveis og lyste opp på stuebordet. Jeg må nok innrømme at hvitveisen ikke er plukket i egen hage, men i grøftekanten i nærmorådet vårt.

Kan nesten fornemme den gode vårduften fra disse.....

I juni springer mine første roser ut; nemlig pimpernellrosen Totenvikrosa. På et av vårens loppemarkeder kjøpte jeg denne vårgrønne vasen fra Stavangerflint, og de to passet godt sammen.

Denne buketten synes jeg selv ble herlig, da den strutter av høysommerblomster i friske farger. Det var koselig å kunne gi denne til ei kjær venninne da jeg var oppe hos henne på lunsj i sommer.

Pioner, pioner, pioner.... jeg elsker mine lyserosa Sarah Bernhard pioner! Et par-tre stykker av de store blomsterhodene, og man har en hel bukett. Stjerneskjerm er med og underbygger pionenes skjønnhet, uten å prange for mye og konkurrere om oppmerksomheten.

Bare noen stilker med nyseryllik, som er så søte og delikate i all sin enkelhet.

Det er ikke så mye som skal til for å skape deilig sommerstemning. Alt kjennes så sommerlig og godt når sola skinner inn gjennom stuevindet og lyser på de yndige blomstene som står i små vaser under pelargoniumen som strekker seg mot taket. Alle spiller de på samme lag med sine rosanyanser, ton i ton.

Denne sinkmugga krever noen blomster for å kunne fylles, noe pionene klarer uten problemer.

Et hageselskap med venner under epletrærne i august. Erteblomstene sørger for god duft til bordet, ellers brukte jeg både bergmynte, kapsler fra avblomstret valmue, ei sart rosa rose og eplekart for å lage et hyggelig bordpryd.

Det heter seg at det er bedre å gi enn å få, og det opplevde jeg virkelig da jeg gav bort denne sommerbuketten til naboen fordi hun hadde hjulpet oss med katten vår. Oi, så glad hun ble, hun synes den var så fin. Klart man blir kjempeglad selv når man får glede noen slik. :-)

Den hvite store mugga mi er jeg glad i, og den blir ikke mindre herlig med en nydelig bukett lyserosa roser fra rosebusken Martin Frobisher i. Disse kanadiske rosene blomstret i rikt monn utover sensommeren. Jeg måtte grave opp buskene mine når gravemaskinen krevde området, og er spent på om de overlever den dårlige og provisoriske plassen jeg gav dem. Dette er jo generelt svært hardføre og robuste roser, men om det skulle gå galt etter den strenge vinteren, skal de erstattes, for denne rosa må jeg ha i hagen fremover.

I september ville jeg ha skikkelig duftorgie og fargesprakende blikkfang på bordet, og erteblomstene jeg sådde i vår kunne plukkes til en god bukett og lyse opp i vasen av fattigmannssølv.

Masse gode sommergleder har jeg fått ved å ha en hage og dyrke blomster jeg synes er vakre. Gleder meg til den nye sesongen, der nye små og store buketter skal finne veien inn i stua, for ikke å snakke om nye vandringer rundt i hagen med saks i hånd for å plukke inn små blomstergleder man kan sjenke noen man setter pris på.

Klem fra Trine

Vinterlun pause

En herlig søndag formiddag, sola skinner på senvinteren og naturen stråler. Kjenner jeg skal prioritere en liten tur ut på ski med ungene i dag. Jeg er glad for at vi skriver februar, sola begynner såvidt å varme i fjeset, og vi har hatt dagesvis med nydelig vintervær igjen.
Innendørs her på Godager bygges det og ordens det massevis hele tiden, men jeg har noen hjørner her og der som jeg av og til rusker litt opp i og prøver å lage behagelige og trivelige, midt i alt byggerotet. I stuekroken er det lunt og vinterlig, og akkurat som på soverommet liker jeg å bruke saueskinn her også.

Innimellom jobbing i huset, er det godt å ta seg små pauser. Sette frem noen av mine hjemmelagde coockies, tenne noen telys og ta seg en kopp med te.

Glassflasker, fattigmannssølv, smijern og lerkekongler på et gammelt, arvet fat er for tiden bordets blikkfang.

Linputa i sofaen var julegave til meg selv i år. Jeg gjør det hvert år, kjøper en liten ting til Trine fra Fredrikke (navnet mitt er jo Trine Fredrikke). Puta er kjempesøt med ei yndig lita jente med en kurv full av blomster. Den blomstrete puta ved siden av har samme nydelige lillanyanser og de to passer godt sammen. Den har jeg fått av ei venninne til bursdagen min, kjøpt i New York. Koselig!

Over sofaen henger hylla med kongler, hjemmelagd hjerte av kvister og telysglass.

Et nytt og mykt fuskepledd fant også veien hit til jul og myker opp puffen (men jeg innrømme at det ble fjernet fort igjen, jeg vil vente til det meste av støvjobbene er gjort).





En av mine store, gode tekopper har kommet på bordet og nå skal det bli godt med en kopp med chaite. I den gamle rundovnen i stua spraker ilden og varmer godt. Alt ligger til rette for litt kos før man gyver på igjen.
Vel, slik var det iallefall da jeg tok disse bildene for et par uker siden. Nå, ser ting litt annerledes ut.....






I mellomtiden har vi kommet lengre med gulvene i huset. Parketten har blitt revet av, slanger til vannbåren varme har blitt lagt i gulvene og flunka nytt furugulv har blitt lagt. Og så det aller verste; malingen av bengalakk! Det lukter helt forferdelig, river i halsen! Vi har flyttet ut hele fire ganger til svigermor mens vi har malt gulv etter gulv. Men nå er alle sammen malt fire strøk, og vi kan bo hjemme igjen. Hardere og blankere en oxan gulvmaling blir bengalakk på gulv. Vi er så fornøyde med resultatene. Og hvordan det ser ut i stua i skrivende stund, ser du på bildet under. Over helga kommer listene, og så skal møblene og rundovnen på plass igjen. Det begynner å gå seg til for oss her nå, både på stue og kjøkken, og jeg skal nok komme med flere bilder etterhvert. :-)

Strålende vinterklem fra Trine

Soveromsfryd

I disse bygge- og oppussingstider er det koselig å prøve å gjøre det litt hyggelig i huset der man har muligheten til det. Soverommet er en av få steder i huset som ikke er berørt av husforandringene, ingen pappesker stappfulle med ting, ingen midlertidig omplassering av møbler. Her er ting som det pleier, et hyggelig og svalt rom (og som kanskje har nok med sitt eget rot?) Jeg har nesten ingen steder og sette potteplantene mine om dagen, og det er nesten synd at jeg ikke tenkte på å sette ei plante på nattbordet mitt før. Men nå står den iallefall der, den søte grønne planta med de tykke, fine, marmorerte bladene, sikkert derav navnet Marmor Lanterne.



Ute er det helt utrolig nydelig og vintervakkert og det inspirerer til lunhet. Ved å tilføre litt kontraster i brun- og grånyanser synes jeg nattbordet blir trivelig. Saueskinnsfellen på gulvet ble kjøpt i romjulen, og denne grå synes jeg gled godt inn her. På det lille skiltet som henger på skuffeknotten står det "Chambre" (soverom på fransk). Det ble kjøpt i Frankrike, Antibes da vi var i der for snart tre år siden.






Jeg har fått skikkelig sansen for å tilføre hjemmet lunhet og vinterstemning gjennom å bruke skinn, ull og (fuske)pels. Å forlate ei varm dyne tidlig om morgenen er ikke alltid like moro, men det første steget ut av senga når nakne føtter settes rett på saueskinnsfellen, er en myk og god måte å starte dagen på.





I helga var mannen min og jeg på kjærestetur i Tallinn, Estland. En vakker by fra Middelalderen hvor vi trivdes veldig godt. En av tingene jeg kjøpte med meg hjem var disse fine, håndstrikkede sokkene i lys saueull. Gode til kalde vinterføtter i januar!





Utsikten i dag tidlig fra soveromsvinduet. Den mellomste sønnen gikk så trøstig i vei på ski til skolen over jordet. Jeg stod i vinduet og så etter ham og smilte for meg selv. Han var så grom der han gikk. :-)




Ha ei riktig god helg alle sammen. Nyt vinterdagene med rim, frost, snø, kulde og sol i skjønn forening. Man må bare stoppe opp og nyte synet.
Klem Trine

Knotter og kjøkkenhåndtak

Jippi, i dag har jeg vært og hentet ei spennende pakke på posten. Pakka inneholdt knotter og håndtak til det nye kjøkkenet vårt, og spenningen var derfor stor da jeg sprettet opp pakken og fikk ta de nye knottene og håndtakene i nærmere øyesyn.
Det er ikke hverdagskost å bytte kjøkken akkurat, vi har faktisk ventet i 15 år. Helt fra vi kjøpte det gamle sveitserhuset vårt har vi visst at vi skulle bytte ut det eldre Noremakjøkkenet med et mer tidsriktig heltrekjøkken. Og nå gjør vi ting ordentlig, så ordentlig vi kan.






Vi hadde lyst på såkalte skålhåndtak til alle skuffene våre, og knotter til skapdørene. Og vi ville at de skulle være av et skikkelig materiale, som støpejern. De måtte være ekstra forseggjorte, og ikke helt slike som man ser i de tusen hjem. Vi startet med å søke på nettet og besøke byggevarekjedene i distriktet vårt. Jeg fant et par fine håndtak, men de var dyre og jeg fant ingen knotter som passet til. Ganske fort startet nettsøkene våre å bevege seg utenfor landets grenser. Resultatet fikk vi altså i dag! Disse kjøkkenhåndtakene og knottene likte både husbonden og jeg godt, og jeg gleder meg til de skal monteres på skapdører og skuffer!





De minner om gode gamle nostalgiske skålhåndtak, nesten helt like noen som sitter på en gammel skuff som vi bruker ute på terrassen om sommeren.

Hele veien fra USA kommer de....

Det jobbes for tiden med å ferdigstille kjøkkenet og det blir litt mer ferdig dag for dag. Nå om dagen håndmales innredningen, og skuffefronter er i ferd med å komme på plass. På bildet ser du deler av konfyromrammingen. De smale skapene får snart glassdører med sprosser, og i bakgrunnen skimtes husets opprinnelige faspanel.

Kjøkkenklem fra Trine