Krans og andre hagegleder

Dagene byr fremdeles på gnistrende vakre høstdager, hvor fargene virker så skarpe og kontrastfylte. Atter en gang har jeg vært en tur ute i hagen og knipset litt. Det er noe med å feste det som betar meg til kameralinsa og fange øyeblikket akkurat der og da. Jeg har liksom fått et behov for å forevige det vakre som skjer i hagen. Spørs nok om det er bloggingen som har noe av skylda for det...

Som dette prydepletreet for eksempel. Det er et ungt Malus Kobendza plantet i for fire år siden. Om våren springer blomsterknoppene ut i ganske sterkt rosa blomster, og om høsten får det mørke røde små prydepler - i tillegg til bladverkets nydelige høstfarger.










Denne høye grasiøse skjønnheten er en Verbena bonariansis. Den strekker seg nesten halvannen meter over bakken og får plass nesten overalt, ettersom veksten er såpass spinkel. Klimaet her i Norge er dessverre litt for kaldt for at den kan overvintre (for det er egentlig en staude), men det hindrer meg ikke for å bruke den som ettårig. I bakgrunnen sees en vanlig malurt.







Jeg ble så inspirert av kransen som Helen hadde laget, så jeg plukket inn en god del av malurten min ,og satte meg ned og laget en krans av malurt. Ytterdøren trengte absolutt fornyelse, for det var så sommerlig med den rosekransen som hang der fra før.

Denne lille tua med Stjerneskjerm (astrantia major) har vært klippet ned på sensommeren, men reist seg på ny - og er faktisk vakrere enn noensinne. I ukesvis har den stått slik, så denne gangen synes jeg den var fortjent til å bli beundret og foreviget.

En anne staude som virkelig er en flott høststaude er denne vakre vinterastersen (Chrystantemum rubellum). Den er ny i hagen min, og sammen med oktoberbergknappen i bakgrunnen er den et fint syn nå om høsten.

I en kurv utendørs står en pelaronium med broket bladverk, slikt som jeg liker så godt.

Den blomstrer fremdeles tappert - selv etter et par frostnetter som har vært. Nå skal den inn for å overvintres til neste år.
Midtsommers blir blomstene litt for mørke rosa til at jeg er helt fortapt i den, da står sartere rosanyanser høyere i kurs for min del, men nå om høsten synes jeg den er flott.
Om noen vet navnet på denne pelargoniaen, vil jeg gjerne høre.

En av de store hagegledene for meg, er å kunne gå ut i hagen og klippe meg en bukett som jeg tar med inn og pynter opp innendørs med. Særlig nå som man ikke tilbringer så mye tid ute i hagen, er dette kjærkomment. Det å dyrke frem blomster så det monner ute i hagen, slik at man raust kan gå og forsyne seg av dem, og skape kos og hygge innendørs også - ja, det er en av mine hagefilosofier!






Denne består av malurt, helicrysum petiolare (jeg husker ikke det norske navnet) og selvdyrket hvit øvemunn. Det grå bladverket på helicrysum står ekstra godt mot hvite blomster, og er en må-ha plante i min største krukke på terrassen hvert år for meg.


Så gjenstår bare å ønske dere ei skikkelig god helg! Klem fra Trine