Omveltninger på gang

Slik så det ut hos oss for noen få uker siden. Jeg har tidligere ytret min begeistring over sommerlivet jeg har hatt i sommer til nå. Fremdeles er det sommer om vi kikker på kalenderen, men jeg må nok innrømme at i løpet av denne første skoleuka har høstfølelsen kommet snikende. Selv om det ikke er lenger enn fem dager siden at jeg koste meg på stranda og badet i Mjøsa, så man skal da aldri si aldri...
Jeg avsluttet sist innlegg med å røpe at vi holder på med noe her på Godager om dagen, og jeg erkjenner at det gode liv nå er over her hos oss. For denne sesongen da.







For når man tillater at slike store monstre får komme inn gjennom porten (ja, det var bare såvidt at det gikk også...), så må man bare ta konsekvensene for det den steller i stand.

Den første spede skrapingen på gårdsplassen gjorde ikke allverden, kanskje. Men etterhvert som den store grabben fortsatte både med skraping og snart graving, så ble det raskt unntakstilstand mellom hus og uthus.

Slik så det ut etter at gravemaskinen hadde holdt på ei lita sutnd. Deler av rekkverket vårt på terrassen måtte demonteres, men heldigvis hadde min forutseende mann laget det slik at det kunne fjernes bit for bit ved behov. Nå ble det virkelig bruk for slik forutseenhet. Selv om det slettes ikke kjentes særlig godt å fjerne det fine rekkverket vårt.
MEN, det er jo en grunn til at vi gjør dette da. Nå er vi nemlig i gang med å bygge ut kjøkkenet vårt litt, slik at det blir et lite utbygg i gavelen på huset vårt. Det blir på høyde med husets føste etasje med flatt tak og rekkverk slik at den danner en balkong til gutterommet oppe. I tillegg utbedrer vi kjelleren vår, slik at vi får en mye bedre kjeller. Det er i korte trekk vårt "lille" prosjekt.








Det svelges en del kameler når gravemaskinen kjører over plenen, etterlater seg spor som hauger med jord og stein og hompete plen etter hjulsporene. Når man må grave opp en del av sine kjære planter for at monsteret skal grave der, og man ser terrassestolpenee står på en snei... Det er ikke så veldig hyggelig akkurat, men man må jo bare prøve å tenke på resultatet. Vi er overbevist om at dette blir bra tilslutt! :-)







Det er vel i slike perioder med uorden og kaos at man får testet seg om man klarer å glede seg over de små ting. Det å se sine selvsådde Verbena Bonariensis rave høyreiste på tynne stilker med vakker blålilla skjermblomst over rekkverket (deler som fremdeles står ordentlig og pent).

Det å se og kjenne den fantastiske duften av erteblomstene hver gang man går forbi...

....og dessuten plukke inn en bukett som står og dufter på kjøkkenet akkurat nå, og nyte synet av den herlige fargeblandingen. Det er noe med de små ting her i livet...de fortjener oppmerksomhet, og ekstra særlig viktig tenker jeg det er å glede seg over dem i slike kaostider vi har rundt oss nå. Så gleder jeg meg atter til våren og en ny sesong i hagen hvor vi skal brette opp ermene og skape det hyggelig rundt oss igjen der det har blitt rotet til. I vinter blir det nok å gjøre innendørs med å lage et nytt, stort kjøkken. Et skikkelig allrom. Spennende tider, ja.




Klem Trine